Hjelpepleieren kjenner klumpen i magen da hun kjører inn på gårdsplassen.  Klokka på dashbordet forteller henne det hun vet så alt for godt. Den er 12.00 på formiddagen. 
Den gamle mannen som venter der inne har ventet lenge.  Han har antakelig vært våken siden før klokka 7, og ventet på henne. Ventet på at hun skal komme å hjelpe han ut av senga, stelle han og kle på han så han får begynt dagen. Han er vant til å komme seg opp om morgenen, være i aktivitet. I hans liv var det å ligge å dra seg langt ut over formiddagen synonymt med latskap og udugelighet.   Nå har han selv blitt tvunget til å bli liggende til klokka 12., tvunget til å se på seg selv som lat og udugelig.  
Han skal ikke så mye den gamle.  Det er ikke så mye som venter. Avisen og kaffekoppen – og mange timer med nesa i en bok eller sovende foran TV-skjermen.  Han klarer ikke så mye lenger.  Kanskje er han udugelig til det meste. Men han liker å ha følelsen av at han fremdeles er med i samfunnsmaskineriet.  Opp om morgenen, på med skoa, lese avisen, kommentere nyhetene for seg selv eller de som er til stede. Føle at han fremdeles har et liv. Ikke bare ligge i en seng og vente, vente på at klokka skal snirkle seg sakte en time til, vente på hjemmetjenesten, vente på døden….
Det står allerede en bil på gårdsplassen. Den gamle har besøk.  Klumpen i magen blir større.  Skuldermusklene spennes.  Håper det ikke har skjedd noe med den gamle mannen. Et fall fordi hun var så sen, og han bestemte å stå opp alene til tross for armer og ben som ikke fungerer som de skal. 
De som har kommet seg inn har hatt nøkkel, så det er nok pårørende. Barn, svigerbarn eller barnebarn.  Det er lørdag, og et formiddagsbesøk til den gamle er jo ikke så rart.  Men den gamle har nok ikke likt å ta i mot sine besøkende i senga ustelt og med våt bleie.  Hun kan forstå hvor nedverdigende det må være for en som alltid har fremstått som høvdingen, Pater Familias.
Bebreidelsene hagler, fra den gamle, fra de pårørende.  Nok en gang får hun høre hvor udugelig hun er i jobben sin.  Komme for å få opp folk klokka 12 på formiddagen, eier hun ikke skam? Nok en gang får hun høre hvor inkompetent og dårlig  kommunens hjemmetjenester og eldreomsorg er.  Han tordner fra senga.  Bebreidelsene fra pårørende hagler fra hun kommer inn døra, gjennom gangen, inn på soverommet.  Hun hører den høylytte samtalen inne i stuen da hun følger den gamle på badet.  Da han endelig er ferdig stelt, har fått på seg klærne og kan ta plass i  godstolen inne i stua hos gjestene  er klokka nærmere 13, og gjestene titter stjålent bort på veggklokka. De må snart videre. De har flere avtaler på programmet denne lørdagsformiddagen.
Helsefagarbeideren kjenner tårene renner nedover kinnene da hun kjører videre.  
Det føles så urettferdig og få kjeft for udugelighet og inkompetanse.  Det er ikke hun som er udugelig. Det er ikke hun som er inkompetent.  Det er ikke hun som har bestemt at de skal være færre pleier på skiftet i helgene enn ellers.  Hun vet at de som skal motta tjenester, har akkurat de samme behovene for mat, stell og pleie i helgene som resten av uka. Hun vet at det tar akkurat like lang tid i helga som resten av uka. Hun har liten forståelse for at de som bestemmer, har valgt helgetillegget i hjemmetjenesten som salderingspost.  Færre på jobb i helgene, vil si færre kroner utbetalt i helgetillegg og lønn. Det gjør seg muligens bra på Power-.point  presentasjonene til ledelsen, men i virkelighetens verden virker det bare dumt.
Samtidig som de ble færre på jobb i helgene fikk de ny turnus. Nå arbeider de annenhver helg mot tredje hver før.  Tredje hver helg har i mange år vært standarden i helsesektoren, en rettesnor, fasiten. Men har aldri blitt lov, eller avtalefestet.  Nå ser man oftere og oftere bruk av annenhver helg.  Det har “oppmykningen” av Arbeidsmiljøloven sørget for.

Noen betaler prisen for effektiviseringen og kostnadsreduksjonen i pleie og omsorgssektoren.  
 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen ser ikke skogen for bare trær, sier et gammelt ordspråk.  Men noen ser ikke hvert enkelt tre men bare en skog.  Jeg er en slik som ser på en skog som en samling enkeltstående trær.  

Jeg forstår at jeg er litt vel filosofisk nå, og i tillegg har jeg tatt et lite glass rødvin, men jeg skal prøve å forklare hva jeg mener.  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En leder jeg kjenner snakker alltid om at han skal opp i helikopteret når han skal fortelle eller belære meg om hvordan ting henger sammen, vise meg det store bildet.  Enkelte ganger lurer jeg på om han svever så høyt i det helikopteret at lufta begynner å bli litt tynn. Jeg har hørt det kan føre til høydesyke med symptomer som synsforstyrrelser og forvirring.  
Vel nok om det.  Det er ikke denne lederen innlegget mitt skal handle om.  Men kanskje andre ledere.
Når man sitter der oppe i helikopteret vil skogen fremstå som en grønn, sammenhengende tett masse, nesten som en gressplen.  Når jeg studerer skogen nedenfra, fra den mosekledde skogbunnen, ser jeg alle trærne. En bjørk, ei furu og fem grantrær.  Jeg ser at noen har tette greiner, andre er mer glisne. Noen full av brune tørre kvister, det er bare de øverste greinene helt oppe i trekrona som er grønn.  Noen er krokete, noen skjeve, og noen har falt over ende og ligger halvveis nede på skogbunnen.

Hvem kan best forklare hva skogen er? 
Jeg nede på skogbunnen, inne mellom trærne – eller lederen høyt der oppe i helikopteret?

Det nærmer seg jul, og i denne søte førjulstid vil jeg kunne komme til å skrive litt om høytiden som ligger foran oss.  Jeg vil derfor advare leserne mine på forhånd.  Det kan hende at disse innleggene vil kunne inneholde spor av Gud og Jesus – og muligens en liten nisse på lasset.  
Jeg vet jo at det finnes noen sarte sjeler der ute som ikke tåler slikt.

Jeg mener ikke å være forkynnende.  Men bakgrunnen for at vi feirer jul er at noen mener at det ble født en liten gutt som fikk navnet Jesus i en stall i en by som heter Betlehem for sånt ca 2017 år siden. Siden jeg tror på den storryen, så er den liksom bakgrunnen for min julefeiring.Og selv om jeg ikke renner ned dørene i distriktets kirker i tide og utide, så håper jeg og få tid til å besøke en kirke eller to i denne søte førjulstid og i selve jula.  Det gir meg ro i sjelen, og det kan trengs i en hektisk førjulstid. Kanskje kommer jeg til å dele slike opplevelser med dere.  

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tror ikke det vil støte noen av mine lesere med annen kulturbakgrunn.
De menneskene fra andre kulturer som jeg har i omgangskretsen reagerer ikke på at jeg snubler innom en kirke en gang i blant.  

Julaften skal jeg tilbringe på jobb sammen med min unge muslimske kollega.  Der skal vi forhåpentligvis ha tid til å sitte på vaktrommet. Hun med hijab og jeg med nisselue.  Jeg skal spise min fjordland ribbe, og hun får vel sin kalkun, pinnekjøtt  eller torsk. (Valgfritt)  og så skal vi pakke opp pakkene de andre har lagt under treet og se hva som skjer hvis noen har glemt seg og pakket inn en marsipangris til min unge kollega (Standard julegave til vakta)

Så håper jeg at jeg ikke mister for mange lesere i løpet av årets siste måneder, men jeg kan dessverre ikke love dere en blogg fri for Jesus, Gud, engler og nisser…

.

Jeg skulle bare en liten tur rundt kvartalet med en tissetrengt  Kjøter.  Det burde være en overkommelig ekspedisjon.  Jeg hadde tatt mine forholdsregler, og tatt på piggstøvlene mine.
Men isen dro av gårde med føttene mine, og jeg satte meg fort og hardt ned på rompa.  
Godt polstra tenkte jeg, krabbet meg opp igjen, børstet av meg snøen og gikk litt forslått hjem.

Det var på tirsdag.  I dag er det fredag. Nedre del av ryggen er like vond.  Jeg nevnte det for legen min da jeg var innom for å få noe for forkjølelsen som herjer i resten av kroppen.
Han klemte og undersøkte og konkluderte med at halebenet nok hadde fått en brist eller et lite brudd.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da jeg var nyutdannet radiograf klarte to erfarne radiografer å lure meg til å tro at man kurerte halebensbrudd med å fylle endetarmen med gips og gi pasienten stomi (pose på magen) til halebenet hadde grodd.  De hadde moro av det i lang tid, og historien blir fremdeles dratt frem i lystige lag.
Nå vet jeg bedre.  De aller aller fleste halebensbrudd gror helt greit av seg selv.  Det tar bare litt tid, opp til flere måneder kunne fastlegen fortelle meg.  

Så nå har jeg god grunn til å være “pain in the ass” i hele vinter.

I et samfunn som konstant skriker etter effektivisering og kostnadskutt er det klart at gamle og pleietrengende mennesker gir kommuneadministrasjon og politikere hodepine.  Hvordan få til en mest mulig kostnadseffektiv eldreomsorg?

Arnfinn Nesset var forut for sin tid. 
Han kuttet liggetiden ved Orkdal sjuke- og aldersheim betydelig for mange beboere, og han fikk derved en raskere gjennomstrømming og mer effektiv bruk av sykehjemsplassene.
For dere som ikke er like gamle som meg, og som kanskje ikke husker Arnfinn Nesset så var han sykehjemsbestyrer ved Orkdal Sjuke- og aldersheim, og ble dømt for å ha tatt livet av 22 beboere i løpet av en fireårs periode.  Nesset brukte Curacit.  
Curacit sprøytet rett inn i årene forårsaker kvelningsdød, fordi ånde-drettsmusklene lammes.Virkningen starter etter 10-15 sekunder, og giften når en maksimal effekt etter 30-90 sekunder. Da stanser pusten. Lammelsen kommer så brått at man ikke rekker å be om hjelp.

Når kommunalsjefer og lokalpolitikere ikke anbefaler Nesset-metoden i sine forsøk på å effektivisere eldreomsorgen og sikre økt gjennomstrømming ved institusjonene, kommer nok det av at Nesset-metoden har en bivirkning.  Arnfinn Nesset ble dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring.  For fremadstormende kommunalsjefer og lokalpolitikere kan en slik dom fremstå som noe hemmende for karrieren, og derfor letes det etter andre og helst mer effektive metoder.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En annen måte er å satse på hjemmebaserte tjenester.
Under tanken “Alle eldre ønsker å bli boende i eget hjem”:  høres jo dette både fint og flott ut.  Og selvsagt har ideen sin rot i virkeligheten.  Alle mennesker ønsker vel å bli boende i hjemmet sitt livet ut.  Det er like selvfølgelig som at alle mennesker ønsker å forbli friske og raske.  Men vi som har levd en stund vet at livet ikke alltid blir slik vi ønsker.  
Når eldre pleietrengende blir boende i eget hjem, og hjemmetjenesten kommer på snarvisitt 1, 3 eller 8  ganger i døgnet, så er den gamle overlatt uten tilsyn fra hjelpeapparatet i største deler av døgnet.  Er man så heldig å ha en ektefelle eller partner/ samboer som fungerer bedre, så er det denne partneren / ektefellen som får hovedtyngden av pleiebelastningen.   Effektivt for kommunen.  Man sliter ut to personer for prisen av en.
Bor man alene blir dagene lange og man kjedes til døde uten impulser fra omverdenen.
I enkelte tilfeller tror jeg Nesset-metoden var mer barmhjertig.

Jeg har arbeidet i helsesektoren i en årrekke, og jeg har sett en utvikling jeg ikke liker. 
Hvor har det blitt av “I trygge hender”  “Det skal skinne av eldreomsorgen” og “Pasienten i sentrum”?  Mottoer og mål vi strakk oss mot.  
Nå heter det “Godt nok”, “Forsvarlige tjenester”.  og “lavest effektive omsorgsnivå”

Ikke alt i samfunnet bør måles i kroner og ører. Verdigheten til våre eldre er en slik ting.  Er en mest mulig kostnadseffektiv eldreomsorg som så vidt holder seg over målet til forsvarlighet det vi ønsker å tilby de som skapte vellfersstaten, og la grunnlaget for at Norge er en av verdens beste land og bo i?

I dag kom vinteren og den første snøen her på våre kanter. Og med snø og kulde kommer uunngåelig den tiden jeg hater mest. Den glatte tiden.
Tiden da jeg stotrer meg frem livredd for å ramle.  Som ei gammel kjerring tusler jeg av gårde med hver eneste muskel i helspenn. Jeg vil ikke ramle! 
Jeg har ramlet mye opp gjennom årene.  
Jeg knakk høyere albue en gang jeg kom ut i fra fysioterapeuten.  Jeg var gravid og gikk til fysioterapeut for å forebygge bekkenløsning.  Hopende glad over at rygg og bekken var bedre etter en times behandling glemte jeg siste trappetrinn og gikk på trynet i asfalten. Instinktivt verget jeg magen og babyen med armen, og resultatet ble et brudd i albuen. 
Noen år senere tok jeg med meg ungene og dro på ferie til Sørlandet. Første natta ble tilbragt i ei campinghytte ved Risør.  På morgenen skulle jeg og ungene gå ned til stranden og kanskje ta et morgenbad hvis noen orket. Men jeg snublet i en stein på en asfaltert rullestolsti og falt så lang jeg var. 
Resultat: Venstre albue ute av ledd, og selvsagt et brudd i den albuen også.
Så tok jeg høyere albue en gang til noen år senere enn det. Jeg snublet i en fortauskant, og fikk et nytt brudd i høyere albue.  
Det har vært mange fortauskanter.  Det har vært mange fall i de.  Men da uten større skader enn noen lette forstuelser og noen blåmerker.
Det mest alvorlige skaden og det fallet med mest konsekvenser så langt var stjernefallet for 4 år siden.
En liten flekk våt leire på en sti i parken, og vips lå jeg og sprellet.
Resultat knusninger av leggbenet øverst ved kneet, i alt 11 bruddlinjer.  Det måtte tre plater, to skruer og en hel haug med pinner til for å skru det sånn noenlunde sammen.  Og jeg som bare skulle en liten tur ut med Kjøteren, kom ikke hjem før jeg hadde tilbragt en uke på sykehuset og to uker på rehabilitering.

Så i dag har jeg stort sett holdt meg inne.  
Men en masete Kjøter gjorde at jeg hentet piggstøvlene i kjelleren og tok en liten runde ute i nabolaget med Kjøteren.  
Da skjedde det som ikke skulle skje.. Jeg lå der på ryggkulen med bena opp og hue ned.. Jeg kom meg opp og kjente langsomt etter mens jeg børstet av meg snøen.  Høyere albu virket ok.  Venstre albue likeså.  Kneet fikk en liten smell, men også det virker ok.  Jeg pustet lettet ut.
Det eneste som har fått en ordentlig smell denne gangen er halebenet, og jeg kjenner den smellen godt.  Men halebenet er ganske godt polstret på ei diger dundre på over hundre – så dette blir nok bedre om en dag eller tre uten noen ydmykende tur til legevakt, røntgen og ortopeder.

Fra privat konsulentbyrå til radikal revolusjon i løpet av en times busstur.  
Noen ganger er hverdagen min full av kontraster.  I dag var en slik dag.

Noe av det mest spennende jeg er med på som tillitsvalgt er rekrutteringer.  Og da spesielt rekruteringer til de store og tunge lederstillingene.  Jeg har vært heldig og få vært med på ganske mange etter hvert, og liker den utfordringen godt.
I dag har jeg brukt formiddagen i Oslo hos Habberstad Rekruttering og vært med i prosessen med å finne nok en toppleder til foretaket.  
I flere timer satt jeg i en moderne bygning i glass og mur og intervjuet kandidater sammen med representanter fra foretaket og fra det private rekrutteringsfirma, (eller konsulentbyrå som noen velger å kalle det.)  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

bilde lånt av google

Etterpå var det å haste til bussen og komme seg raskest mulig hjem til Hønebyen.
Der ventet et møte i Rødt, og et foredrag med prof. emeritus i historie Åsmund Egge om oktober-revolusjonen, 100 år etterpå, og temaet Hva kan vi lære?
For de av dere som ikke er helt bevandret i historien fra tidlig på 1900 tallet, så er oktober-revolusjonen det vi lærte om på skolen som  “Den russiske revolusjon”.   

bilde lånt fra google

Konsulentbasert rekrutering og radikal revolusjon.  
Det gjelder å ha fokus på rett tema på rett sted. Men ingen skal komme å si at hverdagen min ikke har et vidt spenn og mange kontraster.

I natt har jeg sovet på sofaen i stua. Jeg kom meg liksom aldri i seng.
Kveldsvakta i går sluttet klokka 23.00.  Så ble jeg sittende litt på jobb, ventet på en mail som en skulle sende med innspill til et møte i dag.  Mens jeg ventet sendte jeg er par mail, og svarte på noen forespørsler..
Da jeg satte meg i bilen blinket bensinlampa og jeg måtte nedom Esso og fylle tanken – og kjøpe en baconpølse med brød samtidig. De hadde grøt til middag hjemme, og jeg er ikke så glad i grøt så oppvarmet grøt fristet ikke. Ikke hadde jeg spist siden brunsj for 12 timer siden, så noe mat måtte jeg ha.

Kikka på klokka da jeg parkerte foran inngangsdøra.  Den var 00.40.  Det lyste fremdeles i stua. Bra. Da hadde ikke Gamle Gubben Grå lagt seg.
La meg på sofaen og snakket med Gamle Gubben Grå om dagens hendelser.  
Klokka fortsatte å tikke.
Da jeg endelig sluttet og prate, og Gamle Gubben Grå slukket lysene og bega seg mot bad og soverom, ble jeg bare liggende rolig der under pelspleddet.  Det var så godt å hvile kroppen litt. Jeg hadde arbeidet kveldsvakt også lørdagskvelden, og klokka var nærmere to den kvelden og før hodet traff puta.  Så var jeg oppe igjen før 09.00.  Tok en lang tur med hunden, hadde brunsj, og var en tur ute hos Høvdingen og feiret farsdag før det på ny var på tide å dra på jobb.
Så jeg sovnet der på sofaen, og tuslet aldri inn på soverommet etter Gamle Gubben Grå.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg hørte bestefarsklokka i gangen slå tre slag.
Jeg vurderte å finne senga.  Men jeg lå i grunn greit , og duppet av igjen, 
Våknet stiv og støl.  Det vonde kneet verket. Sofaen er litt kortere enn meg., så jeg får ikke retta ut kneet.   På tide å krabbe til sengs.  
Men da hører jeg hva som vekte meg.
Alarmen på mobilen til Yngste Sønn.  Og ikke før har jeg registrert den lyden og begynt å analysere hva det vil si før jeg også hører at vekkerklokka ringer inne på soverommet. Klokka er 05.30. En ny dag har startet. Det er på tide å stå opp.

Nå er klokka snart 9.00. Det er frokost og dagen andre tekopp.
Jeg har fått opp Yngste Sønn.  Det holder ikke alltid kun med alarmen på vekkerklokka.  Så har jeg skrapet bilvinduene frie for is før jeg kjørte Yngste Sønn på jobb.  De er vel rundt 15 km hver vei på rim-frosne veier  og fremdeles med slitte sommerdekk.  
På veien hjem kjørte jeg innom Kiwi og handlet matvarene som trengs.  Godt å ha det unnagjort.

Snart må jeg hoppe i dusjen. Og skifte. De klærne jeg har på meg, har jeg jo sovet i. 
Om en time bør jeg snart sitte på bussen til Oslo.  Foretaket jeg arbeider ved skal ansette en ny direktør, og jeg skal inn til rekrutteringsfirmaet som har fått oppdraget å være med på intervjuene.  Spennende.  
Vet ikke helt når jeg er ferdig i Oslo.  Mulig rundt 18.00. Håper før.  For jeg skulle så gjerne ha vært med bussen klokka 18.00 fra Oslo. 

Rekker jeg det, så er jeg i Hønefoss litt over 19.00, eller nærmere 19.30.  
Da rekker jeg det åpne møtet til Rødt. Det skal  komme en historieprofessor og snakke om den russiske revolusjon og tsarens fall. Det er jo100 år siden i disse dager.
Sånt synes jeg er utrolig interessant, og jeg trenger litt oppfrisking av historiekunnskapene mine om emnet.  Har bedt med meg Gamle Gubben Grå, han er enda mer historieinteressert enn meg..

Etter møtet må jeg innom jobben.
Det har kommet et budsjettnotat til budsjettprosessen som jeg må levere innspill på innen i morgen.  Jeg orket ikke lese det i natt før jeg dro hjem.

Livet jeg elsker går i hundre, og jeg elsker det.
Men jeg er sliten. Noen ganger svimmel og i går hadde jeg en dundrende hodepine nesten hele dagen.
Jeg vet jeg er på god vei til å bli en av de uunværlige på kirkegården.  

Men nå slår bestefar-klokka 09.00. Det er på tide å hoppe i dusjen.  Mon tro hva jeg skal ha på meg i dag… Jeg skal jo både være formell og fin til intervjuene og rød og radikal til møtet i Rødt….

Nå er den der snart. den fine tida. Førjulstida.
La oss senke skuldrene, prøve å unngå julestresset og nyte den hyggelige førjulstiden.
Gå på julemarked, titte i bodene og på bordene. Drikke gløgg og spise pepperkaker.

Bildet over tok jeg i Spikersuppa i Oslo i november i fjor.  Jeg skulle haste forbi på vei fra et møte til bussen hjem og nye møter, avtaler, arbeidsoppgaver.
Men jeg ble tiltrukket av pariserhjulet.  Jeg har alltid syntes det er noe magnetisk med pariserhjul. Et glimt fra barndommens eventyr.  Jeg senket skuldrene. Hørte på julemusikken og tittet i bodene. Kjørte ikke pariserhjulet. Da må man være to.  Hadde planerom å ta med meg gamle Gubben Grå og dra tilbake til Spikersuppa og kjøre pariserhjul senere i førjulstida.  
Det ble selvsagt ikke noe av i førjulsstresset.
(Og etter å ha få lurt han med opp i et pariserhjul i Antibes i høst, og funnet ut at den snille, gode mannen min ikke er like begeistret for pariserhjul som meg, men derimot finner det ubehagelig, og skremmende må jeg nok la det være.)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kos deg med småkaker og en god kopp kaffe.  Har du ikke fått bakt 7 slag, er det mulig å kjøpe på Kiwi eller de andre matbutikkene. Eller hvorfor ikke kjøpe hjemmebakt på julemarkedet? Kjøpekaker smaker like godt som de man lager selv, og gjør seg like godt på bildene. Kosen med kaffekoppen og kanskje en god samtale er viktigere  enn at du har stått og kjevlet og trillet deig.

Lag julepynt.  Her er det ferdig kjøpte pepperkakehjerter som har blitt dekorert  Limt på utklipp av julekort  og dekorert med en tusj som fikk det til å se ut som melis, men med mindre klin.

Ta en tur i kirken.  Du behøver ikke velge en gudstjeneste hvis du føler at det ikke er helt deg, men velg en konsert.  Det er mange julekonserter i kirkene i november og desember. Alt fra kjente store stjerner, til lokale krefter kor og korps.  Du finner sikkert en konsert som passer for deg.  
Jeg syns julen og julens budskap hører sammen, og et besøk i kirken gir meg den riktige julestemningen samtidig som jeg finner roen og freden i kirkerommet mens jeg lytter til stemningsfull musikk. Ro i sjelen.

Hva liker du å gjøre i førjulstida ?

#førjul #advent #kiwi #julemarked  #småkaker 

I september hadde vi noen fine dager like utenfor Vence i Frankrike.  Vi hadde leid en stor villa gjennom et feriebolig ordning vi har på jobben, og villaen svarte virkelig til forventningene der den lå i uforstyrret i en flott hage med eget svømmebasseng 

Her kunne Gamle Gubben Grå tusle ut på balkongen når han våknet om morgenen og ta morgenrøyken mens han så på de av oss som tok morgenbadet i bassenget.

Selvsagt måtte han også ta seg et bad og kose seg i bassenget.
Merker meg at også den kroppen har fått et lite alderstillegg siden vi var unge…..

Familien samlet ved svømmebassenget.  Gamle Gubben Grå har ikke helt forstått vitsen med å sole seg.

Men vi lå ikke bare ved bassenget.  Vi utforsket og Vence og andre små byer i nærområdet..  Det er jo det å få andre impulser som er en viktig del av det å ha ferie.

Mor g sønn undersøker hvilke steder de ser fra utsiktspunktet.

Siste dagen tilbragte vi i Antibes mens vi ventet på flyet hjem. Antibes er en fin by jeg gjerne vil se mer av.

Nomaden i Antibes. Kunst som gjorde intrykk