Hos fastlegen….

Sitter på venterommet til Fastlegen og venter på å komme inn. Det er fremdeles 7 minutter til jeg har time, så jeg smører meg med tålmodighet. Denne fastlegen praktiserer “dropp-in”, så det hender han ligger litt bak skjemaet. Det satt to på venterommet da jeg kom, så de er vel før meg i køa, og nå kom det ei til… Hun som kom nå sa til ei som satt her fra før at hun hadde time 9.30. Det tror da jeg jeg hadde og…

Håper jeg ikke blir sittende for lenge. Jeg skal helst være i Oslo før klokka 11.30.

Det kan fort bli litt Brit uten filter inne hos legen i dag. Jeg føler at han ikke hører hva jeg sier. Og nesten enda verre; han hører ikke hva jeg ikke sier….  For ja, jeg stiller strenge krav til leger. At de skal være tankelesere er et minimum!  Spøk til side, for selvsagt kan ikke leger lese tanker. Men lydhøre for undertoner bør de være.  Litt mer utredning og ikke bare klinisk skjønn hadde og noen ganger vært på sin plass.

Jeg forstår at det kanskje ikke er så lett å bli klok på hva som feiler meg. Jeg er bare så utrolig sliten, ikke helt meg selv. Antakelig er jeg utbrent. Men tenk om det er noe annet?

Nå er det 17 minutter siden jeg hadde time. En av de som satt her da jeg kom ble hentet inn til legen nå. Det har ikke kommet noen ut. Dette blir nok en lang dag.

Der kom det en til og satte seg på venterommet.

Og så blir jeg usikker igjen. Er det jeg som ikke husker riktig dag og klokkeslett? Jeg får lyst til å løpe ut til bilen og sjekke lappen legen ga meg for en uke siden. Lappen han printet ut til meg, holdt foran ansiktet mitt og ba meg henge opp på kjøleskapet. Lappen jeg irritert krøllet sammen og slengte ned i den store veska blant kommunestyrepapirer, konfliktløsningsboka til UNIO og andre papirer. Jeg trenger ikke noen skriftlig påminning. Jeg husker da en avtale! I ren vrangskap la jeg ikke avtalen inn på telefonen heller.

For det at jeg var ukonsentrert og hadde glemt ting var tema sist jeg var på legekontoret. Jeg tolker det som et av mange tegn på stress. Legen mente det kunne være tegn på begynnende Alzheimer. Ja, du forstår sikkert at jeg var både forbannet og fortvilet da jeg dro fra legen sist.

Venterommet er nå fullt. Vi er 8 stykker her ute. Det er 50 minutter siden jeg hadde time. Legen stakk akkurat hodet ut av døra og sa de hadde dataproblemer, men at de snart var i gang igjen….

Jeg har sendt melding og sagt at jeg blir forsinka til Oslo. Kjenner at jeg begynner å bli stressa. Dette har jeg ikke tid til!

Kom plutselig til å tenke på at Gamle Gubben Grå skulle vipse meg penger så jeg hadde penger til bussen til og fra Oslo. Har ikke fått noen melding på vips…. Sjekker. Men da jeg skal logge meg inn på Vips får jeg beskjed om å bruke kodebrikke. Det har jeg ikke fått før, og kodebrikka er selvsagt hjemme.. Det minsker selvsagt ikke stressnivået.

Der var legen i gang igjen. Det er over en time siden jeg hadde time. Hun som kom etter meg kom inn nå. Håper jeg er nestemann.

Vlogging er tingen….

Vlogging er tingen.  Jeg skjønner såpas. Det er derfor Isabell Raad er på toppen av lista, og jeg er langt under de 100 beste.  I går hadde jeg under 100 lesere.  En skikkelig bunnblogger.

Isabell delte en vlogg fra turen sin til Dubai, Den hun kom hjem i fra for 10 dager siden.  Siden den gang har hun vært i London en tur og er nå i LA. Hun ligger sikkert på etterskudd med bloggingen sin… for ikke å si vloggingen…

Jeg har aldri vlogget.  Alt for teknisk for meg.  Men det sies at i løpet av valgkampen skal det lages en liten videosnutt med hver av oss toppkandidatene. Da kan det hende at jeg publiserer min video som en vlogg. Den som følger med får se. Jeg som hater å bli tatt bilde av, liker overhode ikke tanken på å bli filmet.

 

Botaniske hagen

I går da vi var i Oslo tok vi en liten tur i Den botaniske hagen på Tøyen. Vi har vært der en gang før for noen år siden, og liker parkanlegget godt.  Utrolig mange fine planter å se på, mye og lære og et fint sted å labbe rundt når man trenger en rolig prat. Samle tanker og bare være sammen.

Det var litt tidlig for den helt store vårstemningen.  Men noen av de tidligste vårblomstene og vårløkene var kommet frem.   Kanskje tar vi turen igjen rett over påske. Tror det kunne være fint.

Da håper jeg vi har bedre tid, og at temperaturen kanskje er litt varmere.  Det var småsurt.
Har du ikke vært i Botanisk Hage, bør du ta deg en tur neste gang du er i nærheten.  Det er et flott sted.

Ullevål Haveby…

 

Har du noen gang vært på Damplass i Ullevål Haveby? Ikke? Det er et av de mest idylliske steder i Oslo.
I dag nøt Gamle Gubben Grå og jeg en kopp kaffe og en luftig croissant i den skarpe vårlufta utenfor bakeriet på Damplass.   Det var litt kjølig, i lufta var det sludd.  Bordene inne var opptatt, men det var bare hyggelig å sitte ute og se ut over plassen.  Vi var jo på mimretur til gamle tomter.

Damplass er en stor plass med en dam omkranset av de karakteristiske havebyhusene i rød teglstein. I husene rundt plassen er det i dag eldresenter, klesbutikk, blomsterbutikk, bakeri, pub og en landhandel som selger matvarer du ikke får over alt ellers.

Inngangen til kolonialen var pyntet fint til påske. Spesielt var jeg fasinert av de store gulerøttene som sikkert er tiltenkt Påskeharen, tror du ikke?
Kolonialen inneholdt alt mulig av mat fra diverse småskalaprodusenter. De hadde og eget kjøkken, hvor du kunne få kjøpt “Dagens middag” til å ta med hjem.  Ekspeditrisene på Kolibri kolonial går med hvite “lagerfrakker”, slik man gjorde på kolonial butikkene i gamle dager. Det er så nostalgisk og kult at jeg blir glad bare av å tenke på det.

To flasker ingefærøl fra Ask Bryggerhus måtte bli med hjem.  Det har stått på lista mi en stund.
Siden vi skulle ha fiskesuppe til middag synes jeg det var litt mer fancy å kjøpe med fiskekraft fra Sal Sus i stedet for å bruke fiskebuljongterning som jeg egentlig hadde tenkt.  Så da ble det virkelig luksusmiddag av en pakke kjedelig frossen sei.

Vi gikk en runde med hundene i Havebyen.  Hele området oser av nostalgi, og jeg elsker det!
Jeg mener det seriøst når jeg sier at Ullevål Haveby nok er et av de mest idylliske områder i hele Oslo.

Gamle Gubben Grå er født og oppvokst i Ullevål Haveby.  Ikke i ett av Havebyhusene, men i et hus i villaområdet mot Berg, bare 150 meter fra Damplass.  Der bodde “Tante Astrid” i en stor gammel tomannsbolig, og Svigerfar og Svigermor bygde enebolig innerst i hagen hennes.   Så i dag var vi på gamle tomter..

Ingen fra familien bor lengre i Havebyen.  Tante Astrid døde for snart 10 år siden, godt over 91 år gammel og klar til det siste. Tomannsboligen ble da solgt. Svigerfar og Svigermor solgte eneboligen tre år før det. Svigermor pendler nå mellom huset i Spania, hytta ved sjøen og en leilighet på Storo.
Så vi var bare i Havebyen for å labbe litt rundt, mimre litt.
Gamle Gubben Grå fortalte historier om husene og folk som bodde der før, før Ullevål Haveby ble ett av de hippe stedene å bo for journalister og kulturfolk. Vi så pånye og gamle bygninger, og hadde en topp formiddag sammen.

L.A. eller hønsefrikkase’

Isabell Raad langt der oppe på bloggtoppen er i L.A. Der deler hun tiden mellom shopping og restauranter i et virvlende jet-sett liv.  Frokost, middag og sikkert lunsj på forskjellige restauranter, Anmeldelsene viser at hun har vært der mange ganger tidligere.

Jeg var hjemme i hele går etter at jeg hadde kjørt Yngste Sønn på jobb og svingt en tur innom Kiwi.
Jeg kokte hønsefrikassé.
God gammeldags hønsefrikassé.  Du vet etter en oppskrift som begynner slik: “Man tager en høne….,. ”
I og med den høna jeg fikk tak i, der nede på frysedisken på Kiwi, var en stor såkalt Gullhøne på 2,6 kilo som etter oppholdet i frysedisken var gjennomfrossen trengte den et godt og langt opphold i en kjele med småkokende, sydende vann.
I 6 timer godgjorde den seg i kjelen sammen med biter av sellerirot, løk, gulrot og purre, salt og pepper før kjøttet løsnet fra beinet.

Kjøtt og ben  ble skilt fra hverandre, mens Charlie Chihuahua som hadde blitt lokket frem fra pelspleddhaugen i sofaen av lukta fra kjøkkenet, sto ved bena mine og håpet at en kjøttbit eller kanskje et lite bein skulle forville seg ned på kjøkkengulvet..  Det ble et digert fat med deilig hvitt hønsekjøtt.

Gamle Gubben Grå ble sendt ned i kjelleren etter poteter.  Fine, gode poteter fra gården i min barndoms dal.  Plukket av fire generasjoner en kjølig oktoberdag. Potetene ble håndskrelt, og ble kokt i lettsaltet vann.

Så ble gulrøtter, persillerøtter, sellerirot og purre kuttet i biter og kokt.

Hvit saus ble laget fra bunnen av.  Du vet smelte smør, røre inn hvetemel, spe med deilig kraft tilsette kremfløte og koke opp.  Smake til sausen med sitron, salt og pepper.

Hønsekjøttet ble lagt opp i en kjele, så ble grønnsakene lagt opp på, og sausen helt over.
Hønsefrikasséen ble servert med de kokte potetene.

Jeg lover deg, Isabell Raad fikk ikke noe bedre måltid på de fancy restaurantene sine der borte i L.A:  (Og der hørtes jeg ut som et ekko fra Høvdingen, når vi hadde satt til livs en kjedelig hjemmelaget middag da jeg var ung…)
Vel, selv om vi tre her hjemme spiste til magene bulte som trommeskinn, var det rikelig igjen i gryta til en porsjon som skal få være med ut til Høvdingen, og en solid boks hønsefrikasse til å legge i fryseren.  Ett par liter med deilig kyllingkraft ble det og til overs. Skal fryses ned i passende porsjoner til bruk i senere kulinariske utskeielser.

Charlie Chihuahua og Kjøteren fikk og fulle matskåler av grønnsaker, kraft og biter av høna.

Det er sikkert fint i L.A.  Hadde vært fint å reist dit, besøkt Svigerinne, Svoger, Niese og Nevø.
Shopping og restauranter er gøy.
MEN det er ganske godt å spise seg stappmett på hjemmelaget hønsefrikassé og så rulle bort til sofaen og sovne under pelspleddet.

Nettroll

Jeg elsker en frisk og saklig debatt, og deltar gjerne i nettdebatter på lokalavisas hjemmeside eller på FB .
Jeg kan ha ganske så friske diskusjoner med han irriterende fyren fra Arbeiderpartiet, eller more meg over den belærende tonen Ordføreren, han Kjell bruker når han vil sette meg på plass med sin dårlig skjulte form for hersketeknikk.  Forresten er han Kjell så kunnskapsrik at det hender at hans belærende innlegg i debatten faktisk lærer meg noe nytt, eller kommer med faktaopplysninger jeg ikke var klar over.
Både han Kjell og han irriterende fyren fra Arbeiderpartiet er flinke politikere og gode debattanter det bare  er gøy og lærerikt å debattere med. Jeg har stor respekt for dem begge.

Men noen ganger havner jeg i diskusjoner med nettroll.
De vil heller debattere meg som person, enn saken vi debatterer.  Jeg pleier ikke å gå inn i en debatt med slike.  Du kjenner de fort igjen. På debattsiden til lokalavisa er de gjengangere.
Som frisk debattant gikk jeg inni en diskusjon med noen av dem.  Det var et yndet tema. innvandring, eller rettere sagt utvidelsen av det lokale asylmottaket.  Om jeg ikke var ung, var jeg dum nok til å gå inn i en slik debatt. Og om jeg aldri hadde blitt idioterklært før, så ble jeg det da! Jeg fortsatte å svare med saklige argument, prøvde å få de til å debattere sak- ikke meg som person.  Men til ingen nytte.  Alt vettet satt på deres side av tastaturet, og da de til slutt kom med beskrivelse av sønnen min (som overhode ikke har noe i en innvandrings- eller fremmedhat diskusjon å gjøre, Til tross for ei tysk bestemor, tror jeg ungene fremstår som “norske”) ga jeg meg.  Ungene skal ikke lide for at mora liker å stikke hodet frem.

Etter det har jeg styrt unna disse nettrollene.
Ikke gått inn i debatter om temaer beslektet med innvandring, og latt være å kommentere hvis noen av nettrollene har vært inne på en tråd jeg debatterer på eller de har kommentert et av mine leserinnlegg.  Det er ikke nettrollene so  driver debatten videre.

I fjor ble jeg litt skremt.
Jeg hadde skrevet et blogginnlegg om Listhaug og hennes fb-innlegg. Og fikk en kommentar fra en so jeg oppfattet som svært rasistisk.  Jeg sjekket hans blogg, og fant ut at han hadde brukt et par innlegg på å linke til å analysere mitt blogginnlegg på sin blogg.  En blogg med lesere som helt tydelig ikke ønsket meg alt godt.  Jeg la igjen en kommentar i kommentarfeltet hos han. Viste til faktafeil han hadde i sitt innlegg – og skrev et nytt innlegg på min blogg, hvor jeg linket til hans blogg, og skrev hva jeg syntes om hans holdninger.  Sikkert ikke så lurt, men det ble stille…

I dag oppdaget jeg at ett av nettrollene hadde kommentert et leserinnlegg jeg hadde i lokalavisen på lørdag. OK, han kommenterer vel de fleste leserinnleggene i lokalavisa. Men han dro integriteten min i tvil, “Hvem var jeg egentlig?” Hva sto jeg for?  Han hadde googlet meg, og mente jeg  lurte leserne når jeg ikke opplyste om at jeg representerte Rødt. Det pleier å stå på leserinnleggene mine, står inne på profilen min i lokalavisa. Av en eller annen grunn var det ikke med denne gangen. Om det var min eller avisa sin skyld, er uvesentlig.
Men trollet hadde googlet meg, kunne han stolt opplyse. Og så satte han inn linker til alt jeg må ha sagt, ment og tenkt de siste hundre åra.
Jeg er ikke helt i form for tida, Jeg ble provosert, og svarte et innlegg.  Det var “Brit uten filter” som hamret løs på tastaturet.
Men… siden det leserinnlegget ble skrevet en tidig morgen, før jeg hadde våknet etter å ha blitt provosert av en nyhetssak på lokalavisa, og nok langt fra er det beste eller mest saklige jeg har skrevet. Så tok jeg en liten pause, pustet med magen og redigerte innlegget lenge før jeg trykket på send-knappen.
Det burdekanskje flere gjøre?

For ordens skyld; De to herrene på bildet er ikke nettroll.
Nettroll har som regel ganske så anonyme profiler, så hvem vet hvordan et nettroll egentlig ser ut?

 

Forberedelser til lørdag

På lørdag skal Rødt ha sin årlige aksjonsdag.  Da vil du møte glade Røde mennesker på gater og torg som ønsker å  kjempe for at Norge skal si opp EØS avtalen.

Vi mener det er udemokratisk at det er folk i Brussel som styrer de norske resursene, som fisken i havet, oljen, vannkraften og landbruket.

Vi ønsker oss frihet til selv å bestemme størrelsen på sandkorn i sandkassa og krumningen på agurken.

Norge er en rik nasjon. En nasjon EU landene gjerne vil selge sine varer til  Vi importerer langt mer fra Eu enn vi eksporterer til EU.  Men våre eksportvarer er varer EU i stor grad er avhengige av, og ønsker å kjøpe.
Hva ville vel Portugal vært uten Bacalaoen fra norsk tørrfisk?
Alternativrapporten, som etter initiativ fra Nei til EU og ulike fagforeninger utredet alternativer til dagens EØS-avtale i 2012, slår fast følgende:
«Norge inngikk en bilateral handelsavtale med datidens EF i 1973 som sikret full tollfri adgang til EU-markedet for alle industrivarer. Dette er fortsatt en gjeldende avtale, som i dag blant annet regulerer vilkår for handel med fisk, og som igjen vil kunne komme til anvendelse i sin fulle bredde dersom EØS sies opp. EØS-avtalen kan sies opp med ett års varsel hvis et flertall på Stortinget bestemmer seg for det. Hvis EØS-avtalen sies opp, fastslås det i avtalens artikkel 120 at handelen mellom EU og Norge reguleres av tidligere avtaler.”

Vi er lei av at EU griper direkte inn i norsk samfunnsliv som gjennom Datalagringsdirektivet, vikarbyrådirektivet og helsedirektivet.
Rødt ønsker i utgangspunktet alle som vil jobbe i Norge velkommen, men vi ønsker ikke et arbeidsliv med et A- og B-lag der det er lønnsomt å utnytte arbeidsinnvandrere, slik EØS-avtalen legger til rette for. EØS-avtalen gjør arbeidet mot sosial dumping vanskeligere, fordi mange av tiltakene mot sosial dumping regnes som «konkurransevridende».

Rødt jobber for at Norge skal bevare vår selvstendige stemme ved å si nei til EU. Vi vil også si opp EØS-avtalen til fordel for den gjeldende eller en reforhandlet handelsavtale. Inntil det skjer vil vi arbeide for at Norge bruker reservasjonsretten mot skadelige EU-direktiv.

Møt oss gjerne på torget til en EØS prat på lørdag.

Flink gubbe

Gamle Gubben Grå er liksom ikke den raskeste til å sette i gang med ting. Mens jeg gjerne setter i gang, nesten før ideen har blitt født i hodet mitt – og ofte lenge før den er skikkelig gjennomtenkt. Så mens en del av mine prosjekter ofte får preg av “hastverk er lastverk”, pleier Gamle Gubben Grå å levere solid arbeid. Ja, altså når han først kommer i gang.

Vi har lenge tenkt på å skifte gulvet i entreen.  Det var et slitent gulv da vi flyttet inn for snart 12 år siden. Det var masse som skulle pusses opp, og jeg kjøpte noen billige vinylfliser som ble limt på,  I løpet av de 12 årene har de både blitt falmet i trykket, og begynt å sprekke opp et par steder hvor slitasjen er stor.
Gamle Gubben Grå kjøpte laminatgulv for 3 kanskje 4 uker siden, og det har siden ligget i stua til akklimatisering  Det skulle ligge slik i minst 48 timer, sa Gubben..(Hadde selvsagt aldri skjedd hvis det var mitt prosjekt,,,)
Men 48 timer, ikke 48 dager, 48 uker, 48 måneder eller 48 år.
Merkelig nok har ikke jeg hatt ett eneste raserianfall over saken…

Så uten noe spesielt påtrykk fra meg, bare et par diskrete hint i går formiddag satte han plutselig i gang i går.
Å fjerne de vinylflisene var nok mer jobb enn han hadde forutsatt. Jeg hørte F. ordet opp til flere ganger.  Men det gikk til slutt, og da jeg kom hjem fra noen møter på Rådhuset, var han og Yngste Sønn godt i gang med gulvleggingen.

Det ble kvelden og vel så det før de ble ferdige, men så ble det gjort skikkelig og!
Superfornøyd kjerring smilte fornøyd da jeg skritta gjennom entreen i dag morges, ,
Dette ble så fint!!!

Jeg ble lurt…

Det var som kjent 1. april i går, og jeg var en av de som gikk fem på og ble lurt.

Jeg leste lokalavisen, med stor skepsis og alle oppdateringer på sosiale medier tok en ekstra runde i hjernevinningene.
Avslørte lett at nyheten om at statsbygg skulle skifte navn til Ly, og at en bekjent hadde solgt huset sitt for å flytte til Hokksund. Ikke beit jeg på den om pass til bikkja heller. Haha. jeg er da ikke lettlurt!

Men Den Norske Kirke, de klarte å lure meg.
Den Norske Kirke. klarte det ingen andre klarte. De hadde en sak på fb om at kirkemøtet måtte gjøre om dåpsritualet fordi det ville være brudd på det nye personvernreglementet hvis presten sier, kunngjør, navnet på dåpsbarnet foran hele menigheten.
Forarget leste jeg nyheten høyt fro Gamle Gubben Grå.  Som vanlig forsto ikke Gubben helt hva som provosert meg så veldig. Han er for lengst døpt, det samme er jeg og våre barn.  Barnebarn har han enn så lenge verken sett eller hørt noe om at skulle være på trappene.  Hva er det kjerringa hisser seg opp for nå?

Så i går kveld fant jeg ut at det hele hadde vært en aprilspøk.
Selvsagt skal kirken spørre om hva barnet skal hete, si barnets navn under dåpsseremonien og kunngjøre det for menigheten.  Ingen grunn til irritasjon!
Jeg måtte trekke på smilebåndet.
Tenk lurt av selveste Den Norske Kirke

 

På parkeringsplassen til Kiwi….

 

Klokka er ikke riktig 7, og jeg er her. På parkeringsplassen til Kiwi. Andre er i LA og troner på topplists

Jeg har vært våken i halvannen time. Har fått Yngste Sønn opp og kjørt han på til Botilrud. Nå er han på vei til et tak i Oslo. Har svart på en kommentar i en nettdebatt. Kommuneøkonomi og salg av kraftaksjer er litt tøft før dagens første tekopp.

Når Kiwi nå åpner, skal jeg gjøre unna dagens handling, før det blir hjem, tekopp, aviser, frokost og antakelig en liten strekk på sofaen.