Julens aller beste – og definitivt billigste multekrem

Jeg er fremdeles på en 23. plass og nå skal jeg få skrive om noe jeg er veldig glad i; mat!

Det er ikke sant det Toppbloggeren der oppe på bloggtoppen skriver at maten er bedre jo dyrere den er. Selvsagt har pris og kvalitet noe med hverandre å gjøre, men her snakker vi om MULTEKREM!  Jeg skal kunne lage en god porsjon multekrem til de 7 vi pleier å være på julaften til den nette sum av en snau 50-lapp. Det billigste kan ofte være best.

Nå skal jeg ikke hevde at du kan lage multekrem til storfamilien til en 50-lapp denne jula, for skal man klare det må man liksom ta de første og viktigste grepene allerede i august.

Den viktigste ingrediensen i multekrem er jo multer, og de kan hvem som helst plukke helt gratis! Ja man får frisk luft, lett mosjon og en hyggelig opplevelse med på kjøpet.

Det er bare en liten ting du skal huske på før du begir deg ut på multetur. I Sør-Norge kan du plukke de multene du finner på fjellet eller i skauen.  Dette følger av Allemannsretten. Lar du være å plukke de bærene som vokser i hytteveggen til folk så irriterer du ingen.  For multer på multebærland i Nordland, Troms og Finnmark gjelder retten til å plukke multer bare når eier eller bruker ikke har nedlagt uttrykkelig forbud mot plukking.  Det finnes multemyrer hvor du kan plukke multer fritt i nord også, men drar du sør over i sensommer så er du sikker.

Jeg har vært nye på multetur.  Å røpe gode multemyrer kan i enkelte familier likestilles med å røpe statshemmeligheter. Jeg kommer fra en slik familie. Men hvis vi lar multemyrene på Krokskogen i fred, har vi nok av myrer på de fleste fjellområder jeg ferdes. Både på Norefjell, på Vikerfjell og rundt hytta i Valdres har jegcfunbet nok av multer bare å rusle rundt litt på måfå. På en kort kveldstur for noen år siden plukket Gamle Gubben Grå og jeg et par – tre liter på en drøy time under 500 meter fra der vi parkerte bilen.

Hjem fra tur renser du bærene. Det er ikke den store jobben. Multer plukkes jo ett og ett bær, og de er ikke modne og skal ikke plukkes hvis de ikke slipper hamsen.

Jeg fryser ned multene til julens multekrem i en passende stor boks hele, bare med litt sukkerstrø.  Jeg pleier og å fryse ned noen av de fineste bærene enkeltvis på et brett. De bruker jeg til å pynte desserter og kaker med, blant annet julens multekrem.

Julaften tar jeg bærene opp av fryseren, pisker kremfløte med litt sukker, og vender inn multene og serverer i skåler med noen pynte-bær og gjerne en strull (kake).

Man kan altså lage en fantastisk god multekrem uten å blakke seg på dyre varer fra fancy nettbutikker. Det enkleste er ofte det beste.

Gamle Gubben Grå og Kjerringas julekalender del 4

Er det lov å kjøpe julegave til seg selv?  En liten ting til deg selv midt oppe i jakten på den perfekte gaven til alle.  Kan du kjøpe en ting til deg selv?  Jeg mener JA!

Min julegave til meg selv i år er dette nydelige halsgropsmykke jeg fant på Bærums verk.    Er det ikke nydelig?
Det hang der på et bord ved en ab bodene og skinte og bare ropte på meg.
Det var nok av kjeder med snømenn, julebjeller og nisser og sikkert mye annet.  Men jeg falt bare helt pladask for dette lille røde juletreet.  Det var liksom bare perfekt – til meg!!!  Et rødt juletre til røde Brit!

Når jeg er på slike markeder går jeg først en runde, titter på det meste, og så får jeg se ved slutten av runden hva som liksom sitter igjen i hukommelsen som ekstra fint.
I år ble det dette smykket!

Kjøp deg en liten julegave til deg selv, og lag deg en fin dag.

Lam fra Lofoten eller lam fra et kloster….

Tidligere skrev jeg om pinnekjøtt av lam fra Lofoten  og at noen hevder at det er Norges beste pinnekjøtt. Fra Stavangerkanten fikk jeg da et tips om at en pinnekjøtt produsent på de kanter også hevdet å ha Norges beste pinnekjøtt fra Norges beste lam. Vedkommende som kommenterte lurte på om jeg ikke kunne undersøke dette nærmere. Ja, det med pinnekjøtt og midnattssolens innvirkning. Hav og resten har de jo i Rogaland også. Så hvem har Norges beste pinnekjøtt?

Klosterlam som da er dette kjøttet fra Stavanger hevder ikke at de, i motsetning til Kokkejævel, forhandler Norges beste pinnekjøtt.  Bare at de selger noe av det ypperste lammekjøttet i verden. Litt mer beskjedne enn kokken der altså.

Jeg har altså blitt utpekt til å komme med noen betraktninger over temaet pinnekjøtt og forsøke å finne ut hva som  gjør et pinnekjøtt til godt pinnekjøtt.
Pinnekjøtt er saltet og tørket ribbe av får eller geit. Det brukes både røkt og urøkt pinnekjøtt.  retten kan dokumenteres tilbake til 1700-tallet i Norge, men er trolig mye eldre.  Tradisjonen med tørket og røykt sauekjøtt spredte seg trolig fra Fastlands-Norge til Færøyene og Island på 1000-tallet.  Her snakker vi altså tradisjonsmat av riktig god, gammel årgang.  

Pinnekjøtt lages sånn opprinnelig av sauekjøtt eller geitekjøtt, mens det pinnekjøttet vi stort sett får kjøpt i dag enten det er hos Kokkejævel eller på Klosterlam er lammekjøtt.  I følge tradisjonen skal ikke kjøttet være magert, kjøtt av lam eller magre dyr blir tørt. Så skal du få godt pinnekjøtt må du hå for kjøtt som har kommet over lammestadiet og har levd en stund.

Jeg bestemmer meg raskt for at i år vil jeg ha pinnekjøtt av sau.
Jeg må google litt før jeg finner en produsent som og selger til vanlige folk og ikke bare til restauranter.   Men når jeg endelig finner det blir jeg gledelig overrasket.  For jeg kan i følge nettsiden kjøpe pinnekjøtt av sau på Meny, der Eldste Sønn jobber.    Og Eldhusrøkt Pinnekjøtt av sau fra Voss har en lavere kilopris enn billigvarianten av lam fra Gilde.  Ja, sauekjøttet som jeg lette desperat etter koster 300 kroner mindre pr. pakke enn lammekjøttet fra samme produsent.   Gjett hvem som skal på Meny i morgen?

Samme om du velger lam eller sau har det selvsagt betydning hvordan dyret har hatt det mens det levde.  Hva det har spist og hvilken rase det er.  Jeg ville ha valgt kjøtt fra Norsk Villsau som har gått ute hele året og blitt formet av det den spiser på beite.  Den kan gå ute store deler av året, og lever sunnere enn sau som står inne i større deler av året.  Usikker på om det er villsau i den pakka jeg håper å kjøpe på Meny i morgen.  Men det er mange produsenter som har pinnekjøtt fra Villsau til salgs, og jeg skal ha flere pinnekjøttmiddager.

Hvor skal så sauen ha beitet? Hvilken region har det beste kjøttet?  Klosterlam eller Lofoten?
I 2017 konkurrerte fem kokker om prisen NM i kokkekunst.  Oppgaven gikk ut på og lage retter av lammekjøtt fra egen region.  “Smaken av min region” var navnet på kjøttoppgaven. Det var kokker både fra Lofoten og Rogaland med i konkurransen.

Kokken Christian Andre Pettersen er fra Bodø, men er bosatt i Sandnes.  Han valgte lammekjøtt fra Klostergården på Rogaland når han skulle delta i konkurransen. Han hevder:

Rogaland er den regionen i landet med tidlige grønne beiter som gjør at lammene kan slippes på grønt gras tidlig. Beitet er preget av nærheten til sjø og hav og har høyt innslag av flerårig engelsk raigras, engsvingel, hvitkløver og diverse urter, 

Konkurrenten Øyvind Bøe Dalelv er også fra Bodø.  Han valgte lammekjøtt fra Lofoten til sin deltakelse i konkurransen. Han sier;

Det unike med Lofoten er at Golfstraumen gir tidlig veksstart på beitene, og særlig langs yttersiden blir områdene nært fjæra tidlig grønne. Etter som dagene går grønnes liene og sauene beiter seg oppover fjellsiden og plukker næringsrikt gras og frodige urter. Det gir fantastisk smak.
Nærheten til havet setter også sitt preg på smaken.
Havstormene driver salt sjø innover beitene, og dette gir en helt spesiell plantebestand. Dette er grunnlaget for at lam fra Lofoten er Norges «Agneau de pré-salé» – saltet fra naturens side.

Hvem vant?
Nå har nok kokkekunst mer over seg enn bare råvarene.  Så det blir kanskje feil og kåre beste region bare ut fra hvilken kokk som vant konkurransen i 2017.  Men det var Christian Andre Pettersen, altså kokken med råvarer fra Rogaland.
Skal jeg konkludere etter nitid googling ville jeg gått for kjøtt fra villsau på en av øyene på sør-vestlandet hvor sauene kan beite ute hele året. Begge kokkene påpekte jo nettopp lang beitesessong og nærheten til hav. Så sau beiter ute hele året må være noe av det ypperste av det ypperste. Det finnes pinnekjøtt npde fra Smøla og fra Hidra av villsau som går ute hele året. Men så langt jeg finner ut er det bare lammekjøtt og ikke sau å få tak i. Mulig jeg ikke har lett godt nok. Tips meg gjerne!

Vel  når sauen eller lammet har levd sine forhåpentligvis glade dager så regner jeg med at slaktermetoden er relativt lik uansett produsent og landsdel.

Så skal kjøttet saltes  eller spekes som vel er det riktige ordet. Saueribbene graves ned i salt slik at saltet dekker alt kjøttet både på undersiden og oversiden.  Jeg har vært med på å spekemat skinke til spekeskinke siden jeg var en neve stor, så dette er en kunst jeg behersker.  Kjøttet til pinnekjøtt skal ligge i saltet en 4-7 dager før det skal henges til tørk.

Tørkingen er viktig at gjøres riktig.  Uansett om tørkinga skjer inne eller ute, er det samspillet mellom rett temperatur, fukt i lufta og hva slags hastigheit lufta har som avgjør resultat.  Dersom lufta er tørr og vinden frisk tørker  kjøttet raskere.  Jeg ville nok hengt kjøttet på et loft, eller i et stabbur. Passet på at det var gjennomtrekk, men ikke kom regn og uvær inn.

Om pinnekjøttet skal være røkt eller urøkt blir en smakssak. Jeg liker begge deler.

Nå har jeg studert meg opp på pinnekjøtt.  Jeg går for sau i år. Jeg kjøper det i butikk eller av en lokal leverandør hvis jeg finner. Helst skulle det vært villsau som har gått ute hele året i havgapet. Men så lagt har jeg ikke funnet den optimale leverandør.

Bon apetitt

 

 

 

 

 

 

 

Siste nytt! Siste nytt! Stopp pressen! Lytt på radio!

Har dere fått med dere den store nyheten?!?  En nettbutikk i Alta har endelig funnet seg lokale.
Jeg kjenner jeg trenger en ekstra kopp kaffe.
66 kommentarer har Kokkejævel fått på et innlegg om at en nettbutikk har fått seg lokale og spørsmål om hvordan inngangspartiet til nettbutikken skal se ut.
Det er mulig det er noe vesentlig jeg har misforstått, men en nettbutikk… behøver de egentlig å synes så godt?   Er ikke nettsiden viktigere enn hvordan inngangspartiet ser ut?
Er det ikke bare de leverandørene som skal levere varer som i praksis trenger å finne lokalet? Kundene henter jo varene i sin egen postkasse eller på nærmeste post i butikk gjerne på andre siden av landet.
Er man i Altaområdet og tenker å kjøpe såkalt lokal mat fra småskala produsenter fra hele Europa, gå på Hoftepluss, Den samme eierens butikk på kjøpesenteret.  Dette er en nettbutikk.  Et lokale for lagring, pakking og  utsending av varer.
Men det er sikkert noe jeg har misforstått.

Vel, nok om det.  Jeg klarte å krabbe opp på en 23. plass og er fornøyd med det.

Gamle Gubben Grå og kjerringas julekalender del 3.

Det er nesten så jeg forventer å finne verkstedet til Skomaker Jens Petrus Andersen rett borti gata. Snakk om god, gammeldags julestemning.  Gamle Gubben Grå og jeg har tatt en liten ettermiddagstur til Bærums verk.

Det er mange år siden vi var her sist, sånn ved juletider. Datteren var liten og satt i vogn. Det er minst like koselig som jeg husker. Salgsboder, hyggelige butikker og lyden av dombjeller i det fjerne. Vi tusler rundt og titter. Kjøper et pappkrus med kaffe-latte i en bod og tusler videre mens vi nipper til kaffen.

Vi er ikke på leting etter noe spesielt. Bare tusle litt rundt, nyte stemningen, kjenne på julefølelsen, ta noen bilder..

Dette utstillingsvinduet falt i smak hos meg. Skulle gjerne hatt en mengde slike røde hjerter i stuevinduet. En rød vase hadde jeg heller ikke sagt nei til.

Det var en fin aftenstund å rusle rundt å kikke. Vi to  hånd i hånd.  Og dere, i går kom endelig adventsstjernene opp i stuevinduet i Drømmehuset.

Heroin og hestesex faktisk…….

Jeg er fremdeles på en begredelig 27. plass.
Hva er det toppbloggeren langt der oppe på bloggtoppen har som denne kjerringa ikke har?
I dag er det en fengende(?) overskrift. “Heroin og hestesex”  Jeg føler meg verken motivert eller imponert når jeg klokker meg inn for å finne ut hva han har kokt i hop denne gangen.

Sukk, det er desember, og toppbloggeren har besøk av Rampenissen.  Sikkert greit nok, for litt hygge i heimen Men må alt deles på blogg?
Og for den som lurte, nei innlegget handler verken om hester, sex eller heroin.  Ut fra innholdet burde tittelen være “Bleier og tannbleking” antar det ikke selger like bra……

Gamle Gubben Grå og Kjerringas julekalender del 2

Det å være gift med denne kjerringa kan være en utfordring. Heldigvis er Gamle Gubben Grå en tålmodig mann og har lært seg til å leve med denne halvgale kjerringa.  Litt verre er det når kjerringas mange sprøe innfall går ut over Svoger, altså lillebroren til Gamle Gubben Grå.  Hva galt har han gjort? Det var ikke hans ide å dra denne kjerringa inn i familien!

Vel, her om dagen hadde denne kjerringa utkommandert de to brødrene til baking. Vi bakte kokosmakroner, kransekakestenger, cookies, fikenkaker, og pepperkaker.  Og selvsagt måtte “guttene”, eller snarere gubbene,  for det er to menn på mange og femti, ha vært sitt pepperkakehus.

Gamle Gubben Grå monterte de to ferdig-husene med varmt sukker. Han bannet ikke så veldig mange ganger, og siden det ikke var noen under 50  til stede må det sies å være innafor. Husene ble fine, og ingen deler knakk. Snop ble lagt i forskjellige boller, og så kunne gubbene begynne å dekorere med hjelp av genialt “melis-lim” på tube.

Yngste Sønn svingte bortom bordet og ga de noen råd om hvor det forskjellige godteriet burde plasseres, samtidig som han kvalitetstestet godteriet. Ja, sånn rent smaksmessig.

Julesanger ljomet over høyttaleren, Yngste Sønn passet på passende musikk til arbeidet, og når dagen gikk mot kveld kunne Svoger dra hjem med et digert handlenett full av godsaker. En sjokolade-adventskalender hadde denne kjerringa også puttet opp i posen. Man blir aldri for gammel for sjokolade – eller adventskalender.

Billeddokumentasjon på utført baking ble sendt Svigermor i Spania, som trodde det måtte være første pepperkakehuset Svoger dekorerte. Vel resultatet ble bra  og til jul blir vi jo alle som barn igjen.

Hvis du har dekorert pepperkakehus før du blir 54 år gammel kan du ta to pepperkaker og være stolt av deg selv. Hvis ikke er det aldri for sent å starte.

Gikk du glipp av del 1 av julekalenderen er det jo bare å klikke inn og lese. Og nei, det har fremdeles ikke kommet opp utejulelys eller adventsstjerner.

Gale bananer……

Dere trodde vel ikke jeg lot toppbloggeren slippe unna bare fordi det snart er jul?  Skal jeg gjøre karriere som blogger og komme meg opp fra denne begredelige 27. plassen som jeg fremdeles er på må jeg jo lære av de som virkelig behersker bloggkunsten.  Og der var det ikke mye snakk om lyslenker og adventsstjerner i går. Nei der var det “business as usual” .

Kokkejævel har lest et sted at han er en dyktig, men slu faen, eller kremmer, som startet opp bloggen med en listig plan om å starte opp nettbutikk halvannet år senere skriver han.  Vel, det er ikke på min blogg han har lest det.  Riktignok har jeg hevdet opp til flere ganger at han er en dyktig kremmer, men jeg har aldri kalt han en slu faen.  Jeg prøver å unngå å påkalle djevelen i tide og utide.  Med unntak av at jeg forsøker konsekvent å kalle nettopp denne toppbloggeren for jævel.  Jeg fikk med meg at en blogger som i sine kommentarer kalte han bare for “kokken” fikk så hatten passet.  Denne toppbloggeren skulle betegnes som Kokkejævel, dermed basta.  Så i respekt for bloggeren kaller jeg han en jævel,.
Jeg har heller aldri hevdet at han startet bloggen for å starte nettbutikk halvannet år etterpå.  Det tror jeg ikke, så langsiktig tankegang og så langsiktig planlegging og strategier er ikke helt hans stil.  Han er en kremmer.  En kremmer handler i nuet og tilpasser forretningen etter markedet her og nå.   Bloggen ga han et fantastisk marked, tusenvis av lesere, og dette markedet ble det da naturlig for en god kremmer å benytte seg av.
Det er ikke ment som kritikk av Kokkejævel.  Han så et marked og tok det.  Er man forretningsmann er det slik man må tenke.

Kokkejævel prøver seg så på en analyse av hvorfor han har så mange lesere. Det har jeg og lurt på, så det avsnittet leser jeg nøye. Dere vet jeg drømmer jo og om en gang å trone høyt der oppe, og da gjelder det jo å lære av han som har knekt koden nå som han har tenkt å avsløre den.
Kokkejævel skriver at han har så mange lesere fordi han ikke hadde en økonomisk baktanke.  Jeg tror han på det.  Men hvorfor har han fremdeles 20.000 sideklikk nå som 75% av innleggene er reklameinnlegg for egen bedrift?
At han får så mange lesere fordi han bare skriver om livet sitt, skriver han videre.  Vel, det er vel  noen andre bloggere som også skriver om livene sine,  Er det ikke det rundt 90% av bloggene handler om her inne på blogg.no?  Så hvorfor er livet til Kokkejævel så utrolig mye mer spennende enn livet til alle oss andre?

Jeg følger en del bloggere daglig.  Jeg føler at jeg kjenner dem, at de på en måte er mine “venner”  Jeg gleder meg med de når de har det bra, og føler med dem hvis de har det vanskelig. Når noen har det skikkelig vanskelig, får jeg lyst til å hjelpe. Hvis jeg har mulighet gjør jeg noen ganger det.  Hvis noen for eksempel skriver at firmaet deres holder på å gå konkurs på grunn av at et virus ødelegger julehandelen, som jo ofte er med på å sikre overskuddet i mange bedrifter, føler jeg med dem og får lyst til å handle der.  Jeg liker mangfold. Jeg liker de små butikkene bedre enn de store, gjerne multinasjonale selskapene. Jeg kan bli flinkere til å bruke dem, men jeg forsøker i det minste.  Hadde butikken til en venn som var redd for å gå konkurs vært i nærheten hadde jeg dratt en tur innom og handlet. Hadde en venn jeg bryr meg om startet nettbutikk for å sikre inntekten hadde jeg klikket innom for å se om det var noe jeg kunne tenke meg. Slik jeg var innom Kokkejævel sin nettbutikk. Jeg kjøpte ingenting. Jeg har boka, Gamle Gubben Grå har forsterker nok og jeg bruker ikke forkle. Jeg hadde litt lyst til å bestille pinnekjøtt av rein, men har ikke gjort det ennå.

Jeg tror at kremmeren Kokkejævel er fullstendig klar over hvilken markedsføringsverdi bloggen har fått. Han ville vært dum hvis han ikke utnyttet den.  Det jeg ikke helt forstår er hvorfor leserne går mann av huse for å sikre seg mat fra denne nettbutikken. Er det medfølelse og medlidenhet, en morsom gimmick til julekosen eller en overbevisning om at maten i denne nettbutikken overgår alt annet du kan få kjøpt av kulinariske fristelser?

Jeg forstår som sagt ikke hvorfor Kokkejævel fremdeles er på toppen av bloggtopplista. Er hans liv og hans forretningsimperium så interessant? Ja, han har vært fin å følge. Sorg, bokprosjekt wixen, graviditet, fødsel alt det der. Jeg kan se den. Men nå, et evinnelig gnål om å kjøpe alt fra pinnekjøtt til bok. Hvorfor går ikke leserne lei?

Lokalmat er bra. Men lokalmat for meg har noe med kortreisthet å gjøre. Jeg mener lokal mat. Det får jeg kjøpt på REKOr-ringen på parkeringsplassen ved Yrkesskolen annenhver torsdag. Behøver ikke å bestilles fra Finnmark, som jo ligger omtrent like langt fra Hønefoss som Roma etter hva jeg har hørt.

Jeg mener ikke å ødelegge for Kokkejævel.  Han er en kremmer, en flink sådan. Jeg unner han alt godt. Han har heller ikke opptrådt ufint eller umoralske på noen som helst måte.

Men jeg må undre meg over at så mange finner det nødvendig å bestille mat pakket om i ei stue i Alta i stedet for å støtte en lokal småskalaprodusent der de bor. Det var jo julehandelen man håpet skulle skape overskudd også i disse firmaene.

Gamle Gubben Grå og Kjerringas julekalender 1.

I dag skal utejulebelysningen opp enten Gamle Gubben Grå vil eller ikke! Vi er jo snart det eneste huset her på feltet uten en lysende julelenke eller ti dandert mer eller mindre vellykket rundt på rekkverk, og tujaer.

Vi kan droppe noen av de grelleste plastnissene Gubben har kjøpt gjennom åra, og heller konsentrere oss om å få det symmetrisk, stilig og med litt sånn wow-effekt. Sånn som huset ytterst i veien, de med tre små barn.  De har garantert det stiligste julehuset på feltet!  Nydelig er det, og gir meg skikkelig god-følelsen hver gang jeg går eller kjører forbi.

Jeg forlanger ikke mye.  Bare en julelenke rundt hver av sypressene i innkjørselen.  De skal festes på en slik måte at det ser symmetrisk og fint ut, og ikke bare surret sånn i full fart rundt busken.  Det unge paret med kattene borte i veien, de med den turkise leveggen de har et lite juletre ute i hagen som bare er helt nydelig.  Sånn, sånn som det skal våre to sypresser skinne.

Litt julepynt må og på plass på trammen.  Har dere sett inngangspartiet til Vibbedille?  Hvis ikke gå inn og se her.

Nei da, jeg har ikke tenkt å sitte å perle til det lysner av dag.  Vibbedille har brukt måneder på sin dekorasjon, men litt nisser og granbar og muligens den røde metallelgen må det vel være mulig å få på plass?  Og litt lyslenker. God Jul Nissen opp på veggen og… Ja du skjønner sikkert.  En tram som ønsker velkommen til et julehjem i adventstid.

Ja og så må adventsstjernene opp i stuevinduene. … og var det ikke noe med en stake og fire lilla lys?  Ja. der er jeg alt to dager for sent ute….Kjenner julestresset begynner å ta fatt allerede første desember….

Hvis du har stjerna i vinduet, adventsfat eller stake på bordet og lyslenka på plass ute, ja da er du mye lenger i juleforberedelsene enn Gamle Gubben Grå og kjerringa.  Kos deg med en ekstra pepperkake. Du er flink!