Jeg er på 17. plass!!! Hører dere 17. plass!!!!  Bare noen få tusen klikk under Toppbloggeren langt der oppe på bloggtoppen.  Dette går veien dere!  Snart er det mitt navn som skinner langt der oppe og jeg tjener massevis av gryn, Rødt kommer til å gjøre et brakvalg og Bjørnar Moxnes blir statsminister. …..

Toppbloggeren ja, han har ikke evnet og fornyet seg og er fremdeles opptatt med Søndagsåpent  Så derfor tar jeg i dag for meg bloggeren som ligger på nummer 100. Det er Karianne Nesse.

Karianne Nesse sitt siste innlegg er fra 1.12 og viser et nydelig pyntet inngangsparti.  So dere leste i mitt innlegg fra 1. desember manglet vi litt før inngangspartiet på trammen vår var ferdig pyntet til jul.  Det har blitt litt bedre nå, men er langt fra ferdig.  Jeg gidder ikke gå ut i nattemørket og ta bilder av en halvferdig pyntet tram.

Men ser dere den fine nissen på bildet?  Den fikk jeg i julegave av Eldste Niese i fjor.  Dn er kjempefin og jeg virkelig elsker den.  I går tok Gamle Gubben Grå og plasserte den ute på trammen under smijernslykta so henger i den gamle smijernslampa.
Dette oppdaget jeg i går kveld da jeg skulle slippe Charlie Chihuahua ut i hagen..
Charlie, den fryktløse Chihuahuaen oppdaget også nissen som sto der ute på trammen.  Han reiste bust, knurret og begynte å bjeffe iltert.  Denne fyren der ute på trammen hadde han lite til overs for.
Vel, han turte til slutt å gå ut i hagen, men han gikk i en stor bue rundt nissen.

Men tilbake til Karianne Nesse og hennes inngangsparti.
Jeg er rimelig hekta på interiør  og det er ikke få interiørblader jeg blar meg gjennom i løpet av ett år.  Lykke er når jeg får tak i en bunke med interiørblader på loppemarked, bruktbutikker eller på Finn.no. Da er jeg i lykkeland i flere timer! Blar meg gjennom bladene, klipper ut gode ideer og setter i permen min og virkelig storkoser meg. Lykke!

Men nå snakker jeg meg bort igjen.
Det var inngangspartiet til Karianne Nesse. Det er nydelig; men jeg har sett mange inngangspartier som ligner.  En kjapp tur til nærmeste plantesenter, ferdige sypresser i dyre dommer, ett par lyslenker noen vedkubber og en nisse så er mye gjort.

Men når jeg leser teksten ser jeg at  de flotte kjegletrærne er ikke kjøpt i et fancy kjøpesenter til flere hundre kroner stykke.  De har Karianne laget selv av einekvister hun har hentet ute i skogen. Imponerende!!!
Jeg klikker meg inn på lenken Karianne deler til innlegget sitt i fjor hvor hun viser hvordan hun lager disse trærne. Den kan dere finne her.
Nå har jeg enda en ting jeg har lyst til å lage før jul.  De er jo nydelige!!!

Jeg har vært innom bloggen til Karianne før. Jeg vet at den fine hylla på trammen hennes også er hjemmelaget, selv om den ligner de du finner på mange fancy interiørbutikker.  En flott blogg å følge hvis du er hekta på interiør, men i likhet med meg ikke er stinn av gryn
Ha en fin førjulsdag!

I min familie har vi noen kaker som hører julen til. Kolakaker. Det er en form for “brune pinner” men mye bedre. Masse sirup og smør, og de smelter nesten på tunga. Eller det gjør de ikke, men de er utrolig gode.

Mamma bakte de, og barnebarna forbinder nok de kakene med Mormor. Jeg forbinder de også med “Tantene i Hågån”

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For i Hågen, gården der Mamma vokste opp, bodde det i min barndom og ungdom Tante Emma, Tante Kristine (uttaltes Krestine), Tante Sigrid og Onkel Petter. De var ugifte søsken til min morfar, og altså mine grandtanter og grandonkel. Og der, der var det alltid hjemmebakte småkaker. Tante Emma var “sjef for småkskebakinga” og sikret fulle bokser både til jul og påske – og muligens litt påfyll ved behov ellers i året. Til jul var det Kolakaker på kakefatet, og det var alltid de kakene som forsvant først når vi barna forsynte oss.

I går kveld begynte det å hagle inn med bilder av kakedeiger i familiegruppa på snappchat. Jeg ville ikke bære dårligere enn de andre, så jeg delte et arkivbilde av pepperkakedeigen til Gamle Gubben Grå. Men jeg bet meg merke i at bildet til Eldste Niese, hun med mann og tre barn og allerede ferdigpyntet julehus, var merket med “Aldri en jul uten Kolakaker” så jeg dristet meg til å sende melding å spørre etter oppskrifta.

Eldste Niese var grei og sendte meg link til oppskrift hun hadde funnet på nett, og jeg skal nok prøve den hvis jeg ikke finner den “ekte”, den Mamma og Tante Emma brukte. Mulig Yngste Søster har den. Vi bakte Kolakaker hos henne på felles bakedag i fjor, og jeg er sikker på at det var Yngste Søster eller datteren hennes som hadde laget deigen.

Jeg hadde gått en runde på senteret. Sett etter noen julegaver men egentlig så jeg etter noen jeg kunne ta en kaffekopp med. Skravle litt. Korona eller ikke, vi mennesker trenger andre mennesker. Ja, jeg er en rebell!

Jeg fant ingen kjente. Men man kan kose seg med kaffe i sitt eget selskap. Dessuten var blodsukkeret så lavt at jeg trengte litt mat.

På kaffeen kom det ei bak meg i køa som jeg jo kjenner, men hun er mer en bekjent enn det du regner som den nærmeste omgangskretsen. Ei du slår av en prat med når du treffer på.  Stopper opp et par minutter og går så videre. Hun spurte om vi ikke skulle sitte sammen, vi var begge alene. Jeg var ikke vond å be.  Man kan fint prate sammen selv om man holder pålagt avstand

Og du for en hyggelig prat det ble! Den følelsen tror jeg var gjensidig. Vi har en del felles interesser, kjenner litt til hverandre og hadde enda flere felles kjente enn vi var klar over. Praten gikk utrolig greit, og jeg ble enda bedre kjent med ei dame jeg fra før av hadde mye respekt for. For ei dame!!

En times prat om løst og fast  men i grunn og mye om de litt dypere tingene i livet. En time som gjorde meg utrolig godt.  Det samme tror jeg var tilfelle med min samtalepartner.   For en gangs skyld var jeg den som lyttet mest.

I dag er jeg på plass nummer 19 på bloggtopplista, og selvsagt gjør det meg kjempeglad!   Selv om det er langt opp til Toppbloggeren helt der oppe på bloggtopplista gjør dette min dag strålende.  Ja så strålende glad er jeg at jeg bare nikker “Helt enig” til alt toppbloggeren skriver.

For fra og med i dag og til julaften er butikkene åpne hver dag, i det minste på de store kjøpesentrene.
Jeg ser undrende bort på Gamle Gubben Grå.  “Det er da ikke søndagsåpne butikker i år?”  Gamle Gubben Grå er en fyr som vet alt slikt.  Joda, butikkene har søndagsåpne på Hønefoss, også i år “Buisness as usuall”  Jeg sjekker hoderystende om han har rett  Det har han.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I år har vi for første gang boder på torget, julemarked.  i Hønefoss.  Jeg leser at bodene også er oppe i dag.  Og julemarked en adventssøndag er kos.  Og jeg får en ide.  Tenk om de små butikkene rundt torget og bodene var oppe på søndag, og så kunne det store kjøpesenteret med de store kjedene holde stengt.  Det hadde vært trivelig, og så kunne det kanskje føre til at flere oppdaget hvilke skatter disse små butikkene innehar.  De har ofte tøffere tider enn de store kjedene på senteret.

Da jeg var ung stengte butikkene 16.30 på hverdagene.  De hadde en langdag i uka, torsdager, hvor de var oppe til 18.  På lørdager stengte vi klokka 13.  Jeg sier “vi” for jeg arbeidet i handelsnæringen den gang, var stoffselger på Fabrikkutsalget.. Etterhvertbegynte man å ha søndagsåpent 1. søndag i advent, likt med at man tente julegrana på torget.   Vi fikk handlet alt vi skulle til jul da og-

I likhet med Toppbloggeren skulle jeg ønske at vi heller så en utvikling i retningen av mindre tilgjengelighet, kortere åpningstider og en mindre stressende førjulstid.  En mindre stressende juletid for de som arbeider i  forretningene, og for oss andre.

Det hadde vel vært urovekkende om Toppbloggeren og jeg hadde vært enige i ett og alt, så litt må jeg jo være uenig i han med.  Det er helt greit at butikkene, når de på død og liv, skal være åpne på søndager ikke åpner før klokka 14.  Ja, det har noe med kirketid å gjøre.  Det gir og de ansatte mulighet for en rolig morgen hjemme før de skal på jobb.  Så behøver man helt klart ikke være oppe til 20 på en søndag.  Her i byen stenger de klokka 19.  Klokka 18 hadde sikkert og vært lenge nok.  Tviler på at det er så mange kunder mellom 18 og 20 en søndag kveld.

Ig til slutt til toppbloggeren, hvis dette gir så enorme store tap for forretningen hans som det han skriver, så er det vel opp til han og holde stengt?  Hvis ingen av forretningene på senteret ønsket å holde åpent, hadde vel ikke senterledelsen hatt så mye de skulle ha sagt.

Og til alle oss andre som ikke helt har sansen for søndagsåpne butikker, det er jo helt opp til oss og la være å handle på disse dagene.  Hvis det ikke kommer noen kunder, stenger nok butikkene etter hvert.  Forbrukermakt.

Jeg har sett det i flere dager nå, sikkert helt siden  forrige helg.  Utstillingsvinduet fra i fjor er tilbake!!!
I fjor tenkte jeg gang på gang da jeg kjørte forbi at jeg en dag måtte stoppe bilen ett sted i nærheten og virkelig ta en skikkelig titt på dette utstillingsvinduet.  Men alltid ble det utsatt til en annen dag.  Det var alltid så mye annet som hastet.  Desember er en travel måned.

Men i år er alt annerledes.
I år har jeg god tid.  I år er desember måneden for kos og hygge.
Så i går, etter frokost og før jeg skulle til frisøren tok jeg med meg Charlie Chihuahua og dro til byen bare for å ta dette utstillingsvinduet i nærmere øyensyn.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er ikke hver dag jeg drar lange veier for å gå vindus-shopping i en bilforretning.  Men har dere sett maken til nostalgi?
Jeg er usikker på hvilken Saab modell dette er.  Jeg disponerte en tid  i min ungdom Bestefars gamle bil, en Saab 75, men jeg tror dette er en eldre modell enn den jeg disponerte.  Likevel, et nostalgisk gjensyn med min barndom på 60-tallet..
Rattkjelken på taket er tro kopi av den Storesøster fikk til jul ett år, eller mulig vi fikk den på deling.  Rattkjelke med stålmeier gikk som ei kule nedover Stubdalsbakkene når vi skulle på skolebussen til ungdomsskolen.

Som dere skjønner, det skal ikke mye til for å skape juleglede hos denne kjerringa.  Et utstillingsvindu i den lokale Saab-butikken til Haugli

I går da jeg satt i et skypemøte og drøftet neste års budsjett for helseforetaket fikk jeg en sms fra Gamle Gubben Grå.  Det er ikke så ofte han sender melding. Vi er ikke et slikt par som sender meldinger eller ringer hverandre flere ganger om dagen.

Så litt bekymret åpnet jeg meldingen. Du vet vi har tre “barn”, voksne foreldre og Gubben selv begynner å nærme seg 60. Det kunne jo og være noe så hverdagslig som “husk å kjøpe dopapir  eller 30 paramonth rød”.

Det var ingen deler. Det var en melding om at Gamle Gubben Grå hadde vunnet en hel eske med klementiner på Kiwi. Smilefjes og alt. Tydelig at Gubben var fornøyd.

Fornøyd ble også jeg, for jeg er vel den eneste her hjemme som spiser klementiner…..

Jeg er atter nede på en 27. plass.  Folk er ikke så interessert i Multekrem og rakfisk Nei de vil heller lese om følelser, om savn, og om private forhold som egentlig ikke har noe på blogg å gjøre. Toppbloggeren vet det, og ved å gi oss leserne små glimt inn der er han fremdeles toppblogger – og jeg fremdeles på en 27. plass.

I går fikk jeg en mail.  Når jeg leste den  merket jeg at avsenderen hadde vært irritert eller sint.  Det var som om hver bokstav, hvert tastetrykk, var hamret inn med sinte, harde fingre.  Mailen hadde ønsket virkning.  Jeg ble opprørt, sint og hadde lyst til å hamre et spisst svar tilbake.
Heldigvis har jeg lært meg at det ikke er så smart.  Så jeg tok meg en kaffekopp, gjorde noe annet og ventet noen timer før jeg svarte. Ved annengangs lesing klarte ikke mailen å provosere meg like mye.  Den hadde mistet litt av den ønskede virkningen.  Jeg svarte litt mindre spisst enn det jeg hadde gjort hvis jeg hadde svart med en gang.  Budskapet mitt var fremdeles tydelig nok.. Jeg er jo kjent for tydelig tale.
Da nytt svar kom, fremdeles hamret inn med sinte fingre, hadde ordene og avsenderen mistet sin kraft.
Jeg klarte faktisk å kore meg litt over sinnet, og det tydelige ønsket om å såre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hva er lykke?
Er det lov å svare følelsen når jeg kunne fortsette dagen min uten at ordene i mailene roterte i hodet mitt og ødela resten av dagen, kvelden og nattesøvnen?  Det føltes så godt.  Det viser og at jeg har tatt de riktige grepene for å ta vare på meg selv.

Nå er det helg.  Jeg har en ro i meg. Livet er godt.
Gidder ikke kommentere at Toppbloggeren har økt fjorårets dagsomsetning og i tillegg har tre færre ansatte, noe som gir han en formidabel økt fortjeneste. Og at det i tillegg til det enorme salget han skryter av i nettbutikken gir han en inntekt så han har til mat på bordet.

Hva lykke er?
Lykke er helse.  Lykke er engasjement Lykke er å kjenne at du betyr noe for andre.  Lykke er…. å ha det godt med en selv.

Jeg har vel rundt 300 nisser, men jeg er ganske sikker på at vi ikke har en rampenisse i huset.  Så jeg har ingen annen forklaring enn at vi må ha mus i huset, og det inne i kjøleskapet.  Det føles litt ekkelt.  I tillegg er det en smart mus. Boksen med pepperkakedeig som Gamle Gubben Grå lagde i går kveld hadde et tett lokk som satt godt på, gummilister og var altså trygt plassert på øverste hylla i kjøleskapet.  Likevel er det tydelige spor av at noen har vært å forsynt seg av deigen.

Jeg kan jo prøve å skylde på Yngste Sønn, oppe på loftet men det kommer ikke til å hjelpe når Gamle Gubben Grå skal starte utbaking av kaker senere i dag, men det kommer ikke til å hjelpe.  For alle her i huset vet at det er denne kjerringa som snoker kakedeig i kjøleskapet.
Finnes det noe bedre enn kakedeig?
Ja da ungene var mindre klarte jeg en stund å innbille dem at det ikke ble jul hvis ikke mamma snoket til seg minst en hel kakedeig fra kjøleskapet…….

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter at jeg listet meg ut på kjøkkenet tidlig i morges og snoket til meg litt kakedeig fikk jeg et ørlite snev av dårlig samvittighet. Ja først når kakedeigbiten var vel plassert i magen da. Jeg er femtifire år. Jeg burde slutte å snoke kakedeig.  Nå kom Gamle Gubben Grå til å godmodig erte meg igjen.

Gamle Gubben Grå, ja.  Han forstår overhode ikke min trang etter å spise kakedeig.
Hans svakhet er kokosmakroner.
Da han var barn pleide han å stå opp om natta og raide Svigermors bokser med kokosmakroner.
Vi, eller nærmere bestemt Gamle Gubben Grå, bakte kokosmakroner forrige lørdag.
Gamle Gubben Grå har vært mye alene hjemme denne uka.  Alene hjemme med en stor boks kokosmakroner..
Jeg sjekker tilstanden i boksen med kokosmakronene.

Vel, det hjalp ikke på det lille snevet av dårlig samvittighet.  Boksen var like full som da jeg satte på lokket forrige helg.. Gamle Gubben Grå har tydeligvis mer viljestyrke enn meg….

Mulig jeg nok en gang blottstiller min uvitenhet. Bær i såfall over med meg.  Jeg er ikke så klok  når noen skriver st de har hjemmesmidde pinner til pinnekjøttet, så trodde jeg i min enfoldighet at de hadde smidd pinner, ikke at det var et dialekt-uttrykk for å spikke bjørkepinner. Jeg synes kanskje det er litt ufint å påstå at jeg spiller dum for å være ekkel.

Vel nok om min manglende intelligens.  I dag fikk jeg anbefalt å sjekke ut et firma som driver med lokalmat oppe i Uvdal.  Ja, det er alle disse innleggene om pinnekjøtt som førte til denne anbefalingen fra en leser.

Firmaet hun anbefalte heter FjellsmakJeg måtte selvsagt sjekke ut nettsiden til firmaet. Uvdal er jo tross alt også i gamle Buskerud, mitt hjemfylke.

Når jeg sjekker ut produktene deres ser jeg at de har røkt rakfisk?!? Her på Ringerike er vi et skikkelig rakfisk-distrikt. De største tilhengerne er på rakafisklag hver helg fra slutten av oktober til langt ut i januar. Blant de vil muligens det å røyke rakfisken bli sett på som helligbrøde, men jeg synes det virker spennende. Tror raskt røyksmaken kan kle rakfisken.

Med litt googling finner jeg ut at det i Vest-Telemark var vanlig med røkt rakfisk og også rakfisksuppe. Det siste er jeg usikker på om frister, men røkt rakfisk må prøves.

I går skrev jeg om Pinnekjøt. Det innlegget kan du lese Lam fra Lofoten eller lam fra et kloster….  En av mine lesere mente at jeg ikke kunne nok om temaet,  og ga meg utrolig mye ny og nyttig informasjon.

Vi var enige om at sauekjøtt ga bedre pinnekjøtt enn lam.  Vedkommende mente at 3-4 år gamle sauer var det beste, uten for mye fett men med mer kjøtt enn på lam. Jeg fikk kjøpt meg pinnekjøtt fra sau i går. Gleder meg til å smake! Det blir enten lille julaften eller en dag i romjula. En dag alle ungene kan.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Om det var villsau eller annen sau mente hun som kommenterte ikke var så viktig. Det er visst ikke bare villsau som kan gå ute hele året der klimaet tillater det. Selvsagt må de ha ly for vær og vind. Tre vegger og tak hvor de kan gå ut og inn er et minimum. Sauekjøttet jeg kjøpte i går var fra Hemsedal. Tviler i grunn på at de har gått ute hele året, for i Hemsedal er det mye snø om vinteren…. Men det var ikke lett å finne sauekjøtt.  Har noen tips om gode leverandører til neste års pinnekjøtt, gi meg gjerne et tips!

Vedkommende som kommenterte hos meg mente og at det beste, men dog veldig eksklusive kjøttet var fra dyr som var slaktet hjemme på gården. Det støtter jeg vedkommende veldig på. Det gir minst stress for dyret, og derved mindre stresshormoner inn i kjøttet. Men det er vel så eksklusivt at jeg bare kan drømme om å få tak i noe slikt…

Pinnekjøttet skulle videre dampes og ikke kokes, og da skulle det dampes på hjemmesmidde pinner. Det kan nok ikke jeg skaffe meg, jeg har ingen smie og jeg kan ikke smi. Men du så gøy om jeg hadde kunnet.

Vedkommende anbefalte også REKO -ringene, og de kjenner jeg godt til og handler gjerne fra vår lokale Reko-ring.

En annen leser ba meg så er slag for Kvitsøy-lam.  Og jeg, jeg kan selvsagt fremsnakke så mangt.

Da Hotel Atlantic i Stavanger åpnet i 1952 krevde den daværende kjøkkensjef Roger Violet at lam fra Kvitsøy skulle stå på menyen.
Lam fra Kvitsøy har vært ettertraktet i mange år. Det fortelles at i den tiden det fantes mange lokale slaktere i Stavanger stod de klar da båtene la til kai med slakt for å sikre seg lammene fra Kvitsøy.

Dette kunne jeg lese på hjemmesiden til Kvitsøy-lam. Det finnes så utrolig mange flinke produsenter der ute. Jeg kan umulig nevne alle.

Jeg er ingen ekspert på pinnekjøtt. Har aldri påberopt meg å være det heller. Men du hvor mye jeg har lært av å lese meg opp på temaet, og jeg har blitt en enda mer bevisst forbruker.