Som jeg skrev i innlegget Matsvinn, solkrem og nok av spørsmål… så har jeg tenkt å svare på de 18 spørsmålene Julia Nyland svarer på i sitt innlegg.  Det kan jo tenkes at Julia og jeg ser litt ulikt på ting.

Hvor gammel er du, og når fyller du år?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er 54 år. Blir 55 en gang i slutten av august.

Hvor høy er du?

Jeg er 175cm høy.

Hvor er du født? 

Jeg er født på Ringerike Sykehus i Hønefoss. Sykehuset jeg har arbeidet ved i over 30 år.

Når drakk du alkohol for første gang?

Jeg tror det må være den hjemmelagde jordbærvinen til moren til ei venninne av meg. |985?  Jeg var19 år.

Hva var den siste filmen du så?

Jeg er liksom ikke den som ser så mye film.
Men i jula benket vi oss til i TV stua hele familien og så Fjolls til fjells, den nye versjonen.
Den var morsom, og det var utrolig hyggelig.

Hva er din drømmedestinasjon?

Akkurat nå er det jo ikke vits i å drømme om noe som helst.
Hadde jeg kunne tatt en tur til Oslo, et vanlig pulserende levende Oslo, hadde det vært drømmedestinasjon godt nok for meg akkurat nå.
men sånn glem korona og alt sånt….
Italia. Pitigliano eller der om kring.

Hvem er din aller beste venn?

Jeg har mange utroliggode venner. Det blir ikke riktig å rangere dem.
Men Gamle Gubben Grå er jo i en særstilling.

Hva vil du gjøre akkurat NÅ?

Nå skal jeg snart ut å gå en tur med Charlie Chihuahua.
Og så venter jeg på at vaksinefolka på jobben skal ringe.  Jeg skal visst få koronavaksine denne uka!!!

Hva brukte du penger på sist, og hvor mye?

Jeg brukte litt penger på Meny i går. Kjøpte matvarer. Husker ikke akkurat hva jeg kjøpte, eller det eksakte kronebeløpet. Bris, poteter, rosmarin, rødbetsalat og nøkkelost. Mulig et par ting til.
Brukte sånn selvbetjeningskasse. Liker det ikke.

Er det noe som plager deg med utseendet ditt?

Nei.
Lar man være å stå og mønstre seg selv i speilet i timevis tror jeg de fleste kan lære seg å være fornøyd med den man er.

Hva er din verste uvane?

Jeg burde kanskje spørre Gamle Gubben Grå om det…
Men jeg svarer cola, at det er så lett å gripe ette flaska med den mørke drikken. Har sklidd litt  ut i det siste. Her må skjerpings til!

Hvem er din favorittblogger?

Det r mange blogger jeg er innom hver dag.  Foruten de fem på topp er det noen jeg bare må innom. Som Frodith, Solliv, Monairens; Vibbedille, Mamma på hjul og Happy.
Jeg er og svak for Sigurd Storm.
Men ukens høydepunkt er nok  Janne Nordvang og hennes “Ukas små øyeblikk” som hun skriver hver søndag formiddag.  Det å ha fokus på de små øyeblikkene i hverdagen slik Janne gjør, det synes jeg er bra. Og så skriver dama bra med masse selvironi.

Hvor ser du deg selv om fem år?

Tja si det.
Jeg håper jo at jeg har noe meningsfylt å fyllelivet mitt med. Og at helsa ikke er dårligere enn i dag.

Hva irriterer deg aller mest?

Det som irriterer meg ALLER mest, er at noen tror penger trumfer alt.
At forsvarlige helsetjenester blir vurdert ut fra hvor billig man kan drifte uten å bryte loven, ikke hva som gir optimale trygg behandling.
At vi alle får en prislapp på oss fra vårt første spede skrik på fødeavdelingen til vi dør mett av dage i en omsorgsbolig.  Og at målet blir å drifte  alt fra barnehager til aldershjem slik at man får mest mulig til overs på bunnlinja – og ikke hva som gir best tjenester.

Hva er viktig for deg i et forhold?

Tillitt, humor og at vi er et godt team.

Hva er det rareste du har hørt de siste dagene?

Det rareste jeg har hørt de siste dagene er at Erna ikke kjente til smittevernreglene.
Det var nok en uttalelse som ikke var innom kommunikasjonsrådgiverne, for det er litt sært å høre landets statsminister si at hun ikke vet hva hun selv har bestemt
Spesielt siden hun har stått på pressekonferanse etter pressekonferanse og messet om de samme reglene.
Har hun ikke forstått hva hun selv har sagt? Er ikke hjernen med, eller blir den skrudd av med en gang hun går fra å være statsminister til bare å være Èrna?
Ja jeg vet Jeg brøt smittevernreglene her om dagen selv.  At jeg glemte meg bort. Men jeg har aldri hevdet at jeg ikke kjenner til reglene.

Hva er det rareste/frekkeste noen har sagt til deg in real life?

Jeg kan da ikke gå rundt å huske på alt slikt…
Men det gjør meg oppriktig trist og lei nåe en viss fyr oppe i Alta og blodfansen hans hevder at jeg er en mobber.

Hva gruer du deg til fremover?

Det er vel ikke så mye jeg direkte gruer meg til.
Men problemet er vel mer at jeg ikke klarer å glede meg til noe. At jeg er så sikker på at alt som kan virke som litt positivt blir avlyst, utsatt overført til en blek kopi av seg selv på en eller annen digital plattform.
Vinkveld på teams er ikke det samme som vinkveld var før i tiden

Min ide om at innlegget Sittende på en stol…… skulle føre meg til toppen av bloggtoppen slo ikke an.  Jeg havnet på en 11. plass.  Merkelig. Kanskje jeg får noen bedre ideer om hva som virkelig gir sidevisninger av å studere de fem på topp i dag.

Spis og spar er på andreplass.  Hun har som vanlig på mandager en ukesmeny.  Er du en slik som synes en slik ukesmeny hjelper deg med problemet “Hva skal vi ha til middag?” Her får du oppskrift på alt fra kjøttkaker til rømmegrøt, helt uten mas om vippsing.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Mens vi snakker om mat la oss ta turen til Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen.
Kokkejævel skriver som alle vet kokebok, og var i går opptatt med å ta bilder av en hel haug av rettene til den kokeboka. Han har fått spørsmål om hva han gjør med all maten etter fotograferingen.
Noe blir spist, noe blir gitt bort og noe blir kastet.
Høres greit ut for meg.
Den som aldri har kastet en kokt potet får kaste den første stein.  Det blir ikke meg.

Ida Wulff har endelig kommet med ett nytt blogginnlegg. Merkelig nok fikk det henne til å rase ned fra en andreplass og helt ned på tredjeplass. Men jeg er utrolig glad for at hun har fornyet seg, og det tror jeg dere er.
Jeg hadde nemlig bestemt meg for å  publisere samtlige av mine fem fødehistorier i ett og samme innlegg hvis det ikke kom noe nytt fra den kanten i går.

Ida Wulff har vært på trilletur, og minner om å kjøpe solkrem nå som vårsola begynner å brune.
Flaks for oss – og  Ida Wulff, så har hun et samarbeid med et solkrem-merke., ja hun er til og med “ambassadør” for dette solkremmerket. Og vet dere hva? Akkurat i disse dager er det sal på akkurat disse solkremproduktene i en apotekkjede – så løp og kjøp!!

Som dere ser av bildevalget i dag savner jeg fremdeles en tur på kafe.
Vel. Det må jeg vente en stund på.  La oss i stedet gå videre til de to siste blant de fem på bloggtoppen.
Det er Julia Nyland på fjerdeplass og Andrea Sveinsdottir på femteplass.
Begge svarer på spørsmål.
Det pleier å gi noen sidevisninger når jeg svarer på spørsmål som overhode ikke er tiltenkt denne kjerringa, men derimot unge kvinner i en helt annen livssituasjon .
Jeg har lest gjennom spørsmålene og svarene både hos Andrea og Julia.
Det bringer ingen spesielle tanker jeg føler for å kommentere.

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Det må komme et innlegg med spørsmålene til hver av de to jeg nevnte over.
Ha en fin dag.

Jeg hadde krøpet godt under dyna i går kveld, søvnen var på vei da jeg plutselig ble liggende stiv  lysvåken og engstelig under dyna.  Søvnen var som blåst bort. Redselen ga innringer nedover ryggraden. For i går brøt jeg smittevernreglene ikke bare en men hele to ganger. Og nei, det var ikke fordi jeg er en rebell som må protestere mot gjeldende regelverk. Jeg glemte meg rett og slett bort.

Jeg håper på tilgivelse. Det er menneskelig å feile har jeg hørt folk si når de har unnskyldt selveste Statsministeren når hun glemte seg bort, ga faan, eller ikke hadde satt seg godt nok inn i reglene, slik hun selv forklarte det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg skal ikke bruke unnskyldningen til Erna. Prøve å ro det i land med at jeg ikke kunne reglene, forskriftene, anbefalingene. Jeg var selv med å vedta de i kommunestyret for halvannen uke siden.

Nå har vel Erna vært med å vedta smitteverntiltakene hun selv brøt hun og…. Men nei, jeg synes ikke det argumentet holder. Folk kunne fort få inntrykk av at jeg ikke vet hva jeg vedtar.

Nei, jeg glemte meg rett og slett bort. Jeg legger meg flat og innrømmer min brøde. Hva jeg har gjort? Jeg gikk inn på Mix-kiosken på torget og litt senere inn på Clint for å kjøpe kaffe helt uten å ta på meg munnbind.

Som jeg skrev i innlegget Et stort gjesp…. har jeg kommet opp med ideen til et genialt blogginnlegg.  Et innlegg som kommer til å føre meg nesten helt opp til toppen av bloggtoppen. Kokkejævel regner jeg med at det ikke er noe å gjøre med, men de andre skal jeg gruse med dette innlegget.  For når Julia Nyland kan få 4.771 sidevisninger ved å fortelle at hun ligger i en seng, hvor mange sidevisninger vil ikke jeg da klare å få når jeg skriver at jeg sitter på en stol? Et hvert barn under ett år vet jo at det er langt mer komplisert å sitte på en stol enn å ligge i ei seng.

Åh, endelig morgen Haha.
Ja, som dere skjønner har jeg liksom lånt teksten til Julia så jeg er sikker på at jeg får  med hovedbudskapet i innholdet, og dermed klatrer til toppen av bloggtopplista.
Jeg er vel kjent for å hevde at God og morgen er to ord som ikke hører sammen, og selv om jeg gjerne står opp tidlig, er det sjelden jeg tenker endelig morgen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg gleder meg så ekstremt mye til en ny uke nå.  
Jeg synes kanskje at det å hevde at jeg gleder meg ekstremt mye til en ny uke kanskje er å ta litt vel i, men…..

Føler jeg er i en skikkelig god flyt om dagen, og det finnes faktisk ingen bedre følelse enn det.
Er ikke helt sikker på den “flyten” når jeg kjenner etter….
Både form og humør kunne vært bedre.

Nå sitter jeg på en stol (igjen, blogger visst bare fra spisebordet om dagen…), og prøver å finne på noe å skrive om. 

Dette blogginnlegget kommer helt sikkert til å føre meg til toppen av lista, tror ikke dere og?

Når jeg klikket meg gjennom blogginnleggene til de fem bloggene på toppen av bloggtoppen i dag følte jeg for et stort gjesp. Jeg tror det ikke kom av at klokka bare var 05.40.
I forrige uke var det soen som skrev på en blogg at det ikke finnes ordentlige bloggere lenger, fordi alle rosabloggerne og de fleste av mammabloggerne har forsvunnet til andre plattformer eller helt ar endret konsept.  Uttalelsen skapte furore og det kom mange sterke motinnlegg.
Jeg synes i grunn at bloggkonseptet har blitt bedre etter at de unge lovende forsvant.  Bloggene er mer variert, og mer lesverdig.  Men i dag er jeg nesten tilbørlig til å være enig med denne bloggeren.

Ta Julie Nyland på fjerde plass for eksempel.
Hun har et innlegg som hun har kalt Sengeliggende.  Det handler om at hun ligger i sengen når hun blogger det innlegget.  Skulle jeg følge det konseptet burde dette blogginnlegget hete Sittende på en stol.  
Men dette blogginnlegget er i grunn relativt typisk for de blogginnleggene som preget bloggtoppen da de unge og lovende herjet her, så det er jo slike blogginnlegg hun som mente det ikke fantes skikkelige blogger lenger savner.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Om vi beveger oss til tredje plassen blir det ikke stort bedre.
Mette Ask og ektemannen svarer på spørsmål. Malen følger selvsagt malen for det denne bloggeren mener er malen for ordentlig bloggere, for ja, det var selvsagt Mette Ask som kom med den uttalelsen som satte sinnene i kok. Et godt gammeldags rosablogg-innlegg. Denne gangen fra ei kjerring på 40+.

I rosabloggerens ånd er det feil allerede i overskriften. Det heter ikke Huseyin og meg svarer på spørsmål. Det heter  Huseyin og jeg svarer på spørsmål….. 

Jeg undrer meg og litt over at det første spørsmålet er om hvorvidt Huseyin liker Norsk mat.
Har vi ikke lest blogginnlegg etter blogginnlegg om hvor utrolig glad han er i pinnekjøtt?

Selv om Kokkejævel på første plass helt klart ikke går under rosablogg-konseptet, blir det ikke stort mer interessant av den grunn.
Han forteller som så mange ganger før om hvor utrolig flink han er til å jobbe, selv på en søndag- GJESP Har hørt det før, maaange ganger før…..

Da har vi kommet til Mamma på hjul på femte plass.
Endelig en lesverdig blogg med et lesverdig innlegg. Hennes beretning om en tur til Plantasjen er både underholdende og gjenkjennbar, Skrevet med Mamma på hjul sin lune humor og gode språk.  Jeg humret godt.

Da har jeg kommet frem til det blogginnlegget som skapte mest tankevirksomhet i dette kjerringhode i dag, Ida Wulff på andre plass på bloggtopplista.
Og nei, Ida Wulff har ikke kommet med noe nytt innlegg i går heller.  Det er den samme gamle fødehistorien som har ligget der siden 8, mars.
Og det er nettopp det som er tankevekkende. At ingen andre blogger enn Kokkejævel oppnår flere sidevisninger enn en blogg hvor det overhode ikke har skjedd noe på to uker i dag.

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Jo, jeg tror jeg har funnet løsningen på hvordan jeg skal danke ut Ida Wulff og ta opp kampen med Kokkejævel.
Jeg skal skrive innlegget  Sittende på en stol. Det må vel bringe meg nesten helt opp på bloggtoppen, tror dere ikke?

Jeg er så lei denne pandemien at jeg flere ganger om dagen tar meg i å fantasere om sivil ulydighet.
Som å drikke utepils før kirketid en søndag morgen eller ta turen til nabofylke for å drikke kaffelatte på kaffe. Disse tankene kan du lese om i Gamle Gubben Grå og Kjerringa leter etter romantikken…. Jeg er og så rebell at jeg vurderer å reise til Oslo for å gå gatelangs der, kanskje til og med skeie ut med en take-away-kaffe.
Jeg er så lei disse forbannede smittevernreglene at jeg har lyst til å skrike høyt, protestere gjøre opprør, gi faan!
Jeg er så utrolig lei at det faktisk begynner å slite på psyken min.

244 korona-pasienter er i dag innlagt på norske sykehus. Det er en økning på 11 fra i går. Tallet har ikke vært så høyt siden 9. april i fjor. 41 av disse får respiratorbehandling. 41 personer på respirator er ikke så enormt høyt. Før pandemien hadde Norge en intensivkapasitet på 250 intensivsenger.  Tallet på respiratorer er nok noe lavere.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

De 244 koronapasientene fordeler seg ikke likt utover landets sykehus. 212 av de er innlagt på sykehus i Helse Sør-Øst helseregion.51 av de på A-hus. (Akershus Universitetssykehus) Altså ligger 21% av koronapasientene på et sykehus.  11 av de koronapasientene som ligger på A-hus ligger på respirator.  Det vil si at 27% av de koronapasientene som trenger respiratorbehandling ligger på ett og samme sykehus.
I tillegg kan det være andre pasienter ved dette sykehuset som også trenger respiratorbehandling på grunn av hjerteinfarkt, slag eller ulykker, skader, lungesykdommer osv. osv.

Det skal ikke så mye matekunnskap til for å forstå at når i overkant av en fjerdepart av de koronapasientene som trenger respiratorbehandling ligger på ett og samme sykehus kan intensivkapasiteten på det sykehuset fort bli sprengt, eller i det minste bli relativt utfordrende.

For å løse den utfordringen, har intensivpasienter blitt overført til andre sykehus i helseregionen.
Det vi kaller å bruke ressurser på tvers.
Hørs lurt og kjekt ut. Fordele byrden på flere sykehus. Benytte seg av ledig kapasitet.

Tenk deg at du er alvorlig syk. Avhengig av respirator.  Hvor lyst tror du du har på en kjøretur?
Jeg vet at man helst ikke transporterer respiratorpasienter ned på røntgen hvis det ikke er tvingende nødvendig. Er det en mulighet for at vi kan ta med oss transportable røntgenapparat eller ultralydapparat å ta med de opptil pasienten på intensivpasientene foretrekkes det fremfor å transportere de ut fra intensivavdelingen og ned på røntgen. Til større undersøkelser som CT må man jo det, men det inntrykket jeg har er at denne pasientgruppen nok har det best hvis de får være i ro.
Nå blir de sendt ut på kjøretur til et sykehus med litt bedre kapasitet.

19 alvorlig syke covid-pasienter er hittil i mars transportert i intensivambulanser mellom sykehusene i Helse Sør-Øst. Alle har vært koblet til respirator under transporten.
Fredag ble “ikke-covid” pasienter flyttet i intensivambulanse fra sykehusene i Oslo til sykehusene i Kristiansand, Hamar og Lillehammer for å frigjøre intensivkapasitet på sykehusene i Oslo-området.
Man flytter ikke disse pasientene hvis man ikke må.  De har alle det best av å ikke å bli flyttet.

Når 87% av koronapasientene i Norge er innlagt i Helse Sør-Øst, skal det ikke så mye til ikke så stor økning i antall covid-pasienter i denne regionen før intensivkapasiteten blir relativt full på de fleste av sykehusene.  Hvr langt kal man da transportere pasientene for å frigi kapasitet?
Hvor lang tid tar det før det ikke er noe mer kapasitet å frigi?

Når disse fakta går opp for meg synker i grunn lysten på utepils eller kaffelatte på kafe betraktelig.
Jeg overlever enda en stund med munnbind, digitale møter og det å kun se slekta på Snap.

Det var en tankevekker da jeg skrev innlegget Om griser. kjærlighet og unger i trassalderen…. og fant ut at jeg vektet velferden til griser i svineproduksjonen som viktigere enn min og Gamle Gubben Grås sin kjærlighetshistorie. Så jeg fant ut at denne søndagen måtte stå i kjærlighetens tegn.

Vi er et aldrende par i femtiåra, så det første vi gjorde etter frokost var å ta en liten frokost-strekk på hver vår sofa.  Før vi sovnet snakket vi litt om hva vi skulle gjøre som liksom skulle være den optimale romantiske søndagen for et sånt middeladrende par som oss. Eller jeg snakket, og Gamla Gubben Grå lyttet.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg sa at jeg hadde lyst til å gå på ute-restaurant og drikke årets første utepils!
Gamle Gubben Grå lo av meg og sa at det var sjelden han hadde hørt at jeg hadde lyst på øl før kirketid en søndag morgen. Kunne denne trangen til pils og uteservering ha noe med at det for tiden var umulig og strengt forbudt i vår del av landet? Jeg ga han rett i det. Jeg er og blir en rebell!

Mens vi lå der og dormet på hver vår sofa vurderte jeg flere former for sivil ulydighet.
Det finnes sikkert kafeer hvor man kan ta en utepils eller idet minste en ute-kaffe i nabofylket Innlandet. Der er ikke verden like lukket som her. Tenkte først på Røykenvik, men det ligger i Gran kommune og den er også nedstengt. Vi måtte i så fall dra lenger.
Men nei, det er vel best å droppe det. Man skal ikke snike seg fra Viken og over i Innlandet for å drikke kaffe.

Min neste ide var å ta med seg egen kaffe, noe å bite i og dra ti Vik. Sette seg ved de store steinbordene og se ut over isen. Men nei, strengt forbudt det og. Vik er i Hole kommune. Man skal vel ikke krysse kommunegrensa heller.

Jeg tok en liten dupp mens jeg tenkte at jeg hadde i grunn mer lyst på iskrem enn på pils, og iskrem var vel fremdeles lov.

Og iskrem var temaet Pål Plassen i Norgesglasset tok opp da jeg våknet til live igjen.
Det  avgjorde saken. Gamle Gubben Grå og jeg skulle ut og finne iskrem som vi skulle spise i sola!

Vi tok med oss Charlie Chihuahua og dro av sted. Skal man nyte is, må man først gå tur.
Det ble litt byvandring i sentrum.

Jeg synes det er litt gøy at busstoppet nederst i Askveien heter Politihuset. For bygget hvor politiet holder til som ligger et kvartal fra dette busstoppet har da alltid hatt navnet “Justisbygget” på folkemunne.

Byutvikling og hva byen vår skal bli og hvordan den skal se ut er et hett tema her for tiden. Det er planer om høyhus rundt fossen i byen som har satt mange sinn i kok. Utbyggere vil bygge høyere enn de antall etasjer byplanen legger til rette for. Det snakkes om framskritt og utvikling. Men er all forandring riktig utvikling? Vi hadde mye å snakke om mens vi gikk rundt i byen.

En gang var Hønefoss Norges nest største Jugendby etter Ålesund.  Det er fremdeles noen Jugendhus igjen i byen, men det tynnes i rekkene.

Inn passasjen mellom murhuset og trehuset midt på bildet ligger det en bakgård. Der inne i bakgården startet jeg min yrkeskarriere som stoffselger. Det var ikke så suspekt som det høres ut. Det lå en stoff-  gardin- og utstyrsbutikk der inne i et ombygd uthus.  Fabrikkutsalget Jul A. Gundersen. Forløperen til det som nå er Kid interiør.

Vi tok en kaffekopp på torget og iskrem. Mannen på Mix-kiosken hadde ikke det største utvalget i indisken. Men det ble kaffe og is. Det var jo målet for turen.

Etter en liten pause fortsatte vi rundturen. Vi stoppet og innom Clint for litt mer take-away kaffe. Viktig å støtte det lokale næringslivet i disse dager.

Det var og den litt dårlige unnskyldningen for å svinge innom Circle K på hjemveien og kjøpe med en burger til hver.

Om vi fant romantikken på vår vandring gjennom byen er jeg usikker på. Men vi hadde en koselig stund sammen, det er romantikk nok for meg.

Det viktigste er vel å gjøre ting sammen som vi begge setter pris på. Så får vi se hva resten av kvelden vil bringe.

I dag slipper dere å vente like lenge på livstegn fra meg, og på å få det nyeste nye fra bloggtoppen.  Når folk blir så desperate etter mine betraktninger at de begynner å sende meg private meldinger for å høre om det i det hele tatt står til liv, ja da skjønner man at det finnes noen der ute som setter pris på denne kjerringa sine tanker.  Slikt varmer!

Selvsagt blir ikke skriveriene mine satt like mye pris på av alle. Noen synes sikkert det bare er tull og vås. Det er og helt greit.  Når jeg kommer over noe jeg finner som tull og vås, enten det er i bloggverden, på andre nettsider eller i aviser eller bøker ja så går jeg videre.  Jeg stopper å lese ting som ikke gir meg noe, og jeg finner andre ting å bruke tiden min på enn å sitte å kverulere i andres kommentarfelt .

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når jeg leser gjennom kommentarfeltet mitt får jeg noen ganger lyst til å skrike som Isak i innlegget til Mamma på hjul på femte plass.

DERE BESTEMMER IKKE OVER MEG !!!!!

For Isak gjelder det tannpuss. Et tydelig tegn på at gutten er kommet i det man tidligere kalte trassalderen, men som jo er en av de mange stegene på veien til å bli et voksent selvstendig menneske. Jeg har alltid heiet på barn i trassalderen, ikke oppfordret de til trass, til å værevrange, men anerkjenne deres trang til å bestemme litt mer selv.
Mamma på hjul finner sikkert en lur måte å takle trangen til løsrivelse på – og samtidig få tennene pusset.
Litt vanskeligere er det nok for meg å få folk til å forstå at selv om jeg skriver noe de er uenig i, noe de oppfatter på en annen måte enn meg så er det ikke de som kan bestemme hva jeg skal skrive på bloggen min og hvordan jeg skal formulere meg.
Jeg kan ikke bestemme hva dere velger å bruke tiden deres på å lese, og dere kan ikke bestemme hva jeg sal buke tiden min på å skrive. Sånn er det bare.

Siden vi nå er godt i gang med toppbloggerne må jeg jo nevne at Ida Wulff og Julia Nyland på henholdsvis 2 og tredje plass ikke har kommet med noe nytt blogginnlegg.

Martine Halvs forteller om hvordan hun og kjæresten traff hverandre og ble kjærester.
Det får meg til å mimre litt tilbake til da Gamle Gubben Grå og jeg traff hverandre og ble kjærester og siden ektefeller.

I likhet med Martine var jeg absolutt ikke på leiting etter noen kjærest første gangen jeg traff Gamle Gubben Grå, (som jo selvsagt ikke var gammel, grå eller gubbe på den tiden.) Leting etter kjærest? Jeg hadde kjærest på den tiden. Jeg var sammen med han jeg så på som min store kjærlighet, sjelefrende og min aller beste venn.
Vi møttes fordi jeg hadde påtatt meg å være speiderleder ved Tåsen speidergruppe. Jeg hadde vart speider siden jeg var 7 år, speiderleder siden jeg var 16 og syntes det var en meningsfull fritidssyssel ved siden av studiene på Radiografhøgskolen.   Gubben var materialforvalter i denne speidergruppa.
Han var en trivelig kar, og vi fant fort en god tone. Men han var en av flere hyggelige folk i den speidergruppa.
Jeg ante ikke om han var singel, eller samboer. For meg kunne han vært både gift og ha unger.
Det var ikke et slikt bekjentskap at det var av interesse.  Jeg hadde det jo bra med kjæresten min.

Men ting skjer.
Første gang jeg traff gubben var rett før en sommerferie. Tipper i juni eller seint i mai.
Da vi traff hverandre igjen på en speidertur  ut på høsten hadde jeg av forskjellige grunner ikke noen kjærest lenger.
Hvorfor vedkommer egentlig ikke denne historien, men det hadde overhode ikke noe med Gubben å gjøre.

Vi småflørtet vel litt på den speiderturen. Men jeg hadde med meg “ulvungene mine” 12 gutter i alderen 8 til10 som jeg hadde ansvaret for. Flere av dem var på sin første speidertur, og enkelte sin første natt uten mamma eller pappa. Så det var liksom ikke så mye tid til flørting.
I tillegg til ulvungene mine, var det nok av andre speidere med på denne turen en stor samling  og fullt program.

Vel, helgen tok slutt. Bussen kjørte oss fra hyttene i Nittedal til stabburet på Bakkehaugen i Oslo hvor denne speidergruppa holdt til. Foreldrene hentet ulvungene sine. Alle dro vert til sitt. Til slutt vr det bare Gubben og jeg igjen på plassen foran stabburet. Vi tok på oss de tunge ryggsekkene – og ble stående å prate, og prate og prate….
Sikkert en halv time.
Ingen av oss løftet sekken av ryggen. Klar til å gå med en gang den andre var ferdig med å snakke.
Til slutt brøt vi opp og gikk hver vår vei.
Jeg hadde så vondt i ryggen at jeg måtte sette av meg sekken å ta en liten hvil så fort jeg kom meg ut av synsfeltet hans.

Fremdeles i dag lurer jeg på hvorfor vi ikke tuslet sammen fra stabburet, for vi skulle egentlig i samme retning….

Vi ble ikke sammen der og da.  Men på de tider ble det bestemt at Gubben, materialforvalteren, skulle hjelpe meg med Ulvungene. Hun lederen jeg egentlig va leder med måtte trekke seg litt tilbake på grunn av sykdom.
Det førte til at Gubben og jeg tilbragte mer tid sammen, og langsomt ble det oss to.
Vi har ikke noe magisk øyeblikk. Vi var helt klart ikke et par på grøtfesten i desember, men ble regnet av de andre som et par etter årsfesten i januar….

Siden den gang, januar 1990, har vi vært sammen.
Det har til tider vært hard jobbing. Foret tretti år langt samliv kommer ikke av seg selv.
Det er ofte hard jobbing. og noen ganger ha vel begge to ønsket oss ut av forholdet. Men vi har holdt ut.  Vi har vokst sammen, hører sammen, selv om vi fremdeles er ulike.

Da har jeg bare en blogg igjen  blant de fem på topp. Kokkejævel på førsteplass som alltid.

Egentlig er jeg litt forundret over at når jeg liksom satte opp denne disposisjonen over hvilken blogg jeg skulle kommentere først og sist så kom Kokkejævel sitt innlegg over min og Gubbens kjærlighetshistorie.
Jeg prøver jo å bygge opp dette innlegget mot en finale.
Og så finner jeg betraktninger over griser og grisehelse viktigere enn mitt eget forhold til mannen jeg har delt hus og seng med i over 30 år…..
Kanskje på tide med litt romantikk i hverdagen?

Men tilbake til Kokkejævel, for i dag skriver han noe viktig
han skriver om hvordan svinekjøttproduksjon er blitt ren industri og at dette går ut over dyrehelse.  At griser lever på et minimum av areal per gris.
Jeg får vondt når jeg leser Kokkejævels beskrivelse av hvor uverdige forhold grisene lever under.
Jeg har vokst opp på gård. Vi hadde gris, sånn mest til eget forbruk. Våre griser gikk ute i utebinge om sommeren. IDe gravde opp røtter og spiste gras. Når de var inne hadde de store binger hvor de kunne ta “purkevalsen” altså løpe om kring. De kå i halm og fikk gras, skyller og kokte poteter å meske seg med. Pluss litt mel
Jeg tror våre griser hadde det ganske godt.
Samtidig vet jeg at slik våre griser levde er langt fra slik mesteparten av de kotelettene du kjøper på Kiwi har levd.

Kokkejævel legger ansvaret for dyrehelse på politikerne, og jeg tar gjerne den. Politikerne legger rammene for hvor liten plass hver gris kan ha – men ingen forbyr grisebonden, svinekjøttprodusenten å gi grisen bedre livsforhold. .

Når jeg går inn på Rødt sitt program  finner jeg ikke noe spesifikt om gris. Men det stå i programmet vårt at vi arbeider for en styrking av dyrevelferden knyttet til matproduksjon. Rødt vil at reglene for dyrehelse, besetningsstørrelse og importkontroll er så strenge at det bidrar til lav sykdomsspredning og lav antibiotikabruk. Raser som er avlet frem til å ha egenskaper som er sterkt unaturlige og skadelige, skal ikke avles videre på eller brukes. Dette gjelder både produksjons- og selskapsdyr.
Rødt arbeider for opprettelsen av et eget dyrevelferds-tilsyn, eller en egen organisasjon for dyrevelferd under Mattilsynet.

Politikerne har helt klart et ansvar, slik Kokkejævel sier. Og Rødt kunne sikkert ha en bedre og mer forpliktende formulering om kjøttproduksjon enn det jeg skisserer her.

Det har og svinekjøttprodusentene.  Man kan gi grisene bedre forhold enn det minimumet loven krever.
Heldigvis finnes det flere produsenter som har frittgående griser.
Jeg vet det er en gård i Valdres som driver på denne måten.  Det er sikkert flere.
Jeg er ikke i tvil om at dette kjøttet er av langt bedre karakter og smak enn kjøttet for griser som lever under de forholdene Kokkejævel beskriver.

I slike saker er forbrukermakten stor.
Hvis vi som forbrukere er opptatt av dyrevelferd og hvordan maten vi spiser har det før den blir mat, hjelper det lite hvis vi står i kjøledisken på Kiwi og plukker ut de billigste pølsene eller de billigste kotelettene og legger de i handlekurven og på grillen. Hvis vi som forbrukere velger kjøtt fra dyr som grisene fra Valdres og lignende produsenter, ja da vil bransjen endre seg. Flere vil tørre å satse på å drifte på denne måten.

Så til slutt vil jeg komme med en oppfordring til Kokkejævel.  Du driver en nettbutikk som selger kvalitetsmat fra småskalaprodusenter.
Folk handler som gale av det du skriver om på bloggen din.  Hva med å få inn noe spekemat fra frittgående griser? Griser som har levd bra og hvor skinka er speket på ordentlig vis, ikke bare sprøytet full av saltlake
Det finnes flere slike småskalaprodusenter der ute, også i nord.

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Jo, jeg tror jeg må dyrke  kjærligheten til Gamle Gubben Grå litt i dag, gjøre noe koselig i lag.
Det var et tankekors at jeg vektet svinekjøtt viktigere enn vår kjærlighetshistorie.

Å være blogger, influenser, er jo å være påvirker.  De fleste av oss som blogger ønsker å påvirke leserne våre på en eller annen måte.

En blogg jeg har fulgt lenge er bloggen til Solliv, og bloggeren bak denne bloggen har virkelig påvirket meg ganske mye.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Hun har gitt meg en dypere forståelse for hvordan det er å leve som hørselshemmet.
Hun har motivert meg til å gå turer med gå-skolen sin, og det at dama er ute på tur hver dag. Motiverer andre til å komme seg ut.

Hun har gitt meg en utrolig stor trang til å se Kråkerøy og Fredrikstad.
Og til sommeren håper jeg at Gamle Gubben Grå og jeg kan ta en tur til de kanter av landet.
Alle bildene Solliv deler fra nærområdet sitt har gitt meg lyst til å oppleve stedet.  Hun er knall-god til å ta bilder.

Men det er et område til Solliv har inspirert meg, påvirket meg. Og det er når det gjelder å prøve ut spennende drikker.

I januar skrev hun om musserende te,  og det tok ikke lang tid før jeg måtte prøve denne alkoholfrie musserende drikken.  Den var utroliggod, jeg har kjøpt den flere ganger. Og tenker at det fort kan bli sommerens slager på terrassen.

Her om dagen skrev Solliv om en rosa cava med en lekker og kjempestilig flaske.
Jeg måtte jo bare ha den og!  Og da jeg var på polet i går kjøpte jeg en flaske til meg, og en flaske i gave til Datteren.

Vi har ikke smakt på de ennå.  Min står på bordet ved “tantesofaen” oppå brettet, slik Solliv og jeg ble enige om i et kommentarfelt. Slik skal det få stå frem til påske som et dekorativt innslag i Drømmehjemmet.

Fortsett å komme med gode tips om ting, Solliv. Du er en virkelig influenser, påvirker..

.Det ble lite blogging i går, og dere har måttet vente lenge på et livstegn fra meg i dag.
Jeg hentet Datteren med hjem til middag i går, og  hun ble helt til nå.
Når Datteren en sjelden gang er hjemme i Drømmehuset, ja da sitter ikke denne Kjerringa seg ned og blogger.  I stedet ble det rødvin i glasset og hyggelige samtaler .

Men nå har ungdommen på ny forlatt heimen.  Gamle Gubben Grå driver å lager middag, og jeg kan sette meg ned å kose meg med å kaste meg over de fem som måtte være øverst på bloggtoppen.

Ida Wulff har fremdeles ikke kommet med noe mytt, men er fremdeles på andre plass.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Andrea Sveinsdottir deler helge-planene sine med oss på femte plass-
Jeg har ingen planer. Nå skal jeg bare slappe av og gjøre akkurat det jeg måtte føle for der og da resten av helgen.
Det vil sikkert føre til flere blogginnlegg.

Så har vi Julia Nyland på tredje plass.  Som de som følger bloggen min har forstått er jeg ikke spesielt imponert over dama.  Men i dag har jeg medynk med jentungen. For jeg vet hvordan det er når kommentarfelt fylles opp med lite hyggelige tilbakemeldinger .Og “spørsmålene” eller kommentarene som Julia svarer på i dette innlegget er ikke OK kommentarer.

“Er du helt sprengt i hodet? Aldri sett et styggere tryne, lite pen er du!”

“Hvorfor stiller du opp på GMN når du har argumenter som ikke holder i en barnehage engang?”

“Klarer du ikke å bruke hodet ditt til noe annet enn pynt?!?!!

“Vi vil IKKE ha deg tilbake til Norge!! Tror du virkelig at du bidrar til noe i samfunnet her din forpulte idiot?”

“Folk som deg burde bare DØ av korona! Håper du blir smittet og blir i graven der nede”.

Julia svarer greit for seg.  I enkelte av svarene er det nesten som jeg skulle gjort det selv, i andre kunne jeg nok ha kommet henne til unnsetning å  spisset svarene enda bedre.

Å skrive slike kommentarer i et kommentarfelt.  Eller å  kommentere andre mennesker på den måten enten i blogg eller på annet vis er ikke greit. Det er mobbing, det er trakassering det er ikke greit.  Ikke greit i det hele tatt!!!

Det å avkle et menneske argumentene sine slik Fredrik Solvang gjør med Erna er ikke mobbing. Det er å kommentere, få frem svakheter, stille personer ansvarlig for sine uttalelser, handlinger eller holdninger.

Mette Ask på fjerde plass deler et innlegg om tanker rundt barneoppdragelse.
Hvordan folk velger å oppdra sine barn er et tema jeg konsekvent ikke blander meg opp i
En bedreviter av ei venninne, selvsagt uten barn, prøvde en gang i 1992å belære meg om noe hun mente jeg gjorde feil i et  eller annet med oppdragelsen av Datteren. Husker ikke hva. Noe med spising, bruk av skje eller noe slikt? Jeg klikka totalt, og kasta sekken ut av verandaen i sykehusleiligheten.  Venninna var glup nok til å løpe trappa før jeg fikk tak i henne.

Når vi ble foreldre som 24 og 27 åt gamle ungdommer hadde vi ikke en masterplan på hvordan vi skulle takle alt fra nattevåk til tenåringsopprør. Vi har tatt utfordringene litt sånn etter som de har dukket opp.
Ungene er nå flinke, velfungerende unge voksne, så vi kan ikke ha gjort alt galt.

Og når vi er inne på barneoppdragelse passer det å kommentere innlegget til Kokkejævel på første plass i samme slengen.
Nei, han skriver ikke om barn eller barneoppdragelse.
Han skriver om “Tilslørte tarmtotter”. En dessert ala Tilslørte bondepiker, bare med sviskekompott.
Jeg liker navnet. Men jeg kommer aldri til å spise denne desserten!!! Aldri !!!

Og det er her barneoppdragelsen kommer inn.

Vi tar å skur tiden noen år tilbake i tid.  Jeg vil anta en gang tidlig på 1970-tallet.  Jeg var på besøk hos mine besteforeldre. De bodde i gangavstand fra barndomshjemmet. og jeg var bare innom en tur, som jeg og søstrene mine var flere ganger i uka i oppveksten.
De skulle spise middag mens jeg var der, og jeg fikk selvsagt spørsmål om jeg ville ha. Og det svarte jeg ja til, sikkert etter å ha spurt eller blitt fortalt hva som var middag og dessert.

Desserten var “sviskegrøt” som vi sa, eller sviskekompott om du vil.
Jeg hadde blitt spurt om jeg ville ha, og hadde takket ja.  Det var ikke av høflighet. Jeg var så ofte hos mine besteforeldre, jeg skulle sikkert hjem til middag, jeg var bare innom en time eller tre når jeg følte for det. Og ingen hadde blitt fornærmet hvis jeg hadde takket nei.

Men år maten var øst opp, tallerken satt på bordet og jeg hadde tatt den første skjea, kom jeg på at jeg ikke “likte” sviskegrøt. Så jeg ga beskjed om at jeg ikke ville ha likevel og skjøv tallerkenen fra meg.

Det å ikke “like” mat, var nok et fremmed begrep for min bestefar, som var født i 1901.
Det å kaste mat eller ikke spise opp mant man hadde forsynt seg med eller takket ja til likeså.
Så han tok et godt tak i meg der jeg satt ved siden av hen i slagbenken, holdt meg som  i ei skrustikke  og matet meg skje for skje mens jeg gråt og spyttet om hverandre.
Han ga seg ikke før jeg hadde spist opp maten jeg hadde takket ja til.

Bestemor “sladret” etterpå til pappa, og det ble nok en samtale mellom de to det er greit jeg gikk glipp av.
Men jeg har aldri senere spist sviskegrøt/ sviskekompott.
Så Kokkejævel, ikke en gang du klarer å friste meg til det.!

Jeg skriverikke dette for å henge ut mine for lengst avdøde besteforeldre.
Jeg hadde et godt forhold til de helt til de døde en gang på 1980-tallet. De, eller bestefar i dette tilfelle, var vokst opp i en helt annen tid.  En tid hvor mat ble spist enten man likte det eller ikke. En tid hvor mat i mange hjem var et knapphetsgode og hvor det ikke var uvanlig å gå sulten til sengs.

Hva jeg tar med meg fra toppbloggerne i dag?
Vel jeg har tatt en Ida Wulff. Har godt over 2.000 sidevisninger uten å ha levert et eneste blogginnlegg.