Det som er så herlig med Bunnbloggerne er den variasjonen i tema som er her nede. På søndag førte bunnbloggeren meg på tur til Norges lengste tårn I går skrev jeg om at det hadde vært Sveriges nasjonaldag.  I dag er det kolonihager som er temaet.

Stavanger in my heart har skrevet et innlegg om Egenes kolonihage hvor hun har væt og vandret litt rundt.  Og som vanlig i innleggene til Stavanger in my heart er det fine bilder, en sikker penn og flott beskrivelse av Stavanger eller  steder i nærheten.  Jeg får alltid lyst på en tur til Stavanger når jeg leser innleggene hennes.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vi har ikke kolonihager i Hønefoss.  Men jeg har gått forbi kolonihagene både på Sogn og andre steder i Oslo, og vi som har levd en stund husker vel idyllen i en kolonihage fra Barne-TV og Portveien 2.

En kolonihage er en samling parseller på kommunal eller privat grunn, i byer eller bynære strøk. I Norge skiller kolonihagene seg fra parsellhagene ved at de kolonihagene har bebyggelse på parsellen. En kolonihage drives i fellesskap av leietakerne, ikke ulikt et sameie. Det er felles ansvar for fellesområder og felles bygninger, men hver parselleier driver sin egen parsell, steller egen hytte og dyrker og beplanter eget område innenfor de reglene som er etablert i kolonihagen.

Det sies at kolonihagebevegelsen begynte allerede i Romerriket da byen var tett befolket og flere tok turen utenfor bymurene for å dyrke sin egen mat.

I Norge ble den første kolonihagen anlagt på Rodeløkka da kommunen la ut parsellstykker på byens gamle søppelfylling i 1907. Rodeløkkens kolonihager ble opprettet som Christiania Smaahaver og var i utgangspunktet beregnet på arbeiderklassen. Interessenter søkte kommunen om å få leie parsell, og tildelingen skjedde etter en sosial profil. Hagene var først og fremst ment for barnefamilier i boligblokker og byleiligheter som rekreasjon og et sted for å dyrke egen mat.

Til å begynne med var det bare tillatt å bruke hele parsellen til matauk. Snart ble det tillatt å sette opp skur til redskaper, og senere ble det lov å sette en liten hytte på parsellene i flere av hagene.

De fleste kolonihagene i Norge har fremdeles en sosial profil For eksempel er det en makspris på hyttene når de skal selges, og de selges til styret i kolonihagen som så selger den videre til neste mann på lista.  Folk kan stå i årevis på venteliste for å få en parsell.  På den måten ungår man at markedskreftene avgjør priser og hvem som får parsell.

Alle kolonihagene må forholde seg til reguleringer av tomtestørrelser, størrelser på hyttene, og regler for vedlikehold av både egen parsell og fellesområder. Å ha en kolonihagehytte stiller krav til medvirkning og dugnadsinnsats.

I Norge er det til sammen litt over 2000 parseller fordelt på 44 kolonihager.  De fleste ligger i Oslo.

I Buskerud er det en kolonihage.  Det er Bragenes kolonihage i Drammen.  Det ser ut som om den ikke er åpen for publikum annet enn når det er åpen dag en gang i august.

Jeg sjekker så opp Sogn Hagekoloni i Oslo.  Den er som de øvrige kolonihagene i Oslo å betrakte som offentlig park. Her er alle hjertelig velkommen.   Så da blir det nok en tur til Oslo og Sogn om ikke alt for lenge. Ikke i dag. I dag har jeg andre planer. Men kanskje på søndag.  Jeg leser at Sogns “Lille Café” er åpen hver søndag i sesongen.

I ettermiddag tok jeg den råkule rullatoren jeg låner av kommunens hjelpemiddelsentral og rånte litt rundt i nabolaget.   Det var en fin sommerettermiddag så flere av naboene satt ute og fikk nok med seg hvordan hjulene på rullatoren spant bortover gata og nesten lagde bremsespor i krysset borte ved Vågårdsveien.

Charlie Chihuahua var med, og det var bare hans markeringstrang som gjorde at vi ikke brøt fartsgrensa på 50 km/t på det lange, rette partiet på gangveien.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Litt mer fart ble det på Charlie da ha plutselig så den store feire svarte katta til en av naboene. Ja hadde det ikke vært for at det var ei over 100 kilo tung kjerring bak spakene på rullatoren kunne det fort ha gått rett i grøfta med både rullator og kjerring. Det er i slike øyeblikk det er viktig å ha tyngde.

Stolt etter turen skrøt jeg til Yngste Sønn at nå hadde Moderen krusa rundt i nabolaget med sin Turbo-rullator. Guttungen flira litt av turbo-betegnelsen men jeg pekte bare megetsigende på skrifta nederst på rullatoren.

“Det står ikke turbo der Mamma” sa guttungen slik man snakker til veldig gamle mennesker.  “Det står Topro” Jeg tok på meg lesebrillene og studerte bokstavene nøye. Nedslått måtte jeg innrømme at guttungen hadde rett. Snakk om bevisst lureri fra produsenten. Narre gamle folk med redusert syn til å tro at de har skaffet seg en turbomodell av en rullator….

I dag har jeg vært og drukket kaffe med Barndomsvenninna. Det er alltid så koselig.  Skravla har gått og nå er vi ganske så oppdatert på hverandre før hun drar på noen ukers ferie på hytta.

Før helga så jeg at hun hadde lagt ut noen strikkesokker til salgs på en salgsgruppe på facebook, og jeg spurte om hun og hadde noen i min størrelse som jeg kunne få kjøpt.  Denne dama strikker utrolig mye og er fast selger på noen julemarked.  Det hadde hun, og spurte hva slags farger jeg ønsket meg.
Raggsokker er for meg kosesokker, så de må selvsagt være i glade farger svarte jeg.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I dag hadde hun med en stor papirpose full av fargerike sokkepar i min størrelse.  Det var bare å velge.
Vel, det å velge var ikke så lett, for det var to par som var like fine.
Når jeg tok opp den problemstillingen med Barndomsvenninna gikk hun utav venninnemodus og inn i selgermodus, og svarte kjapt “Ta begge parene da vel!”  Så da gjorde jeg det!

Strikkede ullsokker er noe av det beste jeg kan tenke meg.
Barndomsvenninna liker å strikke sokker.
Dette er en vinn vinn greie for oss begge.

Heldigvis har Barndomsvenninna vett på å ta seg betalt for arbeidet og garnet.  Det gjør at jeg kan kjøpe sokker av henne med god samvittighet.
For se på disse sokkene da dere!!!! Blir ikke de kule å labbe rundt med?

Det hjalp med lesebriller. Plutselig går det unna i bokstabelen over uleste bøker. I går kunne nok en bok bæres ned i biblioteket i underetasjen. Og ja, Drømmehuset er et møblert hjem, vi har selvsagt bibliotek.

Boka “Uvigslet jord” av Agnes Lovise Matre er ei bok som gjorde inntrykk og jeg fikk lyst til å lese de to foregående bøkene om Lensmann Bengt og de andre på lensmannskontoret. Du kom liksom litt under huden på disse personene, samtidig ble jeg nysgjerrig på hendelser som ligger tilbake i tid og som antakelig er skildret i tidligere bøker.  Desverre tror jeg ingen av de ligger i stabelen med uleste bøker

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Boken starter med at det blir funnet levningene etter et menneske i et blomsterbed en huskjøper vil anlegge i en noe forsømt hage.  Det viser seg at det er gamle levninger. I over 35 år har de ligget i jorden. Litt sjokkert må jeg erkjenne at et “eldgammelt” mysterium ikke er noe tilbake på bestemors tid, men derimot fra den tiden jeg selv var ungdom.

Boka veksler litt mellom nåtid og etterforskningen for å finne ut hva som skjedde den gang og skildringer av hendelser fra den gang i 1983.  Disse tilbakeblikkene gir noen flashback fra egen ungdomstid.

Historien engasjerer meg. Den får meg til å tenke, og den skildrer bygdesamfunn, nærpolitireformens utfordringer og inngrodde holdninger på en måte som gir meg noen refleksjoner.  Dere vet en slik bok som blir liggende litt under huden din en stund etter at du har lest den.

Flott sommerlektyre som jeg kan anbefale på det varmeste.

Frilufts Heidi som er dagens Bunnblogger ha et innlegg hvor hun gratulerer sine svenske venne med dagen.  I går da hun skrev innlegget var jo Sveriges nasjonaldag, Svenska flaggans dag.
Så da må jo jeg sånn en dag for sent gratulere alle svenskene i mitt liv med gårsdagen. Gratulere så masse!!!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi hadde stand i dag fordi Rødt  hadde nasjonal aksjonsdag for gratis tannhelse.  Men man kan jo alltids minne om andre politiske saker man er for eller i mot, så derfor hadde noen tatt med plakaten vår som sier at vi er i mot høyhus ned på torget.  Er det en sak som virkelig engasjerer folk på Ringerike for tiden så er det høyhus-debatten.

Saken gjelder både høyhus generelt, men ikke minst et bestemt høyhus en av eiendomsutviklerene har planer om å bygge. Et høyhus på 14 etasjer i området ved bybrua og fossen. 14 etasjer stål og glass midt blant gammel teglstein og byens signalbygg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Folk er ikke noe mer positive fordi om det verdensberømte arkitektkontoret Snøhetta har fortalt hvordan de tolker sitt eget bygg, eller at utbygger har holdt seg på venstresida av brystkassa (der lommeboka hviler i brystlomma) og bedyret at han har hjerte for byen.

Det hjalp heller ikke nevneverdig at hun dama I Høyre som er så opptatt av byutvikling forklarte lokalavisens lesere hva en by var og at dette høyhuset i hennes øyne var vakkert. Samtidig som hun ikke la skjul på at alle som ikke ser den samme skjønnheten som henne nærmest må være mindre begavet.

Debatten har medført undersktoftskampanjer  Facebook grupper både for og i mot hvor debatten går friskt, og ikke minst kilometer på kilometer med leserinnlegg i lokalavisa.

Vi i Rødt er i mot det planlagte høyhuset. Vi gikk til valg på maks 6 etasjer. Vi er og kritiske til den måten kritiske røster blir møtt i denne ko..unen.  vi så det i saken rundt Hønefoss skole. Vi ser det i høyhus-saken. Og jeg tror jeg vet om et par saker ut over høste  som fort kan skape det samme engasjementet.

At administrasjonen er på kollisjonskurs med kommunens innbyggere er en  ting, me  at de folkevalgte er då lite interessert i å lytte til folket som har valgt dem og handle i tråd med velgernes ønsker finner jeg nåde arrogant og uforståelig.

Vi i Rødt gikk til valg på at vi er et parti som vil ha et Ringerike som er til for innbyggerne, ikke utbyggerne.  Vi ønsket å lytte til de som har valgt oss og øndket å bidra til at kommunen utvikler seg i tråd med innbyggernes interesser.

I innlegget Jeg skal på topptur!!! skrev jeg at jeg hadde fått en  fantastisk god idé om hvor vi burde legge søndagsturen. Jeg ville besøke Norges lengste tårn. Nei ikke høyeste, lengste.  Stovnertårnet.

Det var ikke det store problemet å få med seg Gamle Gubben Grå.  Kanskje har han savnet de små utfluktene våre like mye som meg..  Kokka var vel litt over 11 da vi forlot Drømmehuset.  Nå skulle Gamle Gubben Grå og kjerringa ut på nye eventyr!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Siden jeg i kommentarfeltet har fått kommentarer om bilkjøring og Oslo må jeg forsikre dere om at der ikke blir sett på som problematisk. Man må bare vite hvor en skal, og kanskje lytte litt til hva dama på GPS en  sier så går det greit. Ring 3 og så Rv4, så er du på Stovner uten noe surr.

Knota litt før vi fant parkering, men det gikk greit. Men du hvor forandra det har blitt på Stovner på “bare”  28 år. Brukte litt tid på å orientere meg.

Vel vi fikk parkert, og snart tronet tårnet forran oss.  Nå var det bare å starte på veien mot toppen.

Det gikk slakt oppover gangbanen i tre.  Lett å gå med rullatoren, og reflekser som sikkert lyste opp gangaren mår mørket faller på.

Vi fulgte gangbanen mot toppen. Det var ikke mange folk  men vi var langt fra  alene. Med jevne mellomrom var det utsiktsplatformer med krakker.

Utsikten var langt fra spektakulær, men  grei nok. Tipper det kan være fint her i mørket  og med en fin solnedgang.

Det ble en liten pause på toppen av tårnet før vi bega oss nedover igjen.  Det ble og en hvil på en krakk under tårnet blant syrin- og heggebusker.  Deilig duft av sommer!

Når vi kom tilbake til bilen  hadde jeg gått 1,69 km. Ikke akkurat noen langtur, men langt nok for ei kjerring med rullator som knapt har belastet beinet de siste 7 ukene.

På veien hjem ble det is, syntes jeg fortjente det.  .Måtte jo feire at jeg har vært på tur igjen.

Noe av det jeg har savnet mest siden jeg knakk ankelen for 48 dager siden er tur i skogen, naturopplevelser.  Når jeg så klikket meg inn på bunnbloggeren i dag, Gamanorama, ble jeg nesten i ekstase.  For plutselig hadde jeg verdens beste ide om hva jeg kunne bruke denne søndagen til.  Jeg skal på tur!  Og ikke hvilken som helst tur. Jeg skal på  TOPPTUR!!!!

Nei, jeg har ikke tenkt meg til Hammerfest, selv om det siste innlegget til Gamanorama handler om å være værfast der.  Det innlegget har jeg skrevet om før.  Hammerfest står høyt på lista over steder jeg skal besøke en gang, men siden jeg har en avtale med Barndomsvenninna og en kaffekopp på Kirkens Bymisjon i morgen så tror jeg en tur til Hammerfest og tilbake på en dag blir mer stress enn kos.  Jeg ville jo gjerne ha opplevd byen hvis jeg først drar dit.
Nei, jeg bare tok for meg innlegget Gamanorama hadde skrevet før det.  Det var om en tur til Stovnertårnet som vakte min interesse og etter hvert begeistring.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg har delvis bodd på Stovner  eller kjæresten min bodde der, nei han het ikke Ali….   Ikke noe galt i å hete Ali, altså.  Bare for å understreke noen av fordommene folk har om området.
Men altså, jeg har altså bodd på Stovner, men aldri hørt om noe Stovnertårn. Så jeg må lese meg litt opp.

Vel jeg sluttet å frekventere Stovner i 1989 og Stovnertårnet er bygd i 2017, altså 28 år etter at jeg sist satte mine bein der oppe. Så ikke så rart jeg har gått glipp av tårnet.

Stovnertårnet er Norges lengste tårn.
Ja, jeg mener lengste, ikke høyeste.  Toppen av tårnet er 15 meter over bakken, 215 meter over fjorden.  Veien til toppen er en 265 meter lang gangbane.  Den fysiske utfordringen med å nå toppen blir altså å klare å gå 530 meter tur retur med rullator.  Det virker overkommelig.  Jeg snakker ikke om en ekstremtur til fjells.

Arkitektene bak Stovnertårnet ønsket å gi besøkende en vandring blant tretoppene, Tårnet minner både om Flåklypa, og veibanen som svinger seg oppover fjellet mot huset til Reodor Felgen, eller  minner kanskje er rørene som bukter seg mer om Willy Wonkas sjokoladefabrikk?
Jeg ser på bilder og leser tekster om tårnet og blir bare mer og mer gira.  Dit skal jeg –  i dag!
Nå gjelder det bare å overtale Gamle Gubben Grå.

De av dere som har sett bilder av haugen min med uleste bøker vet at det siste jeg trenger er flere bøker.  Likevel kom jeg hjem fra byen i dag med en splitter ny bok.

Det er en bok om Michelangelo Merisi, bedre kjent som Caravaggio. En italiensk kunstmaler født i 1571.

Jeg har aldri hørt om kunstneren før, kjenner ikke til noen av maleriene hans og vet ikke helt hvor interessert jeg er i barokken som kunstart.

Dette er ei litt nerdete bok, og jeg liker enkelte ganger å bære litt nerdete og fordype meg i ting.  Men det er ikke hovedgrunnen  til at jeg kjøpte boka.

Boka er skrevet av en av Jon Ovrum som er en av de andre i Rødt her på Ringerike. En pensjonert lektor med Norsk og historie som fagfelt. Jeg synes det er kult å kjøpe bøker som folk jeg kjenner gir ut.

Selvsagt ba jeg om å få boka signert da jeg skrev at jeg ville kjøpe et eksemplar da forfatteren lanserte boka på Facebook sida si for et par uker siden. Jeg synes signerte bøker er litt kult. Fint å ha i boksamlinga.  Jeg hadde og tenkt at jeg kanskje skulle gi boka til Svigermor. Signert bok om kunst kan jo være en fin Coffee-Table bok for en kunstinteressert dame i boligen i Spania.

Vel ideen om å gi boka til Svigermor ble skrinlagt  jeg så dedikasjonen Jon, altså forfatteren hadde skrevet. Hun er ikke så glad i “Nydelige Raudt forkjempare” for å si det mildt.

Boka er av god kvalitet med mange fine malerier og tekster om maleriene. Jeg går lese den og finne ut om jeg tror boka er av interesse for Svigermor.  Så får jeg sikkert lov å kjøpe en bok til med en mer passende dedikasjon.

Ligger her på sofaen og kjenner det dunker i beinet. Det er hovent og vondt. Kanskje var det ikke verdens største sjakktrekk å stå 3 timer på stand på torget i dag.  Men stand på torget er jo noe av det morsomste jeg vet å være med på.

Vel, jeg skal innrømme at det er morsommere på stand når du kan gå skikkelig og ikke halter sakte av gårde. Ikke så lett å avskjære folk som prøver å unngå deg når du holder like høy fart som ei skilpadde.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ikke mange som kom løpende bort til meg for å få løpeseddel når jeg satt i rullestolen for å hvile beinet mellom slagene heller. Men jeg fikk da delt ut noen løpesedler og tannbørster.

Hvorfor vi delte ut tannbørster spør du? Jo fordi I dag hadde Rødt aksjonsdag for en av våre kampsaker.  Gratis tannhelse.

Siden tennene er en del av kroppen synes vi i Rødt det er helt ulogisk at ikke tannhelse er gratis. Vi mener at I likhet med all annen helsehjelp skal alle få hjelp hos tannlegen samme hvor mye eller lite de må ha på konto.

Hvordan vi har tenkt å finansiere et slikt prosjekt, spør du kanskje?  Jo det skal jeg fortelle deg.  For å finansiere en  tannhelsereform ønsker Rødt å øke skattene for de rikeste.  Folk som tjener under 600.000 kroner vil ikke få økt skatt. For inntekter mellom 600.000-750.000 kroner innebærer våre forslag i snitt rundt 2.300 kroner.

Tenna er en del av kroppen . Ikke en gang Høyre som også hadde stand på torget klarte å finne motargumenter for det synet.

Det ble en hyggelig dag på torget i nydelig sommervær. Gøy å være på valgkamp igjen.  Har snakket masse politikk både med kammerater fra Rødt og andre.