I ettermiddag tok jeg den råkule rullatoren jeg låner av kommunens hjelpemiddelsentral og rånte litt rundt i nabolaget.   Det var en fin sommerettermiddag så flere av naboene satt ute og fikk nok med seg hvordan hjulene på rullatoren spant bortover gata og nesten lagde bremsespor i krysset borte ved Vågårdsveien.

Charlie Chihuahua var med, og det var bare hans markeringstrang som gjorde at vi ikke brøt fartsgrensa på 50 km/t på det lange, rette partiet på gangveien.

Litt mer fart ble det på Charlie da ha plutselig så den store feire svarte katta til en av naboene. Ja hadde det ikke vært for at det var ei over 100 kilo tung kjerring bak spakene på rullatoren kunne det fort ha gått rett i grøfta med både rullator og kjerring. Det er i slike øyeblikk det er viktig å ha tyngde.

Stolt etter turen skrøt jeg til Yngste Sønn at nå hadde Moderen krusa rundt i nabolaget med sin Turbo-rullator. Guttungen flira litt av turbo-betegnelsen men jeg pekte bare megetsigende på skrifta nederst på rullatoren.

“Det står ikke turbo der Mamma” sa guttungen slik man snakker til veldig gamle mennesker.  “Det står Topro” Jeg tok på meg lesebrillene og studerte bokstavene nøye. Nedslått måtte jeg innrømme at guttungen hadde rett. Snakk om bevisst lureri fra produsenten. Narre gamle folk med redusert syn til å tro at de har skaffet seg en turbomodell av en rullator….