Noen ganger kommer man over tinnlegg på blogg som bare får en til å sitte og måpe. Så genialt!!! En slik følelse fikk jeg da jeg åpnet blogginnlegget til Bunnbloggeren Bentes hverdagsmat i dag. For sjekk den oppskrifta på Millionbøf, som er en Dansk biffgryte. Så enkelt, så genialt! – og jeg ser for meg at dette fort kan bli en favoritt når det gjelder enkel og rask hverdagsmiddag her i Drømmehuset.
Og for dere som ikke liker hvitløk, Bildet er bare et illustrasjonsfoto.
Hakke løk, fres det i smør. Så enkelt at selv denne kjerringa klarer det uten hjelp av Gamle Gubben Grå.
Brun hakket oksekjøtt. Tipper det er bedre med høyrygg eller bog (grytekjøtt) enn biffstrimler selv om det står biffgryte.
Tilsett vann en pose brun saus og en pakke frossen lapskausblanding.
Kokes på svak varme. Det med utheving av svak varme har jeg gjort for min egen del. Som regel kokkelerer jeg med kun to innstillinger på kokeplata, av eller full fres.
En matblogger som kommer med slike enkle oppskrifter er en matblogger etter mitt hjerte. Denne retten kommer garantert til å bli laget her i Drømmehuset en av de nærmeste dagene.
Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men når jeg blir tyta øra fulle om sunn livsstil ja da våkner den indre rebellen i meg. Jeg blir nesten som en trassig tenåring og setter umiddelbart kursen mot nærmeste cheeseburger. Det er ikke fritt at jeg sukker litt for meg selv når jeg ser hva som er temaet til dagens bunnblogger, Evelina Johansson, “Psykisk helse og sunn livsstil”.
Og ja, denne godt voksne kjerringa har mye hun kunne ha kommentert om dette temaet. Men hvor greit er det egentlig at ei voksen kjerring med nok selvtillit kaster seg over en ung ny blogger som skriver at hun sliter med depresjon og lite selvtillit? Å bli utsatt for “Brit uten filter” har liksom sjelden blitt sett på som noe som bedrer selvtilliten og psyken.
Evelina skriver alle de riktige tingene. Hun virker som en klok ung kvinne som forsøker hardt å gjøre alt som er riktig for å komme seg ut av depresjonen hun sliter med, og det virker som om hun kan være på god vei. Jeg heier på henne! Som så mange andre i generasjon perfekt setter hun høye krav til seg selv. Jeg får lyst til å slå armene rundt henne å si “Slapp av, det er ikke verdens undergang selv om du skeier ut litt en gang i blant.”
Når jeg leser “Sunn livsstil er viktig og direkte knyttet til vår psykologi” hører jeg en liten stemme inne i hodet mitt som sier at det kan være ganske mye god psykologi en pose smågodt og.
Jeg mener jo at det å la kroppen forfalle, sitte med potetgullbollen, godteposen eller iskremskåla i fanget bak og glo på serier og tenker på hvor kjipt livet er, ja da er ikke det direkte sunt verken for psyken eller den fysiske helsa.
Men det er ikke sunt for psyken hvis du føler skam eller får en nederlags-følelse hver gang du unner deg en sjokoladebit, en seigmann elle et kakestykke heller.
La oss slå fast med en gang. Det er lov å kose seg!
Bare husk, det er forskjell på å kose seg og å trøste spise.
Det er forskjell på å sette seg ned, ta en sjokoladebit. La den smelte langsomt i munnen, og kjenne på hvordan den deilige smaken brer seg i munnhulen. Forsterke smaken med en slurk kaffe og tenke at livet er ikke så verst likevel.
Forskjell på det og å stappe smågodt inn i kjeften med begge hender, skylle ned med cola innimellom nevene med sukker og fargestoffer, mens du tenker på hvor jævlig trist livet ditt er.
Ved å velge matvarer som inneholder alle viktige næringsstoffer for dagen, vil du aktivere kroppens vitale funksjoner, sørge for at organene fungerer bedre, og garantere at du vil ta gode avgjørelser for deg selv. står det i blogginnlegget.
Slike setninger får vanligvis meg til å hoppe videre til noe annet å lese. Nå tar jeg meg tid til å reflektere over setningen.
OK, jeg kjøper at hvis du får i deg alle viktige næringsstoffer hver dag vil det gjøre at organene dine og hele deg fungerer bedre.
Men hvordan kan du være sikker på at du får i deg riktig mengde av alle de næringsstoffene kroppen trenger i løpet av en dag? Har man et slags avkrysningsskjema? Og kan ikke det bidra til litt stress og nederlagsfølelse? “Hjelp, det er snart midnatt og jeg har fått i meg litt lite proteiner, er det noen som har et egg? “Eller “Jeg er mislykka, igjen. Jeg spiste to av de kjeksene fulle av palmeolje, jeg har sikkert fått i meg mer enn de anbefalte en prosentene med transfett som jeg bør hver dag. Jeg er en taper, ett null.”
Hvordan kan man garantere at jeg vil ta de gode og riktige avgjørelsene for meg selv bare ved å slenge inn på med de riktige matvarene? Var det mangel på fullkorn som fikk meg til å ta den fatale beslutningen om å gå rundt Grønntjern den dagen i April? Den førte som kjent til et komplisert ankelbrudd, noe som helt klart ikke var helt bra for meg, verken psykisk elle fysisk.
Eveline kommer med flere gode måter å motvirke depresjon.
Det virker som om hun har funnet verktøy som kan bidra til å snu negative tankespiraler. Det er bra. Man trenger å bevisst tenke gjennom og finne ut hva man selv kan gjøre for å snu negative tankemønstre eller gi seg et friminutt fra det som føles vondt og vanskelig.
Lytt til favorittmusikken din.
Gi meg Åge Aleksandersen på radioen så skal jeg love deg at volumet raskt blir skrudd opp. Leva Livet, og Eldorado, jeg kan de fleste tekstene til Åge uten att, og kan fort gaule med mens jeg tar små dansetrinn på kjøkkengulvet. I sted danset jeg med til tonene fra radiogudstjenesten. De spillte en fengende versjon av “Down by the riverside”
Ja yndlingsmusikken er bra for psykisk helse, selv om jeg ikke er helt sikker på om Åges “Fire pils og en pizza,” liksom oppfordrer til sunt kosthold.
Husk bare at du lytter til sanger som har glade melodier og glade tekster.
Kassettsamlinga mi da jeg var ung var mildt sagt ganske spesiell. Jeg tror ikke det hadde vært direkte sunt hvis jeg hadde slitt psykisk da jeg var ung om jeg hadde holdt meg inne på jenterommet mens jeg lyttet til “Frem fra glemselen”, favorittene mine i en periode. Hvis du ikke husker eller kjenner konseptet var det en samling med LP er med gamle skillingsviser. Jeg tror ikke for mye “Vesleblakken”, “I en seng på hospitalet” og “Tatergutten” liksom er det som skal til for å løfte deg ut av en begynnende depresjon.
Nå er det vel få av dagens unge som som lytter til gamle skillingsviser, men det finnes fremdeles masse musikk med temmelig depressivt innhold. Så vær bevisst hva du lytter til hvis du er i det litt depressive hjørnet.
Gjør din favorittøvelse eller gå i minst en halv time er Evelinas neste triks.
Jeg har ingen favorittøvelse, men jeg kan understreke at det å gå en tur som regel er med på å lufte hodet, få sortert tanker og kanskje få et litt sunnere syn på livet rundt deg. Kom deg ut! Se sola, se himmelen, se folk – om enn på avstand. Se natur, skog og planter. Det er ikke så mye som skal til.
Se en favorittfilm eller les en bok er det tredje rådet fra Eveline.
Jeg elsker bøker, det har jeg alltid gjort. Og selv om det sikkert ikke virker slik fordi stabelen av uleste bøker på hjørnebordet er relativt høy. Men det har nok vært mer snakk om prioriteringer.
Og et bok-tips hvis du er litt deppa fordi eksmannen har stukket av med huset, naboens hund spiser hønene dine eller livet har gått mot deg på andre måter er “Hevnen er søt AS” av Jonas Jonasson. Om du kanskje ikke bør følge eksemplene i boka for å ta hevn, kan du jo more deg med å se hvordan andre får tatt igjen.
Så skriver Eveline noe jeg overhode ikke skjønner.
Jeg vet at det er litt vanskelig å spise sjokolade, men hvis du vil spise litt, kan det være sunt fordi det hjelper å aktivere hjernen din.
Finnes det folk som synes det er vanskelig å spise sjokolade???? Hvis det finnes mange som finner det vanskelig å spise sjokolade fikk jeg en genial forretningsidé. Jeg kan holde kurs i sjokoladespising!!!!
Frokosten er veldig viktig. Det er aldri sunt eller lurt å droppe frokosten. Men jeg nekter å gå med på at frokosten enten kan gjøre eller ødelegge dagen min..
De dagene frokosten min besto av cola og baconpølse fra bensinstasjonen på Vikersund var ofte noen av mine beste og mest engasjerende dager. Det at jeg møtte veggen og mistet mye av overskuddet skyldtes ikke ei enkelt baconpølse, men var mer et resultat av at det ble for mange frokoster som ble inntatt på den måten. Så kanskje har Evelina litt rett? Kanskje hadde jeg holdt litt lenger, ungått å få diabetes, kort sagt vært litt sunnere hvis jeg hadde vært flinkere til å lage meg ordentlig frokost hver dag.
Å la frokosten bestå av mat i alle regnbuens farger slik Elevina gjør høres lurt ut. Du spiser mye med øynene, og en regnbue på frokost-tallerkenen vil være en glad og god start på dagen. Varme rundstykker med kaviar og fiskepudding som var søndagsfrokosten min er ikke så verst det heller, selv om enkelte av fargene i regnbuen glimret med sitt fravær.
På samme vis som det ikke bare var baconpølsene, colaen og andre kjappe måltider på diverse bensinstasjoner som tok knekken på meg, så skal det nok mer til for å redusere depresjon enn en sunn frokost. Samtidig ser jeg at den fargerike frokosten garantert gir en god start på dagen. Det kan være et godt verktøy på veien mot å bli frisk
Mennesker er flokkdyr. Vi trives sammen med andre. Jeg tror og det kan motvirke depresjon å være sosial, se mennesker. Men pass på å være sammen med folk som gjør deg godt. Kast ikke bort tiden og energien din på folk som bare bryter deg ned og får deg til å føle deg dårlig. Det gjelder enten det er familie eller venner. Det er lov å holde en viss avstand til familie hvis det å være sammen med dem ikke får deg til å føle deg bra.
Selvfølgelig søkte jeg hjelp da jeg knakk ankelen. Like selvfølgelig burde det være å søke hjelp hvis en sliter psykisk. Det er jo det vi har helsevesenet til! Være der for deg når du trenger det.
Det viktigste tror jeg er som Elevina er inne på å tørre å innrømme for seg selv og andre at akkurat nå er livet litt tungt. Akkurat nå kan jeg trenge hjelp også til å finne gode opplevelser som kan være med på å få tankene over på noe annet. Bevisst søke etter de opplevelsene som fører til glede og for et kort eller lengre øyeblikk overskygger de tunge tankene.
Evelina høres ut som en klok kvinne. Det virker som hun har tatt mange kloke grep og er på god vei til å komme seg ut av depresjonen. Jeg heier på henne! Og husk, nøl ikke med å ta kontakt hvis du trenger et kurs i hvordan spise sjokolade!
Denne vakre bygningen er en del av den gamle kraftstasjonen i Hønefoss. En vakker bygning i rød teglstein. Jeg synes det er et fint bilde å ta utgangspunkt i når jeg tenkte å skrive litt om Rødt sin politikk.
Nei det skal ikke handle om byutvikling. Selv om det er tanker lokalt knyttet til denne bygningen Det er stortingsvalg til høsten, så da må vi vel snakke politikk som strekker seg utenfor kommunegrensa.
La oss snakke om energipolitikk, eller Rødts plan Krafttak som monner. En energipolitisk pakke som gir en gjennomgang av Norges energiforbruk i dag, tilgjengelig fornybar energi, estimater for hvor mye energi vi trenger i framtida og som presenterer Rødts forslag til tiltak. Den ble lagt frem. Denne uka.
Vi har ikke en utømmelig mengde fornybar kraft. Derfor mener Rødt at vi må vi prioritere de viktigste formålene, og ikke sløse bort den krafta vi har. Vi må sikre at bruken ikke ødelegger miljøet, at den gir oss liv i distriktene og ikke minst at den er med på å sikre arbeidsplasser. Spesielt er det viktig å sikre kraft til den kraftkrevende industrien.
Krafttilgangen må være forutsigbar, og kraftprisene lave nok til at industrien er lønnsom,. Lønnsom i dag og i mange mange år framover. Rødt vil derfor gi fastlandsindustrien forrang på krafta, framfor å bruke den til elektrifisering av sokkelen.
Den kraftforedlende industrien sikrer sysselsetting, verdiskaping og bosetting langs kysten, og gir oss eksportinntekter i milliardklassen. Nettopp derfor har Rødt gått i front mot den planlagte kraftkabelen North Connect som skal eksportere norsk strøm til Europa.
North Connect vil ikke bare føre til høyere strømpriser for norske forbrukere, det vil også gå hardt utover industrien. Norge har verdens reneste metallindustri, som foredler råvarer via krafta vår til miljøvennlige produkter. Hvis Norge kobler seg på de sør-europeiske kraftprisene gjennom nye kraftkabler, havner industrien i faresonen. Derfor sier Rødt nei til bygging av nye kraftkabler, og ja til å trekke Norge ut av EUs energibyrå Acer.
I slutten av mai kunne Nationen melde at strømprisene i Sør-Norge var på sitt høyeste siden 2006. Avisa peker på strømkabelen Nordlink mellom Norge og Tyskland og økt krafteksport som årsak.
Dette er nøyaktig det Rødt har advart mot. Norske skattebetalere bærer kostnadene for disse investeringene, som attpåtil setter norske arbeidsplasser i fare. Den samme effekten vil vi få av North Connect.
Havvind har vært framsatt av mange som den store løsninga på kraftbehovet framover. Men prognosene for hvor mye kraft vi faktisk kan få fra havvind, er lavere enn de optimistiske drømmene mange har.
Rødt sier nei til ny vindkraftutbygging på land og til havs. Vi sier nei til natur- og frilufts-ødeleggende vindmøller som raserer naturen og truer livsgrunnlaget vårt. Havvind kan komme i konflikt med fiskeriene og ødelegge verdifullt naturmangfold. Vår plan viser at slike inngrep i naturen er unødvendige. Hvis vi stopper krafteksporten, kutter i energiforbruket og ruste opp eksisterende sol- og vannkraftverk blir vindkraft overflødig.
Vi må være føre var, og stanse naturødeleggelsene. Vi må ta vare på fiskeriarbeidsplasser i kystfiske og videreforedlingsindustrien. Heller enn å satse alt på naturødeleggende utbygginger, må vi sikre at vi bruker den krafta vi har godt, og sikre at nye utbygginger ikke ødelegger mer natur.
Bunnbloggeren i dag er Kvitlyngveien. Hun skiver at hun har giftet seg og fått sin beste venn og kjæreste gjennom 9 år til ektemann. Gratulerer!
Sønnen på fem år hadde fått med seg at foreldrene hadde lovet presten å være bestevenner for bestandig. I gode og onde dager. Så enkelt og så fint kan en femåring si det.
Jeg blir sittende og tenke litt over ordene. Bestevenner for bestandig. Er det det Gamle Gubben Grå og jeg er?
På radioen snakker de om drivhus. Klokka er halv ni en lørdag morgen. Gamle Gubben Grå står ved kjøkkenbenken og lager seg frokost. Han er en sånn fyr som må våkne litt langsomt. Vi pleier ikke snakke så mye før han er ferdig med å spise frokost, har lest avisen og fått i seg en to, tre kopper kaffe.
Men de snakker om drivhus på radioen.
Jeg har lenge ønsket meg drivhus.
For to år siden fant jeg ut at vi har et drivhus i garasjen.
Det er fortsatt i garasjen, selv om Gubben har lovet å montere det i år. Tror han lovet det samme både i fjor og forfjor også…..
“Lillesøster høstet de første tomatene i drivhuset sitt i går” sier jeg henslengt til Gubben ved kjøkkenbenken. Tonen er syrlig – og lørdagen er i gang.
Bestevenner for bestandig.
Da Gamle Gubben Gå og jeg sa ja til hverandre hos Byfogden en regnfull septemberdag i 1994, giftet jeg meg da med bestevennen min?
Nei, jeg giftet meg ikke med bestevennen min.
Jeg giftet meg med mannen jeg elsket. Mannen som hadde kommet inn i livet mitt stille og rolig, men som tok meg med storm. Mannen som fikk blodet mitt til å bruse, som fikk meg til å føle meg så levende og full av liv som jeg aldri hadde følt meg. Mannen som fikk hver fiber i kroppen min til å sitre bare jeg så han.
De følelsene jeg hadde og har for Gamle Gubben Grå er langt sterkere enn vennskap.
Kanskje er det sinne og irritasjon mer enn begjær som oftere får blodet til å bruse nå etter over tretti år sammen. Og nei, det sitrer ikke lenger i kroppen hver gang Gamle Gubben Gå kommer tuslende småtrøtt i pysjamas og myser mot meg mens han skaffer seg dagens først kaffekopp.
Men han er fremdeles mannen som får meg til å føle meg levende og full av liv (i den grad ei kjerring full av vondter og ødelagte kroppsdeler kan føle seg full av liv.)
Det er ingen ting som får meg til å lande så godt som i kurvstolene på trammen eller i sofaen under pelspleddet i samtale med Gamle Gubben Grå når jeg er litt oppjaga og engasjert.
Vi trives sammen nå vi drar på våre små og litt større utflukter. De behøver ikke være så spektakulære. En tur på Stovnertårnet. eller Røssholmstranda kan gjøre samme nytten som å slite seg opp til toppen av Galdhøpiggen eller gå Jostedalsbreen på langs. Og det er ingen jeg liker bedre å dele slike opplevelser med enn Gamle Gubben Grå, nettopp fordi han i likhet med meg har evnen til å glede seg over de små ting. Glede seg over livet her og nå.
Gamle Gubben Grå godtar denne merkelige kjerringa akkurat slik hun er. Godtar meg med alle mine feil og mangler, og det begynner å bli en del av de.
Kanskje burde jeg bli flinkere til å ikke påpeke alle hans feil og mangler. Eller stryk kanskje.
Jeg har funnet en fyr som lar meg være lat når jeg har behov for det. Som lytter til meg, eller later som om han lytter, når jeg engasjert snakker meg tom på utpust og innpust.
En fyr som holder ut med meg når jeg er som en Tordensky
En fyr som er der for meg når jeg virkelig trenger han. Til å trille rullestolen, kjøre meg hit og dit, bre pelspleddet over meg. Eller bare være der for meg.
Beste venner for bestandig?
Eller Mannen i mitt liv?
Jeg vet ikke. Jeg vet bare det som Gamle Gubben Grå sa allerede første halvåret vi var sammen.
Vi skal være sammen Til Dovre faller…
Dagens “Bunnblogger” er Seniorlivet. Og kjære Senior, når jeg skriver Bunnblogger er det ikke på noen som helst måte et forsøk på å kritisere bloggen din eller deg. Det er bare en lett måte å forklare at det er nettopp din blogg som er nummer 100 på bloggtopplista i dag.
Seniorlivet skriver om kroppspress og markedsføring av kosmetiske behandlinger særlig rettet mot ungdom. Jeg er enig med Seniorlivet at dette er et viktig tema, og i likhet med Seniorlivet ønsker jeg det nye lovforslaget som er under behandling velkommen.
Hvorvidt det er riktig å hie så veldig på Høie og regjeringen akkurat for dette lovforslaget slik Seniorlivet påstå er jeg mer usikker på.
For det første: Stortinget vedtok i 2018 et representantforslag som regjeringen blir bedt om å følge opp. Stortinget vedtok: «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner». Representantforslaget ble stilt av SV. Så kanskje litt feil å gi Høyre og Høie æren?
I 2019 vedtok Høyres landsmøte – etter hardt press fra Unge Høyre – å skifte standpunkt og gå inn for et forbud mot markedsføring av kosmetiske inngrep, blant annet på sosiale medier.
Regjeringen foreslo i forslag til Statsbudsjettet for 2021 å oppheve unntak i merverdiavgiftsloven for alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling. Med regjeringens forslag vil slike tjenester avgifts-legges med den alminnelige satsen på 25 prosent. Dette fikk flertallet med seg flertallet i stortinget på, og merverdiavgift ble innført fra 1.1.2021.
I januar i år sendte Helse- og omsorgsdepartementet forslag til endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep ut på høring. Endringene skal bidra til å motvirke kroppspress, særlig mot barn og unge.
Høringsfristen var i mars, og blant annet Forbruketilsynet stille seg bak intensjonen i forslagene til lovendringene men ønsker noen endringer og innstramninger. Om Regjeringen tar med seg disse innspillene når saken skal opp til behandling i Stortinget klarer jeg ikke helt å finne. Antakelig er ikke saken helt ferdig til behandling ennå.
Men det er positivt at det settes krav til at det skal være helsepersonell som setter injeksjoner, som fillers og lignende. Forbrukertilsynet vil og at det skal settes krav til kompetanse og opplæring også av helsepersonell. Det høres for meg fornuftig ut.
I bunn og grunn et godt lovforslag, som nok går gjennom Stortinget
Seniorlivet hopper raskt fra kosmetisk behandling til svinekjøttproduksjon og dyrehelse.
På nytt har det vært oppslag i media om dyrevelferd og griser. Dyrevernaktivister har tatt seg inn i grisefjøs og filmet hvordan dyrene har det og laget en dokumentar som ha blitt vist på NRK.
Jeg har ikke sett filmen, og har ingen tanker om å se den.
Ikke fordi jeg ikke bryr meg om griser, for jeg byr meg virkelig om dyrevelferd.
Ikke fordi jeg ikke tror på bildene, for det gjør jeg. Selv om den viser bare en del av bildet og jeg nekter å tro at alle svineprodusenter drifter på samme uforsvarlige vis.
Nei, jeg avstår fra å se filmen fordi jeg ikke må se grusomheter i detalj for å tro at de finnes.
I denne saken som så mange andre saker hjelper det ikke å bli fortørnet og forbannet over hvordan grisene lever, for så og gå ned på Kiwi og se om du klarer å finne de billigste sommerkotelettene og de billigste flintstekene til grillinga du skal ha i helga.
Forbrukermakten er stor. Det er en mengde småskalaprodusenter der ute som selger kjøtt fra frittgående griser. Bruk de hvis du virkelig bryr deg om grisenes velferd før de havner på grillen.
Jeg er glad I vin jeg, og det hender vel at jeg slenger innom det lokale vinmonopolet en gang i blant. Det er ikke det at jeg ikke helt ser at de som arbeider der har en jobb som må gjøres de og. For meg er alt slags ærlig arbeid like fint og bra, så dette er ikke noen nedvurdering av de som arbeider på polet. Nei langt der i fra.
Hvor samfunnskritisk vinmonopolet er forsto jeg til fulle i vinter da alle butikker inkludert polet ble stengt i Oslo og deler av Akershus. Ja det ble jo som vi alle husker noen polkøer og et ramaskrik uten like og Erna måtte snu og gjennåpne polet fortere enn svint. Det var like viktig som apotek og matbutikker.
Greit nok, det er mange former for medisin. Men hvis alle i de polkøene har et alkoholproblem, ja da har vi et større samfunnsproblem enn jeg var klar over.
Men nok om det. Det er ikke derfor jeg griper til tastaturet i dag. Nei grunnen til dagens indignasjon er min “gode gamle venninne” Anne Karin Bratten. Den dama kan som vanlig det å provosere meg.
Nå er det slik at vi sykehusansatte og de som arbeider på vinmonopolet har arbeidsgivere som er tilknyttet den samme arbeidsgiverorganisasjon. Nemlig Spekter. Og det er i Spekter Anne Kari Bratten har sitt virke som selveste Spekterlederen.
Bratten har hevdet hardt og nådeløst i helgen at ingen i det offentlige vil få mer enn 2,82 prosent i årets oppgjør. Nå bekrefter de Spekter at de riktignok har gjort et unntak fra den regelen. Da de har gitt 3,1 prosent til de ansatte ved Vinmonopolet.
Jeg unner de ansatte i Polet hver krone. Samtidig er Vinmonopolet et foretak under Helse- og omsorgsdepartementet og motparten ved forhandlingene er Spekter. Akkurat lik situasjon som for for oss radiografer og de andre som streiker i helseforetakene, altså sykehusene, med andre ord,
Vi har lagt bak oss halvannet år med pandemi. Radiografer, sykepleiere og andre sykehusansatte har stått på og dratt på jobb mens andre kan ha hatt hjemmekontor. Vi har blitt dratt frem som samfunnskritiske stillinger, og fått applaus for den jobben vi gjør. Men når det kommer til lønn, så desverre, da mener Bratten og de som bestemmer at vi bør finne oss i en lavere lønnsutvikling enn andre i samfunnet.
Når Spekter så tydelig viser at de verdsetter den jobben de ansatte på Vinmonopolet gjør som viktigere enn den jobben vi uunnværlige radiografer og andre sykehusansatte gjør, ja da kjenner jeg det koker i meg.
Eller egentlig er det bare trist. Når de som sikrer deg rødvinsglasset til fredagsbiffen er viktigere for Bratten og de som bestemmer enn de som undersøker, pleier og tar vare på de sykeste av oss, ja da håper jeg det er flere enn oss som arbeider ved sykehusene som finner det blodig urettferdig.
Garmanorama er tilbake som Bunnblogger. Men jeg må virkelig et stykke ned i innleggene hans før jeg finner noe jeg ikke har skrevet om. Værfast i Hammerfest, Stovnertårnet og grilling ved Svartkulp har jeg jo skrevet om tidligere. Jeg må faktisk helt tilbake til 10.04 og et innlegg han har kalt “Fantastisk vårvær og blåveis”.
Været ute er litt disig akkurat nå, men de sier på radioen at det skal klarne opp. Men det er vel mer sommer enn vå nå langt ut i juni.
Blåveis tror jeg også jeg skal slite litt med å finne.
Men Garmanorama har vært på Bygdøy. Så i stedet for å skrive om blåveis og vårvær, så kan jeg jo skrive om Bygdøy.
Jeg har vært på Bygdøy flere ganger, men jeg skal ikke påberope meg å være lokalkjent. Kanskje er det snart på tide med en ny tur?
Bygdøy eller Bygdø er en halvøy som ligger mellom Frognerkilen og Bestumkilen i den vestlige delen av Oslo. Og det er her Bygdøy Kongsgård ligger. For uten Kongsgården er det boliger, friområder og parker og har vært et populært utfartsområde siden 1800-tallet.
Det er nok stort sett museene som har lokket meg til Bygdøy, mer enn friluftslivet. Jeg har sett vikingskipene, Ra, Kontiki, Fram og Norsk Folkemuseum. Oscarshall slott har jeg ikke fått med meg, så det kunne jo være en grunn for å ta en tur til Bygdøy. Folkemuseet er jo og et sted jeg kunne besøke igjen. Flott sted for fotografering.
Hvis jeg skulle dra på Huk, slik Garmanorama gjorde, ville jeg og ha valgt en dag tidlig i april eller i oktober så jeg hadde hatt stranda for meg selv. Føler meg litt mer vel på badestrender med litt mindre folk enn det det er på Huk en varm sommerdag.
Bildet over er fra Huk, avslutning på Radiografhøgskolen juni 1990. Jeg er hun med rosa bluse, og ja det er min hatt.
Frem til en gang på 1600-tallet var Bygdøy en øy, men landheving, sedimentasjon og utfyllinger har gjort den landfast. Øya var fra 1147 klostergods under Cistercienserne på Hovedøya, men ble lagt inn under kongen som krongods rett før reformasjonen. Gården Bygdøy ble avlsgård, forsyningsgård for Akershus festning. Kongen bruke også den rike naturen på Bygdøy som jaktområde, og kong Christian IV satte opp en laftet jakthytte i 1608. Det ble begynnelsen til dagens kongsgård.
Kong Oscar I bygde lystslottet Oscarshall i 1847 -1852.
Stortinget innløste Karl Johans eiendommer i 1862 og 1863 og stilte kongsgården til disposisjon for den til enhver tid regjerende konge med familie. Resten av området ble offentlig friområde. Ytre del med gamle landstedseiendommer ble senere regulert til åpen villabebyggelse.
Jeg tror at en tur til Bygdøy bør settes på lista over ting som jeg må få til i løpet av ikke for lang tid.
En liten tur til Bærum i dag. Et lite stikk i armen. Dose 2 av den vaksinen alle venter på. En liten greie. Jeg har liksom ikke vært så opptatt av hvor raskt eller sent jeg ble vaksinert. Men jeg føler her jeg sitter at det føles godt å være fullvaksinert.
Ikke fordi jeg har tenkt å reise, det frister ikke. Ikke store konserter eller andre store folkemengder heller. Jeg tror ikke jeg kommer til å leve så annerledes enn om jeg ikke var vaksinert. Nei det som gjør at jeg føler meg letta er at da slipper jeg å bli syk og kanskje dø.
Ikke det at jeg hat vandret rundt og vært engstelig for å bli syk eller dø. Jeg er ikke typen til å bekymre meg då veldig på forhånd. Men jeg tilhører et par, tre risikogrupper og er liksom ikke helt i storform. Jeg hadde ikke hatt så mye overskudd å sloss med.
Og en slik sykdom kunne raskt satt meg tilbake en god stund. Det kunne fort ta litt tid å bli meg selv igjen.
I dag er jeg fullvaksinert. Det føles godt. Ikke fordi jeg vil reise eller feste hemningsløst, men rett og slett fordi jeg kan senke skuldrene og puste litt lettere. Jeg kommer sannsynligvis ikke til å bli syk.
Zoeticworld er dagens Bunnblogger. Hun har et innlegg om Nes Kirkeruin. Der har jeg vært!!! Gamle Gubben Grå og jeg var en tur der i mars 2019. Så nå finner jeg frem de gamle bildene fra den gang da og lager et nytt innlegg om stedet. Og ja, jeg anbefaler folk å ta en tur, for det er som Zoeticworld skriver nesten magisk.
Nes kirkeruin ligger på Vormsund.
Det opprinnelige kirkebygget er fra 1100 tallet, og ble bygget på en gammel offerplass. Kirken er bygd på flere ganger, både på 1200- og 1300-tallet.
Under Den nordiske syvårskrigen mellom Sverige på den ene siden, og Danmark Norge på den annen side ble kirken satt i brann i 1567, men ble gjenreist i etterkant og på ny bygd på i 1687.
Kirken brant på ny etter et lynnedslag i 1854, og har etter det ikke blitt gjenreist.
Det blir visstnok holdt både gudstjenester, konserter og bryllup i kirkeruinen.
Det må være et helt fantastisk sted å ha bryllup. Jeg ser det for meg som helt magisk.
En konsert hadde og vært en flott opplevelse.
Det er noen eldre gravstøtter og jernkors på kirkegården.
Interessant å gå rundt og tyde innskripsjonene på gravene. Noen var lettere å lese enn andre.
For de som i likhet med meg er glad i å fotografere, er kirkeruinen vel verdt et besøk.
Det går en bomvei inn til ruinene, men bommen er oppe frem til klokka 22.00 på vinterenog23om sommeren. Så i praksis er den lett tilgjengelig. Å gå veien inn er også en flott tur, grusvei i vakkert landskap, og ikke veldig langt.
I sted var jeg innom og leste litt hos Geriatriks Nei det var ikke et innlegg om ishockey jeg festet meg ved, men derimot et innlegg om at Pride bringer frem de mest dømmende kristne i kommentarfelt og andre steder der offentlig debatt skjer.
Nå har muligens Geriatriks og jeg litt forskjellig syn på kristendommen, men akkurat på dette punktet er vi enige. Når du ser hva enkelte får seg til å skrive, skulle man tro vi levde i den mørkeste middelalderen og ikke i 21-århundre.
Jeg la merke til at Geriatriks hadde fått noen kommentarer på innlegget sitt og klikket meg spent inn for å se om han kanskje hadde klart å provosere frem noen kristne homofobe mørkemenn.
Litt undrende ble jeg sittende å lese kommentarene. Det var en meningsutveksling mellom en homofil blogger, Bunny Trash og Geriatriks. Bunny Trash mener at Geriatriks har feil . Det er ikke de dømmende kristne som er de verste i hans øyne, men islamistene.
Jeg har ikke noe erfaring, men tror Bunny Trash når han sier at det er slik han opplever det. Den som har skoen på vet hvor den trykker.
Men det at en del islamister er troende til å fly på homofile og fysisk skade dem gjør jo ikke det noe penere det gamle søndagsskole-tanter sitter og lirer av seg I kommentarfeltene. Når Geriatriks forsøker å forklare at dette er hans syn, formet av hva hab erfarer i kommentarfeltene følger Bunny Trash opp med at han startet st Geriatriks er homofil siden hsn uttaler seg.
Og det er den logikken jeg reagerer på. Må man virkelig være nødt til å være homofil for å uttale st man er i mot nettets av homofile?
Skal man følge den logikken kan man ikke uttale seg kritisk til rasisme uten å være av e rase som er i mindretall.
Blir ikke det feil? Kan man ikke uttale seg om urettferdighet som ikke rammer en selv? Er det ikke positivt å se at en heterofil fyr står opp mot nettets av homofile?
Hvis jeg hadde følt meg diskriminert eller hetset, ville ikke enhver dom stilte opp for meg oppleves som nor positivt?
