Hvis noen har savnet meg i dag har det sin forklaring. Jeg måtte dra hjemmefra ved 8 tiden i morges, og rakk ikke dagens betraktninger før jeg for ut døra. Har vært en tur I Drammen og stiftet Rødt Buskerud.  Som kjent slo den forrige regjeringen Buskerud sammen med Østfold og Akershus til Viken. Da la vi ned de gamle fylkeslagene og oppretta Rødt Viken.  Denne regjeringen har da løst opp Viken, og vi løser opp Rødt Viken og reetablerer de gamle fylkeslagene. Og stiftelsesmøte for Rødt Buskerud var altså i Drammen i dag.

Men dette innlegget skal ikke handle om innsiden av Rødt, men derimot om innsiden av influenser bransjen. Det burde interessere langt flere av mine lesere enn det indre livet i Rødt (Selv om det er spennende nok.)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har selvsagt svært lite peiling på influenser bransjen. Jeg er en blogger, ikke en influenser.  Men jeg forstår jo at hvis jeg virkelig skal tjene penger på denne bloggen må jeg bli en influenser, en påvirker. Så hvordan blir man det?

Svarene på det har jeg tenkt å finne ut ved å lytte op Martine Halvs siste podcast. Der deler hun og manageren hennes alt. Eller nesten alt.

Det er mye som foregår bak lukkede dører i denne bransjen.

Ja hvis vi skal tro Martine. Jeg suger til meg lærdom. Jeg forstår at det første jeg bør gjøre er å skaffe meg en manager. Jeg vet hvem jeg kunne tenke meg og ansette, men før jeg kontakter henne med et jobbtilbud må jeg finne ut hva en sånn manager skal ha i lønn. Jeg ville aldri finne på å underbetale folka mine, i tillegg er hun jeg tenker på rå på lønnsforhandlinger. I april tjente jeg 700 kroner.  Liksom litt i minste laget til å lønne både meg og manageren. Jeg vurderer derfor å vente med å ansette manager til jeg begynner å tjene penger.  Mulig jeg kommer til å angre på den avgjørelsen.

Hva skal til for å bli en influencer? Hvordan får man egentlig noe sponset, og bør man takke ja til alt? 

Dette er andre spørsmål Martine tar opp i podcasten sin. Og det der med sponsorer interesserer meg. Mine forsøk så langt har ikke ført frem. Ja sett bort fra at Gamle Gubben Grå sponset meg med en halv liter cola for en del år siden.

Et annet sentralt spørsmål Martine lover svar på i podcasten er

Hvordan tjener man penger? 

Det er vel noe av det jeg lurer mest på.  Planen min er jo som kjent å tjene en hel haug med gryn. Og skal jeg ta meg råd til manager må jeg jo tjene enda flere gryn.

Så nå kjære leser, har jeg snart alle svarene. Snart har jeg knekt koden. Snart går jeg fra å være en Nesten-toppblogger til å bli en influenser.  Jeg må bare lytte på en podkast først, samt ansette en manager.

Som en oppfølger til forrige innlegg hvor jeg fortalte at man kan bli homofil av å gå med joggebukse vil jeg nå sette søkelyset på den snik-homofilisering fylkestinget i Troms og Finnmark driver med.

Har du sett noe så vederstyggelig som skolesekken over? Den har fylkestinget i Troms og Finnmark besluttet å gi til alle førsteklassinger. Ja jeg regner med at du er like sjokkert som meg. Hvordan skal det gå med våre uskyldige små hvis de skulle være nødt til å gå til skolen med en trekant med regnbuefarger på ransellokket? Alle skjønner jo at det kommer til å ende med fortapelse. De kommer til å bli homofile alle som en!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg synes fyren med joggebuksa i det forrige innlegget var rimelig på bærtur, men dama fra Alta Krf er nok på en lengre vandring enn en liten bærtur. Snakk om å være langt ute på Finnmarksvidda!

Tenkte jeg kunne opplyse Krf dama om at i følge Første mosebok, satte Gud regnbuen på himmelen som tegn på forsoning og at pakten mellom seg og «alt kjøtt og blod på jorden» var gjenopprettet etter syndfloden.

Et tegn om den pakten blir altså for sterk kost for denne politikeren som selvsagt hevder at hun snakker “på vegne av fler.”  Regnbue har i kristen tradisjon blitt et fredssymbol som står Guds omsorg for alt det skapte. Men forsoning og omsorg er altså ikke verdier denne politikeren fra partiet med et hjerte i partilogoen  identifiserer seg med? Vel, jeg tror ikke symboler har så stor makt. Jeg for eksempel kommer nok ikke å melde meg inn i Krf selv om jeg drikker rødvinen min fra et rødvinsglass med hjerter på.

Regnbueflagget  ble tatt i bruk av homobevegelsen på 1970-tallet og symboliserer mangfold, variasjon, samhold og fellesskap.  Verdier jeg mener burde harmonisere rimelig godt med de kristne verdier, men tydeligvis ikke i Alta Krf. Men selv om man skulle være uenig i disse verdiene så har altså regnbuen en langt lengre tradisjon som et kristent symbol.

At dama er så homofob at hun tror barn i 6 års alderen automatisk tenker på homofili når de ser noen fargerike striper i en trekant, et vel noe psykologvenninna sikkert kunne sagt noe interessant om. Men hvis de skulle gjøre det  hva så?

I dag da jeg som vanlig klikket meg gjennom toppbloggerne for inspirasjon for mine refleksjoner stoppet jeg opp ved Bunny og innlegget Direkte fra Helvete – Satans mote. Jeg skal komme tilbake med mine refleksjoner om det innlegget straks, men først må jeg få komme med en stor og ektefølt unnskyldning til Bunny.

For i innlegget Bunny skrev før moteinnlegget fra Helvete, Dagens betraktninger, var det bilde av en heks!  Jeg har alltid vært fasinert av hekser! I innlegget ser jeg at Bunny påpeker at jeg har hermet ette han når jeg lagde meg slagord i går.  Det var faktisk ikke tiltenkt, men jeg ser jo at Bunny har rett i at det kan se sånn ut.
Rett fra levra, men snill på bunnen er en beskrivelse av meg som har blitt brukt av kollegaer i flere tiår. Det er relativt dekkende også for bloggen og kom dalende ned i hodet mitt da jeg satt og grublet på hva jeg skulle velge som slagord. Bunny var faktisk ikke i mine tanker.
Men, ha har et poeng. Han brukte rett fra levra først.
Så, Bunny, håper du tar i mot denne unnskyldningen. Du skal selvsagt få ha levra di i fred. Jeg kommer til å skifte slagord i løpet av dagen. (Må bare finne på det ultimate slagord først. Hjernen jobber på høygir akkurat nå.)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så fra levrer, via hekser og til motebildet i Helvete. Det var innlegget om Satans mote jeg skulle kommentere.

Det sies at klær skaper folk.  Men å hevde at menn sakte men sikkert blir “homofilisert” hvis de går med ledige joggebukser med eller uten undertøy, slik  det hevdes i klippet fra fb som Bunny deler, blir litt vel drøyt.

Djeveltilbederne designer disse motene for å besudle samfunnet.

Setningen er mer latterlig enn provoserende. Men når latteren stilner sitter en igjen med en ekkel følelse. Det finnes faktisk folk som mener dette. Fb profilen er reell, jeg har sjekket. Om det er en ekte eller falsk profil, vet jeg jo ikke. Men det finnes folk der ute med slike tanker. Det er trist, og skremmende.

Hva som bestemmer hvem man blir forelsket i, hvem man blir tiltrukket av, tviler jeg på at finnes i joggebuksa.  Det er nok mer komplisert enn som så.

Jeg kan heller ikke forstå hva som er så interessant med hvem andre mennesker måtte få varme følelser for eller har sex med.  Så lenge folk holder seg unna Gamle Gubben Grå er jeg fornøyd.

Det er viktig å synes hvis man ønsker å slå seg opp som blogger eller influenser har jeg forstått.  Og helst bør man være på TV, gjerne da en slik realityserie. Vel avslappet kan jeh krysse av at det å komme på TV, ja det opplever jeg jevnlig. Faktisk deltar jeg som regel på et par direktesendte program nesten hver måned. Tror dere meg ikke? Sjekk ut den populære kanalen “Ringerike kommune  web-TV.” Jeg er med I de fleste episodene fra kommunestyre så vel som Hovedutvalget for Helse Omsorg og velferd.

Å omgås kjendiser er en helt naturlig ting for meg. På bildet poserer jeg villig sammen med Jan Davidsen, en avdanka LO topp som ønsket så inderlig en selfie sammen med meg. (Eller var det omvendt? Samme det.)

Regner med at mange husker bildet fra valgkampen I høst. Som for så mange andre influensere før meg avstedkom bildet mer debatt om puppene mine enn om Davidsen og innholdet i innlegget. Samme det.  I Rosabloggernes tidsalder var det og ofte mer fokus på pupper enn innhold.

Jeg har trua jeg. Trua på at sponsorene snart står i kø. Om ikke annet for å sponse en ny bh.

Som jeg skrev i innlegget Jeg har en plan! har jeg planer om fornying og oppussing av bloggen.  Og som dere vet er det sjelden langt fra tanke til handling hos denne kjerringa.
Som den observante leser sikkert har fått med meg har jeg skiftet toppbilde. Jeg har og lagt til et slagord.
Jeg regner med at med et helt ytt bloggdesign så vil nok leserne strømme til.

Jeg mener for lenge siden sa jeg jo at jeg skulle entre bloggtoppen, bli toppblogger. Vel, nå er jeg en av ti toppbloggere (eller av 15 da, ok) Første delmål nådd.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Andre delmål var at jeg som følge av toppbloggerstatusen skulle tjene hauger av gryn og altså bli rik!
Vel, siste avregning viste at i april tjente jeg i overkant av 700 kroner på denne bloggen, ikke en månedslønn jeg vil si at gjør meg rik på gods og gull. Det er liksom ikke en haug av gryn, selv om det er mer enn jeg drømte om da jeg egentlig halvt på spøk kom med dette hårete målet.

Jeg klager ikke. Ved å sette bloggpengene på egen konto og kun bruke de på helt konkrete ting har jeg et bevisst forhold til hva jeg har fått til.
Både tretopphytte-turen og terrasserekkverket har jeg betalt med bloggpenger.
Det er jeg litt stolt av.

Vel. Nytt design.
Første delmål nådd.  Jeg har etablert meg blant topp15.
Nå kommer fortsettelsen.  For å bli rik (eller den haugen med gryn da) må jeg nok få meg noen sponsorer.  Kan ikke basere meg kun på klikk.
Største hinder for meg for å få sponsoravtaler er å tørre å spørre.
Samtidig forstår jeg at det kanskje er litt optimistisk å sitte passiv å vente på at sponsorene skal strømme til meg.
Vel, nå må jeg jobbe med å komme meg over den terskelen – jeg har en plan.

Så følg med på denne bloggen. Her kan alt skje!

HEI KJÆRE LESER!

I dag reflekterer jeg over blogginnlegget til Ida Wulff  Ida er ei klok dame som har vært i gamet lenge, og når hun skriver om sine tanker om blogg er det greit å lede nøye. Vi er jo mange som vil at blogg skal bestå, og kanskje få en oppblomstring.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er ingen tvil om at konseptet blogg har forandret seg en del i Norge, og at det ikke er så mange som blogger om at “i dag har jeg vært på kafé” lengre

skriver Ida Wulff.  Litt usikker på om jeg er enig med henne i det.  Jeg synes jo det er de små, daglige hendelsene de fleste av oss skriver om – uten at vi når de samme lesertallene som toppbloggerne gjorde den gang da.
Mulig vi gå for lite på kafe? Det er jo mer turer i skog og mark, matlaging og helseutfordringer vi deler fra hverdagene våre. Ikke så ofte som før det dukker opp bildeserie på bildeserie av et restaurantmåltid. Men blogginnlegg om kafe-besøk e notert.

 Jeg har likevel ikke lyst til å slutte å blogge, for jeg elsker jo å skrive. Og Instagram holder ikke, for der er det ikke alltid det er plass til alle ordene jeg har på hjertet 

fortsetter Ida Wulff, og der er vi to.  Jeg kunne aldri brukt Instagram som plattform for alle kjerringtankene mine.  Det er ikke plass til meg på Instagram.  Eller plass til tankene mine. Jeg er ikke så glad å uttrykke meg i korthet.

Ida Wulff har funnet ut at hun må skaffe hjelp til å pusse opp bloggen, både for å strukturere den annerledes og for å gjøre den til et litt finere univers.
I går fant jeg ut hvor enormt mye litt oppussing eller fornying av Terrasserekkverk gjør, så litt oppussing på blogg er muligens en ide. Gjøre kjerringuniverset litt freshere. Hva hun mener med å strukturere bloggen annerledes er jeg mer usikker på. Jeg får følge med.

Jeg må nok og fornye meg. Fornye utseende på blogg skrives og opp på lista.  Følg med, følg med. Snart blir kjerringa helt ny!

Her sitter en rimelig fornøyd og sikkert litt sliten Gamle Gubben Grå I solnedgangen med en øl. Som dere ser er rekkverket oppe.  Det til tross for et skikkelig regnvær en stund i dag, og at kjerringa som jo har jobben som kombinert håndtlanger og slavedriver stakk til byen for en venninnelunsj.

Eller anskje nettopp derfor. For mens regnet silte ned og kjerringa forsvant regner jeg med at Gamle Gubben Grå benyttet anledningen til litt kvalitetstid med sofa og pelspledd. Samle krefter til både sola og kjerringa var tilbake.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vel, taktikken fungerte, for vi kom i mål med det som var planlagt for dagen.  I morgen går vi i gang med å montere leveggen. Tipper det og skal gå rimelig greit.  “Lego” for voksne.  Egentlig ganske gøy når man bare kommer i gang.  Og så blir det jo så fint!!!  Om Gamle Gubben Grå ser blid ut så smiler jeg enda bredere. Drømmehuset har fått drømmerekkverk.

Som den kjerringa jeg er kan jeg selvsagt koke graut. God gammeldags graut med lange tradisjoner i vår kulturarv. Til hverdags er det vassgraut, (grøt laget på byggmel og vann). på lørdager fløyelsgrøt eller risengrynsgrøt avhengig om man hadde ått tak i disse risengrynene fra Østen, eller om man kokte graut på melk og hvetemel.
Så har du festgrauten da.
Rømmegrøten!
Den man kun tar frem på de store dagene, som barnedåp, bryllup eller når alt høyet er i hus.
De lages av god, fet seterrømme, melk og det fineste hvite hvetemel.
Serveres med smørøye, sukker, kanel og rød, hjemmelaget saft. Gjerne blanding av bringebær og rips.

Rømmegrøt, norsk tradisjonskost, lages ikke, jeg gjentas ikke av xanthangum!!!  
Hvis det i disse tavle mai dager finnes bunad-politi så skal denne kjerringa ta på seg rollen som graut-politi.
Og i dag slår grautpolitiet hardt og nådeløst ned på  Katrine Stenhjem (Spisogspar) sitt blogginnlegg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Xanthan gum er et rent karbohydrat laget av sukker fra mais eller soya. Sukkeret tilsettes en spesiell type bakterier slik at det begynner å gjære og får deretter en geleaktig konsistens, som igjen tørkes og males til pulver. Xanthan gum er farge- og smaksløst.

Lavkarbogrøt tilsatt 100% rent karbohydrat…
Regner med at det er flere enn meg som ser det ironiske i det. Hva er galt med litt hvetemel, liksom?
Det er ikke sikkert at maten blir verken bedre eller sunnere selv om man tilsetter diverse E-stoffer.  Xantangummi har betegnelsen E415.

Nei nok, grautprat. Jeg har et rekkverk som skal monteres!

Jeg har knapt sovet i natt, så mye gledet jeg meg til å ta fatt på å montere rekkverk.
Som vanlig var jeg oppe da det lysnet av dag, men hva møtte meg?  Jo for første gang på månedsvis var det grått, overskyet og regn. Snakk om kalddusj!

Det var litt opphold på formiddagen, og jeg klarte å rydde vekk kaffekopper, aviser og andre ting som fristet Gamle Gubben Grå mer enn å komme seg ut på terrassen og sette i gang.
Men vi fikk da startet og montert en stolpe med tilhørende stolpesko.
Så øste regnet ned igjen.

Så formiddagen har gått med på å stå inne og se på regnet.
Jeg ha vært så frustrert at jeg formelig har hoppet.  Humøret har ikke blitt noe bedre av at jeg ha kortet tiden med å lese gjennom sakene til ettermiddagens møte i Hovedutvalget en gang til.

Nå er det straks på tide å hoppe i dusjen og begi seg av gårde til rådhuset. Det kan i det minste være en effektiv måte å få ut litt av frustrasjonen, ja møtet på rådhuset altså, ikke dusjen.

Dagens refleksjoner går rundt temaet i innlegget til Monica Hun skriver at hun er skuffet over systemet rundt seg.  Mulig jeg er både slem nå, men hvilket system er hun skuffet over? Hun har klart å komme seg vekk fra rusen, fått seg arbeid og skal nå leve det helt vanlige livet som alle oss andre.  Er det bare jeg som ikke har et “system” rundt meg som passer på meg? Er det noe alle dere andre har?

Da jeg opererte ankelen etter bruddet i fjor, ringte verken ortopeden eller fastlegen for å høre hvordan det gikk.  Jeg måtte selv ta kontakt med fastlegen og ordne sykemelding for den biten jeg jobbet.  Det skulle da bare mangle.  Fastlegen har mange flere pasienter enn meg, og ortopeden var for lengst i gang med neste operasjon. (Selvsagt ble jeg kallet inn til kontroller slik prosedyren er for ankelbrudd.)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Er man ikke akutt syk kan man ikke regne med å få time på dagen. Fastlegen sitter ikke og tvinner tommeltotter og venter på at pasientene skal ringe og trenge han.  De har som regel fulle avtalebøker.
Som regel er det en selv som i en viss grad kan vite om en er i stand til å begynne og arbeide igjen.

Nav ringer ikke jevnlig rundt til kommunens innbyggere for å høre hvordan det står til. De siste årene har jeg hatt en del kontakt med Nav, men jeg klarte meg fint i over 50 år uten jevnlig kontakt med dem.  Ja, det gikk år mellom hver gang. Det var vel bare de gangene jeg trengte en sykemelding, og de gikk det årevis mellom

Velferdsstaten, systemet rundt deg og meg, er ment som et sikkerhetsnett. Det skal ta deg i mot når du mister taket i trapesen, i livet.  Det skal være der når du trår feil på den tynne lina som livsveien kan være og ta i mot deg før du lander for hardt i sagmuggen nede i manesjen.

Når du hopper ut fra platået er det du som må få tak i trapesen, det er ingen som hjelper deg med det. Og selv om lina svaier litt, og du nesten snubler et par ganger er det du, og bare du som kan få deg trygt over den slake lina og i sikkerhet på andre siden.

Man skal være frisk for å være syk i Norge i dag, fortsette Monica.
Til en viss grad kan jeg være enig med henne i det. Det er ikke alltid sikkerhetsnettet virker slik det er tenkt. Flere har opplevd å deise hardt i bakken når de mistet balansen.  Selv synes jeg det er en jungel av regler og systemer en må finne ut av selv. Og ja, jeg har til tider vært både forbanna og frustrert. Det er og et tankekors at jeg som de fleste ser på som både oppegående og ressurssterk har såpass store problemer med å finne frem i denne jungelen, ja da kan jeg forstå at folk gir opp.

Ja, Monica. En må gjøre alt selv skal en få det gjort.  En må stole på seg selv og ta ansvaret for sitt eget liv. For meg er det en del av det å være et voksent, ansvarsbevisst menneske.

Monica er tøff. Hun har klart det mange i hennes situasjon aldri klarer.
Jeg tror at noe av hemmeligheten bak Monicas suksess er at hun har stolt på seg selv og gjort jobben. Det er hun som har tatt ansvaret for eget liv, blitt rusfri, fått seg jobb.  Det er hennes fortjeneste, hennes og ingen andres. Det er hun som har gjort den tøffe jobben.

Mange i Monicas situasjon vil aldri komme vekk fra det livet de lever rett og slett for de de har blitt “systemisert”.  De er bare viljeløse individer som svever rundt og forventer  at systemet skal ordne opp.
Skaffe seg bolig? Det må systemet ordne. Skaffe seg jobb? Det er det samme systemet som må ordne, og gjerne og ta ansvaret for at de kommer seg opp om morgenen og på den jobben. Eller at systemet finner en jobb som passer med deres døgnrytme.  Jeg har hørt folk si Nei jeg sluttet på den praksisplassen Nav ordnet. Jeg måtte være på jobb klokka 9 og det er umulig for meg. Jeg pleier ikke stå opp før klokka 10. 
Det er selvsagt og systemet, eller samfunnets feil alt som går feil i livene deres.

Jeg er glad vi lever i et velferdssamfunn. Jeg er glad vi ha et sikkerhetsnett, selv om det har forbedringspotensialer. Men vi må aldri glemme at vi har et ansvar selv for vårt eget liv. For å ta de grepene som må tas. Det er ikke systemet, eller noen som helst andre, som kan leve livet ditt for deg.