Deilig med slike dager

Jeg hentet rabarbraslush i fryseren, tok med meg boka og lesebrillene og ruslet tilbake til kurvstolen på trammen. Hadde jeg bare hatt en søndagsavis nå så hadde dagen vært perfekt.

Jeg hadde ikke før rukket å tenke tanken før lyden av sykkelhjelm mot singel hørtes. Der kom gutten som  selger VG inn pågårdsplassen akkurat som bestillt.

Så doble det søndagsavis i kurvstolen på trammen. Vare velstand i Drømmehuset med andre ord.

Skyene ble mørkere og jeg hørte torden i det fjerne, men det skal litt mer til for å jage meg inn fra kurvstolen på trammen en slik dag. Ikke en gang ei regnbyge klarte det. Vel, så var den riktignok over i løpet av noen få minutt – og torde været lot og til ågå en annen vei. Livet er i grunn ganske bra!

Det var det

Klokka er så vidt passert 12 og jeg er ferdig med alt jeg må gjøre i dag.  Jeg har gått tur med Charlie Chihuahua, vannet blomsterkrukker og inneplanter og luket og ordnet i kjøkkrnhagen.

Det blir forhåpentligvis  mye bringebær i år skal man dømme fra blomstringen. Jordbærene er fint I rute. Holder varmen og sola seg kan jeg plukke de første bærene i løpet av uka. Gulerøtter, reddiker og gressløk gror villig. Rødbeter og. Jeg tror i det minste det er rødbeter. Rødkålen er jeg litt mer usikker på, men har ikke gitt opp håpet helt.

Gamle Gubben Grå har skiftet hjul på bilen. Han skiftet alle fire før han freste av sted. Sommerdekk er kjekt mannen min. Jeg fornemmer at han var litt amper, men forsto ikke helt hva som var problemet. Det er søndag, vi har ingen planer for dagen. Hadde han ventet til litt ut på dagen hadde sikkert Yngste Sønn hjulpet han med de hjulene. Han er ikke vond å be.

Jeg spurte ikke Gamle Gubben Grå hvorfor han var så grinete. Man pleier sjelden å få gode svar på slike spørsmål.

Han dro av sted med bilen i en rasende fart så fort hjulene var på plass. Jeg satt her i kurvstolen og snakket med Høvdingen i telefonen og undret meg over hvor hsn skulle. Vel litt etter litt har det gått opp for meg. Bilen til Gamle Gubben Grå, den gamle bilen han kjøpte i fjor og elsker over alt på jord er på verksted. Derfor deler Gamle Gubben Grå og jeg på bilen  vi arvet etter Svigerfar for tiden. Jeg var borte med bilen i hele går. Gamle Gubben Grå har ikke vært I butikken siden fredag. Han er garantert tom for sigaretter! Ikke rart det ble raskt og effektivt hjulskift tidlig en søndag.  Vel, da er det nok rn langt mer rolig og avbalansert gubbe som kommer tilbake om litt.

Jeg sitter godt her i kurvstolen på trammen. Skal mulig hente meg ei bok om litt, eller ta meg en strekk på sofaen. Charlie Chihuahua sin orker under kurvstolen til Gamle Gubben Grå. Det er hulen hans på varme sommerdager. Kanskje har Gamle Gubben Grå med noen helgeaviser når han dukker opp. Eller is ig jordbær..  Is ja…. Har ikke jeg igjen noe av den derre rabarbra-slushen jeg lagde her om dagen? Det hadde vært godt nå. Jeg tror jeg sjekker fryseren. Kanskje finner jegnoemer godt. Vi blogges.

 

Tvungen lønnsnemd neste

 

Jeg skal ingen steder.  Turen til Hamar i går sitter ennå i kroppen. I dag skal jeg virkelig  bare slappe av og lade batteriene. Kjenner jeg trenger det i dag. Så egentlig bryr jeg meg ikke om verken flyteknikerstreik eller lockout.

Men så er det det da at slike arbeidskamper interesserer meg. Dynamikken, taktikken bak.  Hvordan jeg antar de forskjellige partene tenker. Hva som blir neste trekk. Kall meg gjerne nerd.

Nå trådde lockouten i kraft fra midnatt.
Det vil si at de flyteknikerne som ikke er tatt ut i streik av arbeidstakerorganisasjonen nå er utestengt fra jobben av arbeidsgiverorganisasjonen.

Lockout var mye brukt tidlig på 1900-tallet, men har vært mindre brukt i etterkrigstiden. Siste gang en norsk arbeidsgiverforening hadde en aktiv lockout var i 1986. Norsk Arbeidsgiverforening tok da lockout som rammet over 100.000 organiserte arbeidstakere i LO. Lockouten ble avsluttet etter en uke og direktøren i NAF (Norsk Arbeidsgiverforening), Pål Kråby, måtte gå av.  Det var en lite vellykket aksjon for arbeidsgiversiden og etter dette har man ikke brukt aktiv lockout.

Grunnen til at jeg tror denne lockouten blir kortvarig er at NHO Luftfart har avvist en søknad om dispensjon fra ambulanseflyselskapet Babcock, som vil bli rammet av flyteknikerstreiken fra og med i dag.
Ved en lockout av Babcocks teknikere vil det ta kun timer før Babcock må sette fly på bakken, og dager før hele flåten står. Dette medfører at vi ikke vil være i stand til å gjennomføre rekvirerte pasienttransporter og ivareta nødvendig beredskap, sa daglig leder Marius Hansen i Babcock Norden i en kommentar til VG:

Selv om man i travle dager føler at man virkelig har behov for ferie, at vi må ha den reisen for å få ladet batteriene og klare å gå på nok en vinter med arbeid og stress, så er ikke det grunn god nok for regjeringen til å gå inn med tvungen lønnsnemd.
Tvungen lønnsnemd betyr at regjeringen bestemmer lønnstillegget i striden.
Slike virkemidler kan regjeringen bare ty til når det er fare for liv og helse.

Med flyene til luftambulansen på bakken blir det fort snakk om liv og helse. Dette var nok NHO klar over når de avslo søknaden om dispensasjon for flyteknikerne som sørger for luftambulanseflyene.

Jeg tipper at Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen alt har måtte starte arbeidsdagen.
At tvungen lønnsnemd er en realitet i løpet av dagen, og at flyene går som normalt fra i morgen – og helt til SAS flyverne eventuelt går ut i streik på onsdag.

På felgen

Jeg vandret rundt i Hamar i over tre timer i dag mens Eldste Sønn og en kammerat var på togtur. Det var varmt. Temperaturen nærmeg seg 30 varmegrader.

Endelig kom “guttene”, og vi kunne begynne hjemturen.

Men noe var unektelig galt da jeg begynte å rygge.  Eldste Sønn tok en sjekk, og kunne raskt konstantere at jeg hadde punktert. Flatt dekk.

Der gjorde liksom ikke dagen noe bedre.

Håpefulle spurte jeg de ro unge mennene jegxar sjåfør for om de kunneskifte dekk. De har ikke førerkort, men det er jo ingen hindring for ikke å være racere på å skifte dekk.

De ristet på hodet. Ungdommen nå til dags! Jeg kunne skifte dekk da jeg var på deres alder. Men jeg hadde jo førerkort. Og selv om jeg fremdeles kan skifte dekk, i det minste i teorien, føltes det ikke noe fristende å kranbe rundt i grusen på en solvarm parkeringsplass å skifte dekk. Det var bare å ringe NAF.

Og NAF kom de. Etter en time. Den timen føltes både varm og lang.

Biler av i dag lages ikke som i gode gamle dager.  I stedet for normale reservehjul har de nå begynt med noen hjul som mer ligner på trillebårhjul enn noe som hører hjemme på en bil.

“Det der kan du ikke kjøre over 80 med!” opplyste kammeraten med en gang vi løftet hjulet ut av  bilen. Nehei… Jeg stillte meg litt tvilende til det utsagnet  men siden det og sto merket med det på hjulet og mannen fra NAF var enig tok jeg det som god fisk.

Hjemveien ble lenger og tok lengre tid enn forventet. Jeg la opp til en rute med minst mulig motorvei.

Var virkelig sliten da jeg kom hjem. Sånn segneferdig sliten. Kjenner at slike små humper i livet som et flatt dekk stjeler alt for mye energi. Før hadde jeg ikke blitt slått ut av en sånn liten filleting. Den lot seg jo løse med litt venting.

Det har vært litt mye I det siste. Denne evigvarende kampen mot NAV. De som bærer nag eller gammelt hat. Og nå et punktert dekk. Mer skal det ikke til før kjerringa som en gang fiksa alt føler seg totalt på felgen.

 

Trakk det korteste strået..

Eldste Sønn ringte i går kveld.  Han og en kamerat hadde biletter til en tur med et spesielt damplokomotiv og de eldste passasjervognene i Norge i dag. Noe som er et av sommerens høydepunkt for han.  Det var bare et lite problem. Togturen gikk fra Hamar tur retur Elverum.  Egentlig hadde Yngste Sønn halvt om halvt saft han kunne kjøre, men så måtte han jobbe.

Så i dag nyter jeg en kaffe-latte på en fortauskaffe i gågata i Hanar mens Gamle Gubben Grå er hjemme og gjør husarbeid.

Tre og en halv time med alenetid i Hamar er ikke å forakte.

Jeg kunne vært med på togturen,  men valgte å overlate biletten min til en gammel mann som var helt på gråten over at det ikke var flere biletter igjen. De to jeg kjørte hadde allerede ved avreise Hønefoss luftet sin bekymring over hvor vidt jeg med mine dårlige bein ville klare å komme inn og ut av togvogna. Jeg så og lettelsen bre seg i ansiktet til de to unge mennene da de forsto at jeg kom til å stå igjen på perrongen. Jeg var nok siste valg når det gjaldt valg av sjåfør.

Vognene var enkle. Sittekomfort var fra 1800-tallet og da vogner for 3.klasse. Man stuet vognene helt fulle for å få med flest mulig av de som hadde lyst. Det er mange og 20 varmegrader, og turen skulle ta 3 og en halv time…  Det er sikkert en fin opplevelse, men jeg tror jeg har det minst like bra her i gågata.

Nå skal jeg utforske litt mer av Hamar til guttene dukker opp igjen.

 

Det er bare trist…

Våknet opp i dag til en fin dag. Sola skinner fra nesten klar himmel. Det er meldt om rekordvarme. Det er tidlig, radioen er skrudd på i god tid før første nyhetssending klokka 06.00.

Så melder nyhetsoppleseren om 2 drept og 19 skadd etter skyting ved to utesteder i Oslo.

Natt til lørdag.  En av de fineste sommernettene så langt. Sikkert mange folk på byen, koser seg på uteserveringene. Og så, rett over klokka 01 om natta kommer en person med det politiet kaller grovere våpen og begynner å skyte målrettet rundt seg. I løpet av få minutter har han klart å drepe 2 og skade 19.
Politiet er raskt på stedet. 5 minutter etter at politiet får melding om skyting er mannen pågrepet.  Det finnes noen helter der som har hjulpet politiet med pågripelsen.  Men i løpet av de minuttene det sto på er 2 drept og 19 skadd, 3 av de alvorlig.

Slike nyheter gjør meg så usigelig trist.
Det er så meningsløst.

Så begynner nyhetsoppleseren å snakke om Pride. At man er usikker på om paraden skal gå som planlagt. Om man må øke beredskapen.
Jeg stusser. Var det ikke en galning med våpen som nå er i politiets varetekt?
Er det snakk om flere gjerningspersoner? Terror?

London Pub og Per på hjørnet, utestedene der skytingen fant sted er steder der homofile vanker.
Jeg lukker øynene.  Blir om mulig enda mer trist.
Selv om det er for tidlig å si noe om motiv er det nærliggende å tenke at drapene kan ha noe med hat mot homofile å gjøre.

2 drept og 19 skadde.
Da snakker vi om de med fysiske skader.
Av de mange andre som var på de to utestedene og i området rundt er det klart noen som vil få psykiske ettervirkninger. Du opplever ikke noe slikt, at uskyldige mennesker blir skutt og drept rett ved deg uten at det setter sine spor.

Dette er bare trist.
Min største medfølelse går til alle som har mistet noen de er glad i, til alle som er skadet eller kjenner noen som er skadet. Til alle som føler dette som et angrep på seg selv og sin rett til å elske hvem man vil.

Denne helgen skulle Oslo feire kjærligheten og mangfoldet.
Så skjer dette.
2 drept 19 fysisk skadde.
Dette er bare trist.

Byen jeg er glad i

Har gått tur I sentrum de siste dagene, og selvsagt har det blitt noen bilder. Så her kommer et skryteinnlegg fra byen jeg er glad i.

Jeg vet jeg har delt bilder av Hønefoss kirke mange ganger før, men jeg synes de  er så utrolig fin. Er du ikke enig?

Her ser dere fortausrestauranten til Rumi ved torget. De har en enda finere uteservering i bakgården. Så om du sitter forran eller bak er muligens litt avhengig av om du erute foråkose deg i ditt eget og de du er sammen med sitt selskap, eller om du går mer for å se på folkelivet og bli sett. Herfra har du god utsikt til det som skjer på torget.

Hvis du er mer den typen son heller vil være i aktivitet enn å sitte og se på folkelivet er Fosseparken som åpnet forrige helg stedet. Her er det full rulle på sparkesykkel og skateboard.

Denne syklende kua gjør meg glad.

Elva slynger seg gjennom byen, og det er lett å finne motiv som dette.

Og til slutt til de som mener at en by skal bestå av høye hus i betong og glass og folketomme torg, vi har det og.

Det kalles vel ferie?

Da er dette halvårets siste politiske møte unnahjort. Neste møte er i midte av august om jeg ikke tar feil.  Så da har jeg vel strengt tatt ferie?

Jeg sendte av gårde en jobbsøknad igjen i dag, og har vel en eller to på blokka som jeg vurderer om jeg skal søke på. Det er noe med om jeg tror jeg er kvalifisert til å fylle stillingen på en god måte. Jeg vil ikke ha en stilling hvor jeg føler at jeg ikke strekker til. Det blir det bare høye skuldre og stress av. At alt nytt er skummelt og litt stressende til å begynne med er greit, men jeg trenger liksom ikke “noe å strekke meg mot”. Andre ting som spiller inn er jo reisevei. Men søknadsfristen er ikke ennå, så de to stillingene kan jeg vurdere litt til.

Ellers har jeg vært ute og gått tur med Charlie Chihuahua. Kjekt å få det gjort før det blir for varmt. Blir vel en ny tur i kveld når temperaturen igjen  er god til turgåing.

 

Hold deg hjemme

Vil du ha et godt råd fra meg? Hold deg hjemme i dag!
Eller, jeg oppfordrer selvsagt ikke folk til å skulke jobben. Men hvis reisen du har tenkt å ta i løpet av dagen er en ferie- eller fritidsreise, glem det. Bli hjemme.

Det er selvsagt lett for meg å si. For det første tillater ikke økonomien de store utskeielsene, og i tillegg er jeg blant de som trives utrolig godt hjemme.  I går, for eksempel, ble Gamle Gubben Grå , jeg og ei flaske rødvin sittende ute på terrassen til klokka bikka 00.30.  Finnes det noe mer hyggelig å gjøre en St. Hans-kveld?

Men glem gårsdagen. Det er dagen i dag jeg snakker om, og nok en gang; Hold deg hjemme!  Ikke tenk på å ta fly for eksempel, ja hvis du ikke er spesielt glad i kø og kaos, da. Dagen i dag og på søndag ventes å bli de to travleste dagene på norske flyplasser denne sommeren. På Gardemoen for eksempel forventer man at 95.900 personer skal innom flyplassen i dag, og 97.400 på søndag. Selv om det skulle bli en løsning i flytekniker-streiken i løpet av dagen kan det fort bli kaos og litt køståing. Jeg hater å stå i kø og er utrolig glad jeg ikke skal ut å fly i dag. Jeg stresser omtrent på meg hjerteinfarkt hver gang jeg skal ut å fly, kø-kaos tror jeg kunne være direkte helsefarlig.

Ikke sikkert det blir noe bedre til uka, forresten. Da kan det hende SAS-pilotene går ut i streik.
Også ved flyplasser i andre land er det kaos og streikefare.
Nok en gang er jeg utrolig glad for at jeg har bestemt meg for hjemmeferie i år. Noen turer på hytta, kanskje en liten bilferie i Norge, men ellers nyte rolige dager hjemme og heller forsøke å få meg en jobb innen høsten kommer.

Bilferie ja, glem det og denne helgen. I det minste hvis du har tenkt på bilferie nord i landet. Der forventer man kaotiske forhold ved fergene. Særlig kan det gå utover fergesambandet mellom Bognes – Lødingen, og fra Bodø til Moskenes, via Røst og Værøy.
Jeg kunne godt tenke meg en tur nordover, men kanskje ta det litt utenfor sesongen? Tipper Lofoten er like fint i september.

Er ikke bare fergene i nord som forventer stor trafikk. E18 nedover Sørlandet kommer til å bli en varm opplevelse i ettermiddag. Temperaturer rundt 30 grader og stillestående kø med bilen full av unger, hund og svigermor.
Tror jeg ville foretrukket fergekø i nord.

Også på jernbanen forventes det stor trafikk. Spesielt på Bergensbanen, selv om dette nok ikke er den travleste helga.
Hørte at en bekjent ble sittende fast i et tog med tekniske problemer i en tunell på Bergensbanen i går. Virket som en svett opplevelse. Når det blir slik kan Bergensbanen minutt for minutt bli litt langdryg opplevelse.

Så min klare oppfordring til min lesere i dag er helt klart. BLI HJEMME!!!!!

 

 

Den største sneglen jeg har sett.

Vi har merkelig nok, og bank i bordet og alt det der, vært forskånet for de der monstersneglene man hører om i hagen rundt Drømmehuset. Heldigvis! Jeg ser liksom ikke for meg at verken Gamle Gubben Grå eller jeg kom til å gå rundt hver eneste kveld og klippe sneiler i to etter først å ha druknet de i øl. Jeg mener det er det som gir det beste resultatet hvis man ønsker å bli kvitt disse monstrene etter hva jeg har hørt.

Men i dag da jeg skulle inspisere jordbæråkeren for å sjekke om det snart kom bær fikk jeg øye på den største sneilen jeg noengang har sett!

Heldigvis var det bare sneilen jeg kjøpte av Vibbedille.  I min hage hvor lupiner og andre uønskede arter har sitt fristed er det jo bare rett og rimelig at vi har en skikkelig stor sneile og.