I går da jeg satt og koste meg med kaffe-latte kom ei bekjent bort til meg. Hun bestilte en kopp kaffe hun og, og vi fikk oss en god prat. Denne kvinnen er en av de som er litt engstelig av seg. Spesielt er hun, som mange andre, redd for å bli syk eller kanskje det er mer riktig å si engstelig for egen helse. Lista over alt hun kan og ikke minst ikke kan spise har vært innholdsrik opp gjennom årene.
Pandemien har vært tøff for henne.
Først det at alle mennesker ble sett på som mulige smittekilder, nedstengning og isolasjon. Det er ikke alle som taklet det like godt. De som kanskje var ensomme fra før ble ikke mindre ensomme nå. Når vaksinen kom ble det litt rettere, men så ble det all denne skrivingen om bivirkninger og farer ved vaksinene. Hun var alt vaksinert og gikk engstelig rundt å kjente etter symptomer. Symptomer på bivirkninger så vel som symptomer på Covid.
Da kaffen var drukket og vi hadde oppdatert hverandre på det siste som hadde skjedd tok hun og klikket frem en artikkel hun hadde lest på nett. Med skjelvende fingre og en engstelig stemme spurte hun om jeg hadde lest den.
Artikkelen var fra Dagbladet, og den handlet ikke overraskende om Covid. Og nei, jeg hadde ikke lest den. Det er sjelden jeg bruker Dagbladet som oppslagsverk når jeg søker informasjon om helse. Dagbladet er en tabloidavis som lever av klikk. Den er kjent for store overskrifter som ofte er litt overdramatisert.
Artikkelen som hun viste til handlet ikke overraskende om covid, og om at noen covid-pasienter hadde opplevd hallusinasjoner. Med engstelig stemme spurte hun om hva jeg mente om artikkelen.
Jeg leste den nøye. Covid er en virusinfeksjon. Den gir feber, og for enkelte høy feber. Feberpasienter svetter mye, drømmer gjerne fantasirike drømmer og kan hallusinere, altså oppleve ting fra fantasien dom virkelige. Jeg ga telefonen tilbake, og sa at jeg hadde lest artikkelen, men forsto ikke hva hun fant så bekymringsfult.
Så forklarte jeg at både barn og voksne kan oppleve feberfantasier og hallusinasjoner ved høy feber. Det skyldes sannsynligvis at den høye kroppstemperaturen gir hjernen problemer med å sortere virkeligheten fra fantasier og drømmer. Feberfantasier er hallusinasjoner eller sanseopplevelser uten at det foreligger en ytre påvirkning av sanseorganet. Du kan høre og se ting som ikke eksisterer. Feberfantasier er i seg selv hverken uvanlig eller farlig. Men at det selvsagt ville være lurt å ta kontakt med lege hvis hun skulle få høy feber. Og det uavhengig av om feberen skyldes covid eller annen sykdom.
Hun virket lettet da hun la telefonen i veska og forsikret meg om at hun var rask til å ta febernedsettende hvis hun skulle få det minste tegn på feber. Jeg håper jeg har klart å berolige henne. Ofte er slike artikler på nett mer egnet til å skremme enn berolige.
I går var jeg på en aldri så liten road-trip. På veien så jeg en flott kirke, og dere vet jo at jeg er litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av kirker så den måtte jeg studere nærmere.
Kirken var flott der den lå oppe i bakken. Jeg så den på lang vei og styrte i den retningen. Høyreist og flott sto den der bak et gråmalt gjerde. Velstelt kirkegård, og et lite gravkapell i samme stil. Jeg vet ikke helt hvorfor, men tankene mine gikk til Tyskland og kirker jeg har sett i Tyrol og området rundt.
Kirken er fra 1896. Den ble reist på initiativ av familien Hofgaard. De, eller Hans Jacob Hofgaard, skjenket tomten til kirken og bekostet materialene. Han var godseier på Sjaastad som ligger nydelig til like ved. Dessverre opplevde ikke Hans Jacob å se kirken ferdig bygget. Han døde to år før det, i 1894.
Gravkapellet dere ser i bakgrunnen er fra 1913.
Kirken ble ombygd, restaurert i 1959-61. blant annet ble vinduene forandret da. Noen vinduer ble og murt igjen. Det ble og foretatt ominnredninger inne i kirken, og mye av inventaret ble byttet ut.
Jeg var ikke inne i kirken, men jeg kan jo lese.
Døpefonten ble gitt i gave til kirken i 1930 av Valborg Hoggaard, til minne om oberstløytnant H. J. Hofgaard som døde i 1921. Etter hva jeg forstår var denne oberstløytnanten sønnen til han som tok initiativet til at kirken skulle bygges. Valborg var kona hans, altså svigerdatteren til han som fikk kirken bygget.
Kirkebenkene er laget på Hofgaard trevarefabrikk.
Kalken, en disk, oblatesken, og en kanne altså rituelle kar har inskripsjonen «Skjænket Sjaastad kirke af Nelly Wildhagen fd. Hofgaard 1896.»
Et dåpsfat har dåpsbefalingen gravert på kanten samt «forært av Louise Rode f. Hofgaard 1898». Alterstaker, jeg vet ikke hvor mange, har innskriften «Skjænket Sjaastad kirke til Minde om Hans Jacob Hofgaard af hans Hustru Henriette Margrethe Hofgaard 1896.».
På kirkegårdens nordre del ligger familien Hofgaards store gravsted omgitt av hekk og med jernport.
Disse Hofgaard folkene er litt interessante. jeg vil komme tilbake til dem i et senere innlegg.
En bør velge hva man bruker tid og krefter på med omhu. Mitt siste innlegg Tok meg en roadtrip mener jeg å huske jeg avsluttet med noe sånt som:
Jeg får bruke resten av dagen på noe fornuftig.
Vel etter å ha gjort litt husarbeid og tatt en dusj dro jeg til sentrum. Jeg hadde noen ærend å ordne. Her i Drømmehuset leker vi ikke middag. Jeg trengte blant annet litt Amaretto til desserten på torsdag. Eldste Sønn har bursdag da, så vi bør vel ha fire stjerners middag eller noe der omkring.
En kjapp tur til byen var planen. Men så gikk det som det ofte går. Jeg havnet ved et kafé-bord med en kaffe-latte og litt lunsj.
Å ta til seg næring har jeg hørt at skal være fornuftig, så jeg holdt vel det jeg lovet.
Etter at jeg kom hjem har jeg både gått ut med søpla, gått nok en tur med Charlie Chihuahua, strikket litt mer på temperatur-teppet og laget dessert. Marengs, iskrem, bringebær og hjemmelaget jordbørsaus. Det må vel sies å være helt ok dessert på en helt vanlig tirsdag….
I dag følte jeg for å gjøre noe annet enn bare å drive på her hjemme. Så jeg dro av sted på roadtrip. Ikke den lange trippen. Jeg er hjemme igjen nå. Var vel borte rundt fire timer.
Noe ganger er fire timer nok. I dag var det ikke det. Klarte ikke kjøre fra den dårlige samvittigheten. Jeg burde holdt meg hjemme. Jeg har et skap å rydde, og noen kjellerboder. Sikkert flere steder og. Hadde vært fint å benytte anledningen i dag når jeg har huset for meg selv. Noen malingsprosjekter har jeg og på gang. Ja, og så har jeg dårlig samvittighet for å kjøre rundt sånn. Det er jo helt unødvendig. Bensinen er dyr og miljøet har ikke godt av det det heller. Hvis jeg på følte så for å forlate Drømmehuset er det nok av folk jeg burde besøke som sikkert ville bli glade for besøk…. Slik fortsatte tankene mine å kverne mens jeg kjørte.
Jeg var ikke helt alene da. Hadde med meg Charlie Chihuahua. Stoppet et par steder og gikk litt rundt og tittet. Fint å se sau på beite.
Fant meg og en kirke Sjåstad kirke. Dere vet meg og kirker. Fikk ikke studert den så nøye som jeg ønsker. Hadde jo med meg Charlie Chihuahua. Synes ikke hunder har noe på en kirkegård å gjøre. Men kirken var fin, og jeg har lest meg opp. Blir nok et innlegg om den etter hvert.
Vel nå er jeg hjemme igjen. Jeg får bruke resten av dagen på noe fornuftig.
Noen ganger lurer jeg på hva som rører seg i hodet på folk. Eller for å være ærlig, enkelte ganger lurer jeg på om det er noe bevegelse i toppetasjen i det hele tatt eller om lyset er slått av. Ingen hjemme.
Siden vedkommende jeg er bekymret for toppetasjen til hadde klart å poste et godt formulert blogginnlegg regnet jeg med at vedkommende fremdeles hadde evnen til å tenke og reflektere intakt. Det gjorde i grunn ikke min bekymring mindre. Går det folk rundt med slike tanker og holdninger?
Innlegget jeg sikter til er dette her.
Jeg er litt usikker på om jeg burde gi det publisitet ved å linke til det. Men skal jeg få folk til å våkne må jeg vise hva som blir skrevet, og så er det opp til leserne selv å avgjøre om de mener slike uttalelser er ok.
Her kommer sitatet som sjokkerer meg og gjør meg faktisk skikkelig forbanna.
sjelden man hører om muslimske tenkere. Begrepet tenkning er jo assosiert med noe fint og friskt og fritt. Man bruker huet og forsøker kanskje å formulere en antagelse, eller gjøre en problemstilling klarere.
Mannen hevder jo rett og slett at muslimer ikke har evnen til å tenke!????
Jeg regner med at han, ja for det er en mann som har skrevet innlegget. At han har brukt hodet og forsøkt å formulere en antagelse, eller gjøre en problemstilling klarere. At det er hensikten med innlegget hans.
Jeg stiller spørsmålet i kommentarfeltet hans. Spør om han faktisk mener at muslimer ikke tenker.
Han henger seg opp i nicket mitt, Kjerringtanker, og jeg får et rimelig arrogant svar om kjerringer og intoleranse til svar.
Intoleranse synes jeg det er litt merkelig at akkurat han tar opp. Er det noe innlegget så vel som svaret på min kommentar oser av så er det vel intoleranse. Snakk om å sitte i glasshus og kose seg med steinkasting!
At han ikke har så høye tanker om kjerringer er greit nok. Det føyer seg inn i det kvinnesynet jeg antar at han har. Han skriver at det i styret til den muslimske tankesmien han kritiserer sitter, og nå siterer jeg på ny ordrett fra blogginnlegget:
er tankesmiens styre besatt av to kvinner – grundig inntullet i hijab.
Er litt usikker på om det er det at de er kvinner eller om det er hijaben han mener hemmer tankeevnen. Mulig en kombinasjon.
Hvorfor skriver jeg dette innlegget? Er det for å sparke i gang en bloggkrig? Er det for å få klikk, stige oppover på bloggtoppen?
Tro meg, det siste jeg ønsker er en bloggkrig. Jeg vet hvor utmattende de er, og jeg har ikke alt for mye energi for tiden.
Jeg er selvsagt glad i klikk og lesere, men det er mye i livet mitt som er langt viktigere enn hvilken plassering jeg måtte ha på bloggtopplista. Det å stå opp mot holdninger og tanker jeg ikke liker. Ikke fordi jeg ønsker å hemme ytringsfriheten, men fordi jeg ønsker at folk skal reflektere over hva de selv og andre poster på blogg eller på annen måte formidler ut i samfunnet.
Da er det avgjort.. mine unge venner fra Somalia Afghanistan og Balkan starter ikke opp å blogge her på Blogg.no. dette skulle være som et ledd i et integreringsprogram de utvikler for nyankomne flyktninger. Utenforskap og ensomhet er de farligste faktorer for å bli rekruttert til ekstreme miljøer. Bloggen skulle være et pusterom der de kunne utveksle tanker og ideer med åpent kommentarfelt så klart. Aftenposten Ung hadde noe lignende i spalten Sidet skribentene undertegnet med fullt navn. Det medførte en massiv hets hat og sjikane fra voksne norskenettkrigere…. utrolig men sant. Derfor er disse ungdommene frarådet å starte blogg her på Blogg.no. Så lenge det ser ut til at den går i en høyreradikal invvandringsfiendtelig retning. Den belastningen det vil bli med kommentarerfra middelaldrende sinte bitre menn vil bli vanskelig å takle for de fleste. Hovedbudskapet skulle være ” Den største glede man kan ha er å gjøre andre glad. Det beste du kan gi er etl lite smil. Et nikk. Og det er helt gratis. Møt din nye babo med en åpen hånd. Ikke en knyttet neve. Håper alle flotte bloggere her inne klarer å beholde blogg.no. før den blir lagt ned. Du har rett. Et ugress er en vakker blomst . Men som for enkelte mener er på feil sted;)
I løpet av årene har jeg blitt ganske godt “kjent” med mange av bloggerne her inne i “Bloggblokka”. Jeg tror de fleste føler som meg at det er trist hvis dette forumet utvikler seg til å bli et sted hvor ikke alle føler seg velkommen. For slik jeg kjenner denne blokka er det en blokk med mye omsorg og varme hvor folk virkelig bryr seg om hverandre. Slik håper jeg det kan fortsette å være.
Det er vi som blogger her inne som bestemmer i hvilken retning blogg.no skal utvikle seg.
Skal vi stilltiende finne oss i at flere og flere innlegg med islamfiendtlig innhold fyller plattformen?
Jeg mener at den beste måten å stoppe en slik utvikling på er at vi sier i fra når vi ser uttalelser vi reagerer på. At vi ikke stilltiende lar det passere. Du vet, den som tier den samtykker.
Skal man reagere på uttalelser, ta ballen og ikke mannen. Altså si fra at det er uttalelsen du reagerer på, ikke bloggeren.
Det hender at fine folk kommer med dumme formuleringer i blant. Hvis man da sier fra på en ordentlig måte (Kanskje ikke så rett fra levra som jeg ofte gjør) så kan det få folk til å reflektere over sine egne uttalelser. Kanskje kom det bare litt skjevt ut.
Jeg har overveid lenge om dette innlegget bør postes. For når jeg setter søkelys på en holdning kun et lite mindretall av bloggerne tilkjennegir får jeg kanskje utfordringen til å fremstå større enn den er.
Grunnen til at jeg velger å poste innlegget og sette fokus på noe som er et lite problem, er at problem erfaringsmessig er lettere å løse før de får vokst seg til utfordringer.
Se på dette bildet av denne blomsterenga. Vakkert ikke sant?
Rødkløver, Geiterams, Tistler… Jeg ser ikke en eneste blomst på dette bildet som ikke er regnet som ugras. Som plassert på et annet sted ville bli røsket opp med roten med irriterte bevegelser. Planter som ikke hører hjemme i sirlig komponerte og striglete blomsterbed eller i kjøkkenhager hvor kun nyttevekster har sin plass. Vekster som kan brukes til noe nyttig, som mat.
Jeg liker blomsterenga. Jeg liker mangfold.
Blomster som vokser og gror akkurat som de vil, ingen gartner som ordner at de vokser i sirlige rekker.
Blomster i alle regnbuens farger som strekker seg mot sola, får vokse og blomstre akkurat der og slik de selv ønsker.
Regnbuen og mangfoldet er like vakkert selv om juni for lengst har gått over til juli, ja selv om vi en snau uke alt har kommet til august.
Jeg er trygg!
Lørdag 25. juni våknet jeg i likhet med mange andre til en Facebook-feed hvor mange av mine fb-venner følte det viktig å gi beskjed til omverdenen om at akkurat de var i trygghet. Etter som nyheten om skytingen ved London pub gikk opp for meg i all sin gru var det godt å vite at hver enkelt av dem var i trygghet.
5. juli hadde Eirik Faret Sakariassen (Gruppeleder Stavanger SV) en kommentar i Dagsavisen hvor han oppsummerte på en god måte noe av det jeg prøver å uttrykke.
Vårt samfunn har noen ytterliggående grupperinger som aktivt motarbeider noe av det jeg holder høyest med samfunnet: at vi er et mangfoldig samfunn med rom for alle, uansett hvem du er, hva du tror på, hvem du blir glad i eller hvilken kjønnsidentitet du har. Enten det er ytre høyre som kjemper mot innvandring og mangfold eller det er ekstreme, muslimske miljøer som kjemper mot skeives rettigheter, så skal disse verdiene forsvares.
Det å bruke bloggen til å fremme de verdiene jeg står for er ikke det samme som å ønske å kneble meningsmotstandere.
Det å ta til motmæle når noen kommer med uttalelser som motarbeider noe av det jeg setter høyest i samfunnet er ikke mobbing eller trakassering.
Det å invitere til debatt er sunt for et demokrati.
Enten man befinner seg på ytterste høyre fløy, ytterste venstre fløy, i ekstreme muslimske miljøer eller et eller annet sted i det politiske landskapet har man godt å få inn impulser fra mennesker med en annet syn. Ekkokammer, der alle mener og tenker det samme er farlig, samme hvilket tankegods som regjerer i det miljøet.
Et samfunn hvor alle tenker likt kan aldri utvikle seg.
Jeg kommer til å fortsette å ta til motmæle når noen vil ødelegge blomsterenga jeg setter så høyt.
Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
Dette sitatet er hentet fra Arnulf Øverlands dikt “Du må ikke sove”. Et dikt han skrev i 1937, og ses som en advarsel mot nazismen og det som skal komme.
Jeg kom til å tenke på dette sitatet i går kveld da jeg leste et innlegg her inne på blogg. Hvilken blogger og hvilket innlegg er ikke så nøye. Det var ikke selve innlegget jeg reagerte på. Innlegget var mest en observasjon over noe bloggeren opplevde som et samfunnsproblem. Økonomisk støtte til innvandrere som deltar på kurs i norsk og samfunnsfag som en del av introduksjonsprogrammet innvandrere og flyktninger må fullføre for å få norsk statsborgerskap. Som sagt jeg reagerte ikke på innlegget. En meningsytring som verken var konspiratorisk eller fremmedfiendtlig.
Det jeg derimot reagerte på var en kommentar i kommentarfeltet til dette innlegget.
Ikke hold tilbake kjære deg 😜👍🏾
Gode gamle Pavlov der altså. Dere husker sikkert han med hundene. Oppfordring til handlinger man ønsker mer av.
Regnbuen er like vakker i juli som i juni. Mangfold like viktig uavhengig om det er mangfold i legning, kjønnsidentitet, etnisitet, hudfarge, religion, funksjonsnedsettelse eller politisk overbevisning.
Det jeg tar til orde for er at vi er alle mennesker og har alle like stor rett til å være, føle, mene, leve slik vi selv ønsker.
Vi har også ytringsfrihet, noe som gir oss rett til å bry oss og si i fra når vi opplever urett. Noe som gir oss rett til å si fra når noen har holdninger vi er uenige i. De har rett til å ha sine holdninger, men jeg har rett til å si fra at jeg er uenig. Det er ikke knebling. Det er demokrati.
Jeg avslutter med et annet dikt jeg er veldig glad i. Det er skrevet av presten Martin Niemøller.
Først tok de kommunistene men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.
Deretter tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.
Så tok de jødene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde.
Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.
Sommer og helg. Det har liksom vært nok annet å ta seg til enn å skrive blogginnlegg.
I går var det lørdag. For oss er det dagen vi liksom styler Drømmehuset for helga. Blir vi ferdig med gulvvask og alt jeg mener må gjøres før dagen blir kveld drar vi til byen og drikker kaffe-latte.
I går sto det litt av hvert på lista, og jeg måtte bli ferdig før 15. Rakk jeg ikke det, sa jeg til meg selv og Gamle Gubben Grå; fikk jeg ikke dra på polet å kjøpe vin til middagen. Vi skulle ha Carpaccio. Jeg ønsket meg en rose’ vin til den retten. Det var lite tid til å sitte å blogge skulle jeg få ønsket mitt oppfylt. Så tastatur ble byttet ut med vaskefille og malingspensel.
Vi rakk det!
Kaffe-latte på torget ble det og, og iskrem! Skikkelig lørdagsstemning.
Ei venninne kom bort til oss på torget og vi fikk oss en hyggelig prat. Kan det bli mer lørdag enn det?
Vel hjemme tok jeg og gikk en litt lengre tur med Charlie Chihuahua mens Gamle Gubben Grå laget middag.
Carpaccio, folkens, finnes det noe bedre en lat sommerkveld?
Rått kjøtt av okseindrefilet i løvtynne skiver, rucola-salat, parmesan, pinjekjerner og en basilikum-vinangraite.
Vi spiste retten første gang i Cannes, og det ble raskt en av våre yndlingsretter. Lenge siden vi har hatt det nå. Det var utrolig godt.
Etter middag tok vi med oss vinglasset ut på terrassen, ble sittende der i lavmælt samtale om alt og ingenting bare oss to til klokka bikka midnatt. Det siste jeg tenkte på var å bytte ut samtalen med tastatur og blogginnlegg. Jeg vet hva som er viktig for meg i livet.
I dag har dagen bare gått, sov litt lenge, frokost med varme rundstykker. Kan ikke spise mens jeg sitter og skriver. har ny PC og den har jeg ikke lyst til å ha full av brødsmuler og kaviar. Ikke blå-mugg-ost heller.
Charlie Chihuahua trengte en tur ut, og sånn har dagen fortsatt.
Men nå, etter å ha høstet de første tomatene fra plantene på terrassen og spist brødskive med egendyrket tomat og majones fikk jeg lyst til å sette meg ved tastaturet og knotte ned et innlegg om alt og ingenting.
Etter at en liten “heisatur” sammen med Aud Marit gjorde at jeg steg raskt opp over bloggtoppen er jeg nå på full fart nedover igjen. Gamle krigsminner fra andre verdenskrig. og messing om nok en kirke var liksom ikke det som trakk lesere i går. Heller ikke mine tanker om at det i går var 11 år siden 77 mennesker mistet livet fordi en islamofob høyreekstremist mente at han hadde rett til å drepe ungdom som ikke tenkte likt som han trakk lesere.
Til det siste innlegget fikk jeg en kommentar som fikk meg til å reflektere litt. Ja kommentaren var fra Bien, en som kommenterer blogger og som ikke er så godt likt. Kommentarene er, som nicket hens tilsier, små stikk. Stikk av sannhet som kan svi, akkurat som bistikk.
På samme måte som naturen trenger bier og humler trenger vi som ønsker å blogge om samfunnet rundt oss Bien og mennesker som hen. Folk som med sine små stikk påpeker at sannheten kanskje ikke er akkurat det vi skriver. Som tar til motmæle når hen er uenig og som påpeker fakta-feil.
Vi trenger Bien og slike som hen. For hvis kommentarfelt bare fylles opp av de som er hjertens enig, av applaus og samstemthet, ja da blir bloggen som et ekkokammer. Et ekkokammer som underbygger ens egne holdninger og meninger. Et ekkokammer skaper ikke refleksjon, en får ikke brynt tankene og ideene sine.
Hvis alle tenker likt er det ingen plass for nye tanker, nye ideer, nye impulser. Derfor er ekkokammer farlig.
Men tilbake til Bien sin kommentar på mitt innlegg.
Hen skriver blant annet:
Det er kanskje bare et tidsspørsmål før Norges nest største medihus Egmont legger ned Blogg.no. Når de skjønner at de gir ordet fritt til disse folkene. Ord som kan føre til handling. Som HAR ført til grusomme handlinger, Ref bloggeren Peder Nøstvold Jensen alias Fjordmann som var Breiviks store forbilde. Synd at noen få bloggere her ødelegger for de mange . Nettavisen Reset.no som er en av SIANS følgere sitt favoritt nettsted er på randen av konkurs, de har mistet alle seriøse Annonsører. Det har så klart Egmont registrert.
“Disse folkene” som Bien referer til er de som står for det tankegodset jeg advarte mot i mitt innlegg. De som støtter «kulturkonservatisme», høyrepopulisme, ultranasjonalisme, islamofobi og høyreekstrem sionisme.
Jeg tenkte da jeg leste kommentaren til Bien at hun har mye rett, men at enn så lenge er det vel to eller tre bloggere jeg har registrert med slike holdninger. De fleste skriver jo om helt hverdagslige ting som ferieturer, maskemarkører og bryllupsplaner.
For egen del skaper hytteturer og rosa bobler mye mer engasjement enn samfunnskritiske innlegg.
Så våkner jeg i dag og ser på min egen begredelige 12. plass. Sveiper med vante blikk over topplista og skvetter litt til. To av de bloggene Bien er kritisk til er blant de tre øverste på bloggtopplista.
Ytringsfriheten står sterkt. Jeg mener alle må få lov å ytre seg, også de som har meninger jeg er uenig i. Jeg liker at blogg.no har et mangfold. At det ikke bare er matoppskrifter og bilder fra tur i skog og hei. Jeg har lenge ønsket meg mer samfunnsdebatt på blogg.no. Samtidig tror jeg Bien har rett når hun hevder at Egmont ikke ser seg tjent med det hvis blogg.no skulle overta noe av den rollen Resett har hatt i norsk medieverden.
Jeg mener ikke å kneble noen. Bunny og Olehartattordet har like mye rett til å blogge og komme med sine meninger som det jeg har.
Begge tar opp samfunnsområder jeg gjerne vil debattere. Men selv om de har innlegg som inviterer til debatt er det ikke debatt de ønsker. Olehartattordet har stengt kommentarfeltet går jeg ut i fra, siden ingen av hans innlegg, samme hvor provoserende de måtte være, har en eneste kommentar.
Bunny har blokkert sin mest pågående kritiker, Bien. Det har han selv skrevet ved flere anledninger.
Når jeg kommer med kritiske motargumenter mot noe han har skrevet er jeg en mobber og får kommentarer på meg som person, og han tillegger meg holdninger jeg overhode ikke har ut fra mitt politiske ståsted. Han er lite villig til å debattere temaene han selv har tatt opp med noen som viser saklig uenighet.
Olehartattordet har i sitt siste innlegg en kritikk av statsminister Støre.
Kritikk av Støre og “volds-venstre”, “kokko-venstre” osv er ting vi på venstresida i norsk politikk er rimelig vant med fra de som jevnlig frekventerer Resett og lignende sider. Jeg er selv ikke så positiv til alt regjeringen gjør, spesielt når vi kommer til strømpriskrisa. Så det er ikke noe galt med verken kritikken eller innlegget i og for seg.
Det jeg reagerer på er at alle linkene han har på slutten av innlegget for liksom å underbygge sine egne uttalelser, holdninger, ja så er samtlige 8 kildehenvisninger er henvisninger til blogginnlegg han selv har skrevet og publisert på sin egen blogg.
Snakk om å befinne seg i sitt eget lille ekkokammer, stengt for alle kritiske røster og muligheter for realitetsorientering.
Vi er mange som ønsker sterkt at blogg.no skal bestå. At Egmont skal se seg tjent med å holde liv i kanalen. Da må vi ha lesere og ikke minst annonsører inn. Det tror jeg ikke vi oppnår ved å la blogg.no overta arven etter Resett som ekkokammer for høyreekstreme og islamofobiske røster.
11 år er gått siden den gråe julidagen. Det var fredag, som i dag. Gamle Gubben Grå lagde middag. Jeg satt ved PCn da nyheten om eksplosjonen i regjeringskvartalet kom. Alle trodde først det var en gasseksplosjon eller noe sånn. Et uhell. Hva skulle det ellers være? En bombe mot regjeringskvartalet i Oslo? Det virket helt usannsynlig.
Langsomt gikk virkeligheten opp for folk. Det var en bombe, mot regjeringskvartalet i Oslo en søvnig fredag i fellesferien. PCn ble valgt bort. Jeg gikk ned i TV stua for å følge ekstra nyhetssendinger og pressekonferanse.
På pressekonferansen fikk politiet et spørsmål mulig flere, jeg hørte ikke helt spørsmålet men svaret som var at Det må nordre Buskerud politidistrikt svare på. Nordre Buskerud politidistrikt. Det er jo her det. Jeg opp igjen til PCn for å se om jeg kunne finne ut hva dette var.
Da jeg kom opp så jeg at de hadde ringt fra jobb. Lagt igjen beskjed. Katsstrofealarmen på sykehuset hadde gått. Det var bare å komme seg på jobb.
11 år er gått. Jeg husker den kvelden som det var i går. Jeg sto trygg blant kollegaer og gjorde jobben min. Gjorde det samme som jeg gjorde hver dag. Tok røntgenbilder av ankler, lunger, skuldre…
Men det var ikke en vanlig dag på jobb. Pasientene var ungdom på sommerleir som hadde skuddskader eller som hadde skadet seg da de flyktet for livet mens de så mennesker, venner, søsken, kjærester ble drept rundt seg.
Ungdom på alder med mine egne barn på en sommerleir for politisk engasjerte AUFere.skutt, skadet og drept. Eller flyktet for livet med fysiske skader vi kunne ta røntgenbilder av – og de psykiske traumene vi bare kunne ane.
11 år. Jeg har tenkt på den dagen mange ganger. På ungdommene som jeg møtte den kvelden, men og på alle de som aldri kom fra øya i live.
Jeg har og tenkt mye på hvorden kunne det skje? Hvordan kunne en person bli så radikalisert at han synes det er legitimt å gå rundt på en øy å skyte ungdommer på sommerleir? Han har så vidt jeg vet aldri vist noen form for anger. Det eneste han beklager er at han ikke drepte flere.
Vi vet ganske mye om hva Fjotolf, er det ikke det han ønsker å bli kalt? Eller Anders Behring Breivik som han het da, tenkte, mente og følte i forkant av terrorangrepet. Han har skrevet tankene og ideologien sin i et dokument på 1.500 sider som han kalte for et “Manifest”.
I manifestet oppgir han som motiv for terrorangrepet at han ønsker et monokulturelt Europa, tuftet på kristne verdier, kjernefamilien, fri markedsøkonomi og støtte til Israel.
I manifestet uttrykker han støtte til «kulturkonservatisme», høyrepopulisme, ultranasjonalisme, islamofobi og høyreekstrem sionisme. Han anser islam og det han kaller «kulturmarxisme» – som han bruker om dem som støtter det multikulturelle samfunnet – som fienden, og argumenterer for å bekjempe det han kaller «Eurabia», «dhimmitude» og multikulturalisme for å bevare et kristent Europa.
Inspirasjonen til manifestet sitt, inspirasjon til tankegodset, fant han på nett blant annet hos bloggeren Fjordman. Mye av manifestet er direkte kopier av blogginnlegg Fjordman har skrevet og postet på sin blogg.
11 år er gått. Fremdeles lever ideene, teoriene, tankegodset til Fjotolf og Fjordman på nett. Fremdeles blir disse tankene spredd. Fremdeles lever islamofobien godt på blogg. Fremdeles er det nok av bloggere og andre som advarer mot det multikulturelle samfunnet og bruker sterke uttrykk om oss på venstresiden i norsk politikk som har et annet syn på verden og et annet menneskesyn enn dem.
Bloggere, influensere, påvirkere. Vi skriver alle for at noen skal lese ooss. Vi skriver alle for å påvirke. Om det er for å påvirke noen til å lage geiteramssaft, strikke tepper, gå tur eller vi ønsker å advare mot Islam.
Philips Manshaus myrdet sin 17 år gamle adoptivsøster og utførte deretter moskéangrepet i Bærum 10. august 2019, der han ble overmannet av de tilstedeværende.
Ifølge politiet var målet for angrepet mot moskeen å skape frykt blant muslimer i Norge.
Under rettssaken forklarte Manshaus at han var oppvokst med et ateistisk livssyn, men hadde blitt læstadiansk kristen rundt 2018. Han skal ha blitt radikalisert i det året han gikk på Fosen folkehøgskole, der han møtte nordnorske læstadianere. Læstadianer-utbryteren Daniel Skjevik-Aasberg ser utviklingen av muslimfiendtlige holdninger i sammenheng med impulsene fra det læstadianske miljøet, som er preget av fundamentalistisk, «bibeltro» (bokstavtro) kristendom.
Hvem kunne tro at påvirkning fra læstadianere kunne føre til drap på adoptivsøsteren og angrep på en moské?
Hvem kunne tro at en blogger kunne påvirke til massedrap?
For under en måned siden 25. juni var det et nytt terrorangrep i Norge. Denne gangen var det bargjester ute i Oslos gater som ble drept og skadet. Zaniar Matapour gjerningsmannen har ikke latt seg avhøre. En då lenge vet vi ikke hva motivet var, selv om det sed på som et angrep mot det skeive miljøet. Vi vet ikke noe om hans tankegods og ideer. Vi vet ikke hvem som har påvirket han. Han har vært i søkelyset til PST siden 2015, og de har hatt flere samtaler med ham på bakgrunn av sin bekymring om radikalisering.
11 år har gått. Hva har vi lært? Har vi blitt flinkere til å bekjempe radikalisering, enten det er på den ene eller den andre siden? Har vi blitt flinkere til å ta vare på mangfoldet? Har vi blitt mer inkluderende? Har vi blitt flinkere til å stå opp mot hatefulle ytringer?
11 år er gått siden jeg så barn og ungdom med kulehull i kroppen. 11 år er gått siden noen aldri kom hjem fra sommerleir. 11 år siden rosetog og vakre ord om kjærlighet.
11 år og verden har ikke blitt bedre, radikalisering på begge sider har ikke blitt mindre, heller tvert I mot. Mangfold og aksept for ulikheter har ikke blitt større, heller tvert I mot.
Det er meg og kirker…. Men denne på Haglebu er yngre enn de jeg pleier å skrive om.
Denne ligger på fjellet mellom Eggedal og Bromma ved Haglebuvannet. Kirken er reist på historisk grunn. Den 26 april 1945 kjempet de norske styrkene et av de siste slagene under den 2. verdenskrig i dette området. Det kan du lese om her.
Den første friluftsgudstjenesten ble holdt på stedet 8.juni 1973. Samme år stiftet bygde- og hyttefolk fjellkirkeforeningen. Grunnstenen til kirken ble lagt av biskop Dagfinn Hauge. Entusiastiske bygde- og hyttefolk reiste kirken, og hvor mange dugnadstimer som er nedlagt har ingen greie på. 9.juli 1978. Den 24. august 1980 ble kirken offisielt innviet.
Kirke er bygd i leca og dekket med naturstein. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen og henger i en støpul ved siden av kirken. Tårnet der kirkeklokkene henger er plassert på tuftene etter en av hyttene NS brant ned etter Haglebuslaget.
Kirken eies og drives av foreningen Haglebu Fjellkirke. Den vesentligste inntektskilden til kirkesaken er det årlige loppemarkedet. Den er åpen for besøkende i juli måned. Ellers er det Gudstjenester der i jula, påsken og i høstferien og om sommeren. Det er og et populært sted å ha barnedåp og bryllup.
Et flott sted. Vi var ikke inne i kirken. Tror ikke den var åpen da jeg og Aud Marit var der, men kanskje benytter jeg anledningen en annen gang
