Nei, dette innlegget skal ikke handle om tilfeldige møter med gamle flammer eller bilene deres. Ikke andre bekjente fra ungdomstiden heller.
Jeg hopper ikke fra bekymring om  alderdom til mimring av den glade ungdomstiden så raskt. Så gammel er jeg ikke.
Egentlig burde dette innlegget vært illustrert av et bilde av gode gamle Sophie Elise, men det tror jeg ikke jeg tar sjansen på. Jeg tipper det ville ha kostet en formue og la ansiktet hennes dukke opp på bloggen min.

Så veldig gammel er jo ikke Sophie Elise, men hun er en gammel bekjent. Hun herjet på toppen av bloggtoppen på den tiden jeg drev å sammenliknet mitt litt trivielle kjerringliv med toppbloggerne.  Det var tider det! Innlegg som Jeg er så glad i rumpa mi….., og  Catfight….ga meg lesere og den lille snev av ære og berømmelse som jeg i dag nyter godt av.

Så i januar 20 ga Sophie Elise seg som blogger, og siden den gang har jeg når sant skal sies ikke tenkt så mye på dama.
Før i forrige uke da hun plutselig dukket opp i alle NRK sine kanaler.

Først hørte jeg med et halvt øre at hun skulle starte podcast. Var liksom ikke noe som festet seg nevneverdig i hjernen. Det er så mangre som har podcast i disse dager.

Så hørte jeg at hun i den første episoden av podcasten hadde eller kom til å avsløre at hun hadde vært pilleavhengig, og hadde vært på rehabilitering og selvsagt kommet seg vekk fra det helvete. Easy fix, liksom.

Dette tror jeg var hovedsak i flere av nyhetssendingene på radio, i det minste fikk det bred dekning på lik linje med sabotasje mot gassrørledninger og økt beredskap.

Etter det har det vært mer enn nok av Sophie Elise i NRK. Hun har gått hele lysløypa.

Hun var på Lindmo på fredag. Det er liksom veien til suksess det, å sitte på Lindmo og fortelle en sørgelig historie mens tårene renner. Det er ikke få som har sittet i den stolen og tatt til tårene like før en stor event som plateslipp, boklansering eller i dette tilfellet som en del av markedsføringsstrategien til en podcast.  Mange husker sikkert bråket etter at musikkanmelder Grønneberg påpekte at det var beleilig for Tix å gråte på Lindmo rett før den norske finalen i Melodi Grand Prix.

I går hørte jeg henne på et eller annet program på P1, vet ikke helt hvilket. I dag var hun på plass i Nitimen, og da lyttet jeg litt bedre.

Det var to ting jeg merket meg i dette intervjuet.
Det ene var at når hun fikk spørsmål om hva slags podcast det var, så var det alvor og fjas i skjønn forening. De to som står bak podcasten, Sophie Else og en venninne av henne, ønsket å opptre som en venninne av lytteren. Det er som du er med oss på jenterommet eller vorspiel når vi sitter og skravler om alvor og tull om hverandre. 
Det andre var at Sophie Elise hevdet ganske så standhaftig at alle visste hvem hun var.  Alle fra 20 og opp. Programlederen gjentok litt spørrende; Alle fra 20 og…. i håp om at hun kanskje skulle ha en øvre grense for sin publisitet. At hun kanskje kunne ha en viss forståelse for at lyttere over 60 eller 70 kanskje ikke visste hvem hun var.  Det hadde hun ikke, for hun svarte med kontant stemme. Ja, ALLE over 20!

Sophie Else er en fremragende forretningskvinne med teft. De siste seks årene har hennes selveide selskap Sophie Elise AS omsatt for over 36 millioner kroner, og hun har i denne perioden tatt ut nesten 15 millioner i utbytte – i tillegg til en årslønn som har ligget rundt 700.000–800.000.
Hun er 27 år og  har for lengst flyttet hjemmefra.  Hvorfor da snakke om samtaler på “Jenterommet”?

Jeg er lei for å skuffe deg, Sophie Elise, men jeg tror ikke alle over 20 vet hvem du er. Og jeg tror mange av oss på 50 pluss som har hørt om deg, ikke er så veldig opptatt av deg eller ser på deg som en superkjendis. Sorry, men sant.

Jeg mener ikke med dette innlegger først og fremst å kritisere Sophie Elise. Hun er som sagt en knallhard forretningskvinne som vet hvordan hun skal oppnå det hun ønsker. Jeg skulle like å vise hvor mye hun håver inn for dette samarbeidet med NRK. Podcast, og diverse TV- ¹og radio-opptredener alt for å lokke til seg et større publikum i aldersgruppen kvinner mellom 20 og 30, i følge Redaksjonssjef Rune Lind. Jeg regner med hun har forhandlet seg frem til en stiv sum.

OK. statskanalen må få lov til å bruke pengene sine på hva de vil. Eller de er jo finansiert over statsbudsjettet, så det er strengt tatt mine skattepenger de sitter og forvalter.
Det jeg reagerer sterkest på er at NRK bruker nyhetssendinger og andre programmer til så til de grader å promotere et program de selv har.

Går man til vær varsom plakaten for eksempel i punkt 2.7 står det blant annet:

«Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid».

Når jeg søker informasjon om aktuelle saker i nyhetsbildet går jeg som regel til Aftenposten, fordi jeg som finner deres journalistikk mest seriøs. Ansvaret for seriøsitet burde og hvile på statskanalen, som jo er finansiert av skattepenger over statsbudsjettet. Det blir det ikke når promotering av egne program blir hovedoppslag i nyheter så vel som programinnnhold.

Tror egentlig ikke denne trenger så veldig mye forklaring……….

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det innlegget til Bunny som startet refleksjonene i innlegget Denne er litt morsom…. fikk meg til å reflektere litt mer om alder, og alderisme. Så se gjerne på dette innleggetsom en oppfølger til det tidligere nevnte innlegget.

Gamle Gubben Grå er eldre enn meg.  Jeg er jo bare 56 mens han fyller 60 til våren.  Kanskje ikke den helt store aldersforskjellen, men Gamle Gubben Grå har alltid vært litt “gammel”.  Han er ekstremt opptatt av andre verdenskrig, og snakker som om han levde på den tiden. Selv om han er født 18 år etter krigen.  Han elsker flanellskjorter, og har brukt det daglig i vinterhalvåret siden før vi ble kjent på 80-tallet. Hvis du sjekker motebildet fra slutten av 80-tallet var det ikke mye rutete flanellskjorter.  Når vi er på kafé og spiser lunsj går han gjerne for karbonadesmørbrød og napoleonskake.  Ungene sier at det er tegn på at han begynner å bli gammel, men da startet den aldringa relativt tidlig.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jeg har aldri likt napelonskake, og jeg tviler på at det vil endre seg samme hvor gammel jeg blir. Karbonadesmørbrød kan være godt, men er liksom ikke det blikket mitt faller på i en velfylt lunsjdisk. Foccacia med kylling og aioli er jo mye bedre. Klesstilen min har endret seg fra 80-tallet. Jeg eier flere bukser nå, og bruker som regel bukse på høst og vinter sånn til hverdags. Men jeg elsker fremdeles kjoler og skjørt og har utrolig mange kjoler. Jeg er glad i historie, men finner andre perioder vel så spennende som annen verdenskrig.

Hvis jeg eller Gamle Gubben Grå skulle bli Gamle og pleietrengende ønsker jeg at vi fortsat skal få være de personene vi er. Ta klær for eksempel. Jeg tror Gamle Gubben Grå ønsket å gå i flanelskjorte til han går i grava, og bukser med knapp og glidelås. Gjerne slike arbeidsbukser med mange lommer eller Levis 501. Og jeg, jeg vil gå i kjole så ofte som mulig.

Kjenner du noen eldre som har hjelp til påkledning enten fra hjemmetjenesten eller fordi de bor på sykehjem?  Har du opplevd at de har endret stil fra slik du husker de? At far plutselig har begynt med joggebukse til hverdags og mor har skiftet ut blusen med se små perlemorknappene med genser eller t-skjorte?  Jeg tenkte litt over det i en periode da Mamma trengte hjelp. Har snakket litt med ansatte i eldreomsorgen og kommet til at denne endringen i stil nok ikke er noe den gamle har bestemt.

Det går så mye raskere med bukser med strikk i livet enn å fomle med knapper og glidelås.  Det samme med gensere som tres raskt og effektivt over hodet i stedet for å kneppe bluse- eller skjorteknapper.

Disse effektiviseringstiltakene er ikke tiltak pleierne gjør fordi de er late eller slemme, men rett og slett for å få tidsskjemaet til å gå opp. Skal man rekke å få kledd på alle inne  rimelig tid med den bemanningen en har til rådighet tar en slike grep.

Jeg skulle ønske vi hadde en eldreomsorg der jeg får lov til å være meg livet ut. Ha flagrende kjoler i glade farger og sterke meninger. Og jeg håper at Gamle Gubben Grå som i hele sitt voksne liv har hatet gensere og joggebukse slipper å tilbringe siste del av livet I slike klær.

I forrige innlegg skrev jeg at 60 åringer var like ulike som 30 åringer. Det samme gjelder for 80- og 90 åringer.

Er du utsatt for propaganda? spør han bloggeren som skriver det mer konspiratoriske innlegget etter det andre, og det gjorde at jeg kunne starte denne mandagen med et smil. Videre gjennom innlegget er det så vidt jeg ikke ler høyt. Han kritiserer journalister i dag for å ha elendig kildekritikk. Selv bruker han som regel kun seg selv og sine egne innlegg som kilder. Jeg forstår at han kanskje ikke innehar så mye selvkritikk, og stoler blindt på kildene sine (altså seg selv).men bør vi som lesere stole like blindt på han som en alvitende kilde?
Videre skriver han om alle de virkemidlene han selv bruker i sine egne innlegg som overdrivelser, alarmisering, demonisering og fryktjournalistikk. Snakk om å sitte inne drivhuset og slenge rundt seg med stein. Som så mange ganger før begynner jeg å nynne på Inn i mitt hode…..

Barnemat, Betasuppe, ferske krabber, meny for hele uka, og mat til et helt kirkejubileum. Som vanlig er det mer enn nok av mat på toppblogglista. Innlegget jeg skrev om at Det ble forrett. var ikke et innlegg som fikk enormt med klikk. Merkelig, for kortreist mat som egendyrket chili og sopp fra skogen utenfor døra burde være trendy nok.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Rabatkoder og treperler. Bobil og bursdag. Hyggelige innlegg men lite å reflektere over.

Bare Bunny har et innlegg som vekker meg til litt refleksjon.
Han skriver at ei Candace Owens som jeg aldri har hørt om har hevdet at Madonna har en mental lidelse hun trenger behandling for.
Jeg har aldri helt hatt sansen for Madonna, eller musikken hennes. Men å hevde at dama har en behandlingstrengende psykisk lidelse er vel å ta litt hardt i.  Antakelig har denne Candace kommet med utsagnet mest for å skape overskrifter og på den måten blest om seg selv. Jo mer jeg googler dama, jo mer sikker blir jeg på det.

Det kritikken av Madonna gjelder denne gangen er at det ikke passer seg for en kvinne i hennes alder å kle seg slik hun gjør, gjøre de tingene hun alltid har gjort og flashe puppene. Hun er jo blitt 64 år!!

Min første tanke er: “Er Madonna virkelig 64 år? Hun ser ikke slik ut. Madonna er jo ung, det har hun alltid vert….” 
Madonna var en av stjernene da jeg herjet dansegulvene på Discoworld og Frankenstein på 80-taller. Hvem husker ikke slagere som La Isla Bonita eller albumet Like a Virgin ?
Når jeg tenker tilbake så var nok den artisten eldre enn meg. . Wikipedia forteller meg at hun slo i gjennom i 83. Da var jeg 17.

OK, så er Madonna 64 år, men hvorfor skal hun slutte å være madonna for det? Og skal alle vi andre som er nesten like gamle som Madonna slutte å være oss selv når vi passerer en viss alder satt av en jentunge som knapt var født da jeg hadde min storhetstid på dansegulvet?

Jeg er 56 år. Skal jeg sette meg i parken og mate duene nå eller kan jeg vente 4 år? Er det 60 år som er det magiske tallet for når en skal slutte å være seg selv og belage seg på å oppføre seg som en gammel dame?
Skal jeg da begynne med ermforkle og lusekofte slik gamle damer hadde da jeg var ung? Tykke nylonstrømpebukser som krøller seg nedover leggene og fotformsko. Sutte på kamferdrops og drikke svart kaffe med sukkerbit i stedet for kaffe-latte?
Skal jeg begynne å spille radioprogram med Vidar Lønn-Arnesen som programleder? Selv om jeg selvsagt husker sangen Jo mere vi er sammen fra oppveksten, men det var liksom ikke den vi ungene sang. Det var heller ikke plata Vill vest med Vidar som herjet platespillerne på de før nevnte discotekene. Det var musikken til en annen generasjon. Selv om jeg blir 60, 70 eller 90 er det fremdeles den musikken som jeg spilte i min ungdomstid som vil forbli min musikk.

Jeg ville ikke følt meg vell i mange av antrekkene til Madonna. Det ville jeg ikke ha gjort på 80-tallet, og det vil jeg ikke nå.
Men det betyr ikke at ikke Madonna kan bruke de klærne. Ha den stilen hun alltid har hatt.
Jeg tror 60 åringer er like ulike som 30 åringer, og det må de få lov til å være.

Som sagt jeg tror denne Candace Owens mest kommer med slike uttalelser for å provosere og på den måten skape blest om egen person. Hvis ikke hadde det vært nærliggende å bruke en god gammel hersketeknikk og be den unge kvinnen bli tørr bak øra før hun uttaler seg om voksne folk. Alderisme kan brukes begge veier.

I innlegget Litt slarving… skrev jeg at jeg nok måtte ha en forrett i dag.  Det har vært noen dager med litt enkel servering i Drømmehuset.
Men se her da folkens:  Blandet skogssopp på sprø bunn! Den sprøe bunnen er et knekkebrød med urter og havsalt.  Dette må da være en rett en toppblogger verdig. Soppen har fått følge med løk og litt hjemmedyrket chili.  Jo, dette er mat som er verdt å skryte av på blogg. Nevnte jeg forresten at soppen kommer så og si rett fra skogen, og er plukket av meg rett før den havnet i steikepanna?

Til hovedrett ble det svinekjøtt i Hoisinsaus. Iblandet mais, løk og selvdyrket chili. Vi har en god avling av gule chili i år, og de må jo brukes opp. Til svinekjøttet kunne husstanden velge mellom villris og basmatiris. Ikke noe å si på utvalget her i drømmehuset.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Egentlig skulle det være Amerikanske Brownie til dessert, men det ble det ikke. Oppskriften inneholdt smelting av sjokolade i vannbad.… . Det er jeg ikke så veldig flink til. I tillegg skal man ha smør, og jeg hadde brukt siste rest av smør å steike soppen i. Men en toretters middag må jo være bra det og?

Tok med meg Charlie Chihuahua og soppkurven og dro til skogs. Det var kanskje ikke like strålende høstvær som sist helg, men det var i det minste oppholdsvær.

Det var mye fluesopp å se. Den er fin å ta bilde av, men jeg er ikke interessert i å ha den med i soppkurven.  Vi gikk på litt sånne trange stier i nærskogen i dag. Det falt løv, barnåler og ikkeminst vann ned på Charlie og jeg der vi kom bort i busker og trær på vår vei. Charlie var ikke fornøyd med det. Hver gang jeg stoppet for å studere en sopp snudde han og ville gå hjemover. Det kunne han bare glemme. Jeg hadde tenkt å gå en runde. Den er på 2,5 km.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Turen går i variert terreng, over en bekk hvor vi måtte vasse litt. Eller jeg måtte vasse. For Charlie Chihuahua ble det mer som et bad. Merkelig nok hørte jeg ikke noe sutring. Ikke nølte han heller før han gikk ut i vannet. Overgangen fra veskehund som knapt fikk gå på bakken til å vasse gjennom kalde oktober-bekker er stor. Liten tøffing det er han, og han liker slike turer når han bare blir litt varm i trøya.

I dag skjedde det jeg har vært redd for lenge. Jeg skled på en glatt stein og landet på ryggkulen. Og jeg var alene på tur. Gamle Gubben Grå hadde ikke lyst på sopptur en grå oktober-søndag.

Det var et pent fall, og jeg kjente raskt at denne gangen hadde jeg heldigvis ikke knekt noe. Den venstre albuen traff steinen og fikk et lite skrubbsår. Det var alt. Og det beste – jeg kom meg raskt og effektivt på beina igjen. Det er jo det jeg har vært mest redd for, og ikke komme meg opp fra horisontalen.

Det ble en helt ok luftetur. Fant litt smørsopp og rødskrubb. Nok til en forrett. Har sittet på trammen og renset soppen. Nå føler jeg for en dusj og litt tørre klær. Er skikkelig skau-kjerring med løv og barnåler i håret, våte buksebein og våte sokker. Men jeg har funnet mat og følt på mestring, så jeg er fornøyd.

Tekoppen er på plass med god, varm og velduftende te. Det er søndag og ingen planer, Været lokker til innekos. Jeg har all verdens tid til å sitte her og småprate med dere kjære lesere. Og hva snakker man om når man sitter der med rykende te- og kaffekopper og har all verdens tid? Jo, det er vel fort gjort at man utveksler litt nyheter og kommentarer om felles kjente.

Ida Wulff har et innlegg om tips til middag til de minste barna. Ja, jeg vet det er et litt gammelt innlegg, men det er da ikke min feil at dama ikke har fornyet seg de siste fjorten dagene.
Men altså, det minste barnet vårt er Yngste Sønn. I går spiste ikke han middag sammen med oss. Vi skrek opp loftstrappa at det var mat, men ingen reaksjon. Om han sov eller på annen måte var oppslukt av sitt aner jeg ikke. Vi maser ikke, og lar fyren komme når han blir sulten. Men kanskje Ida Wulff sine ideer kan få til at vi har felles middag med “det minste barnet” selv om han har fylt 25.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

✨ 1. La barna delta i matlagningen. 
I går hadde vi tomatsuppe fra pose. Jeg er litt usikker på om det hadde vært smart om Gamle Gubben Grå, som har 40 år bak seg i kokkefaget skulle rope etter hjelp for å varme en suppepose. Mulig det hadde blitt tatt som et tegn på at opphavet hadde blitt stokk senil.
✨ 2. Lag morsomme former og figurer!
Litt usikker på om hvordan man lager figurer av tomatsuppe…
Gamle Gubben Grå kunne sikkert ha stukket ut brødskivene han serverte ved siden av med pepperkakeformer, men jeg tviler på at det ville lokke Yngste Sønn noe mer ned trappa om vi hadde ropt opp at han kunne få brødskive formet som et hjerte eller en gris,
Eller kanskje han hadde tatt en tur ned av ren nysgjerrighet. Hadde han da sett sin far stå å maltraktere brødskiver med pepprkakeformer hadde han i beste fall vare hoderystende tuslet opp igjen på loftet, eller mer trolig kommet med en lang utgreiing om matsvinn.

✨ 3. Server forrett på en smart måte som gjør at barnet (nesten) garantert ender opp med å smake.  
Det var garantert der vi gjorde feil! Vi hadde ingen forrett.
Når jeg tenker meg om er det nok relativt sjelden vi har servert tre retters middag her i huset hvis det ikke har vært selskap og en litt større begivenhet. Forrett er det helt klart sjelden her i huset, samme om jeg tilstreber en litt herskapelig stil.

✨ 4. Spis det samme, og spis samtidig
Det er jo det jeg prøver å få til!!  Det er samværet jeg søker. Jeg er ikke redd for at Yngste Sønn ikke skal få i seg næring. Han sulter ikke i hjel ved brødboksen, og lager seg mat selv hvis og når han vil.

✨ 5. La barna spise selv,
Jeg hadde helt klart ingen planer om å sitte å mate en 25 år gammel mann, det hadde nok ikke Gamle Gubben Grå heller.
Jeg er rimelig sikker på at det ikke er frykten for tvangsmating som gjorde at han ikke tok turen ned loftstrappa.

Synes ikke Idas råd var til stor hjelp, annet enn muligens det med forretten. Skal prøve ut det i dag.  Så jeg fyller tekoppen og hopper raskt videre.

Det er sol og varmt på Kreta skriver Kreta Halvorsen.  Kjenner i hele kroppen at det ikke hadde vært feil med litt sol og varme her jeg sitter med tekoppen inntullet i golfjakke og ullpledd. I kveld skal det fyres i peisen. Det har jeg bestemt!

Fyre på peisen, sløve i sofaen og kjenne på at det er søndag, oktober og ingen som forventer at en skal finne på alt mulig rart. Ingen som deler bilder av tur på stranda eller endeløse vidder med hvite skispor. Kanskje en og annen sopp-plukker som deler bilde av dagens funn, men det begynner å roe seg på den fronten og. Forresten har vel elgjakta starta? God grunn til ikke å dra på skautur,
Oktober i Norge er ikke så verst når jeg får tenkt meg om. Jeg kan sløve med god samvittighet akkurat som Monica.

Ole leker Snowden, og publiserer 15 år gamle dokumenter som visstnok skal bevise at også NATO driver med psykologisk krigføring. Jeg blir ikke overrasket, føler heller ikke at 15 år gamle dokumenter på engelsk er noe jeg gidder å studere. De andre dokumentene han linker til har jan som vanlig skrevet selv. Jeg begynner som så ofte før når jeg leser den bloggen å nynne på Inne i mitt hode og klikker meg raskt videre.

Morsmiddag røper hvordan man kan komme på topp ti på bloggtoppen.
Temaet vekker helt klart interesse. Det er ti dager siden jeg oppnådde en slik plassering sist, og lenge siden jeg var fast blant de ti beste. Nå som jeg endelig har fått en avtale om samarbeid (kommer mer i løpet av de neste ukene) hadde det vært greit om jeg klarte å avansere litt på den lista.
Jeg leser at en bør ha stå-på-vilje, og det har jeg helt klart. Ellers hadde jeg gitt opp for lengst.
En bør legge ut flere innlegg daglig, leser jeg videre. Nå har vel jeg heller redusert mengden daglige innlegg den siste tiden uten at det har redusert antall sidevisninger eller plassering på lista, så jeg tror ikke løsningen er å spamme forsida på blogg.no.
Så var det det med å skrive om temaer som opptar leserne….  Skal man følge den tankegangen helt ut så er det eneste blogglesere er opptatt av mat.  Litt trist å innrømme, men jeg tror Morsmiddag er inne på noe der…
En bør og skrive morsomt å by på seg selv. Det håper jeg at jeg gjør. Sev om jeg vet at ikke alle synes det er morsomt når jeg kommenterer akkurat deres blogginnlegg.
Hvor vidt jeg inspirerer er jeg kanskje mer usikker på, men jeg tror jeg har både kunnskap og klokskap om mange av temaene jeg tar opp. Jeg håper og det oppleves som at jeg gir koselige tilbakemeldinger til de som kontakter meg.
Trofaste lesere har jeg, noen deler innleggene mine i det minste av og til.
Joa, jeg har ikke gitt opp håpet om å etablere meg litt høyere på bloggtoppen enn jeg er akkurat nå. Og jeg ser enkelte områder hvor jeg kan forbedre meg.

En ting jeg nok ikke kommer til å ha er sånne ukesmenyer. Har prøvd en gang eller to uten at det ble den store suksessen, men jeg må nok bli flinkere til å skrive om hva jeg spiser.  For fra Mors middag gikk klikkene raskt via ukesmenyen til Mat fra bunnen til Allan og hans planer for søndagsmenyen. Det er det jeg sier, det dagens blogglesere er opptatt av er mat.

Jeg gjør meg raskt ferdig med all matpraten og hopper videre til nummer fem på lista. Det er Bunny. Alle som leser begge bloggene, altså min og Bunny sin, jevnlig vet at jeg ikke leser Bunny sin blogg og at han ikke leser min, Sånn offisielt. I smug hender det nok både titt og ofte at vi er inne og leser bittelitt hos hverandre. Ikke sant Bunny?
Vel Bunny skriver heldigvis ikke om mat. Jeg er som kjent ikke så opptatt av å lese matblogger.
Han skriver muligens mer om drikke. Innlegget heter vorspiel på balkongen. Det ser ut som om Bunny har det riktig koselig på balkongen. Jeg håper den var glassvegger rundt, for ellers tror jeg det var litt kjølig  i Drammen i går kveld. Her på Hønefoss fristet det ikke å sitte verken på tram eller terrasse.

Litt godt drikke var det muligens hos Doc og Dask også. Det skrives om et hyggelig lag.

Vibbedille har hatt trekning på en Give away. Jeg vant ikke. Muligens ikke overraskende, siden jeg ikke deltok. Har i grunn nok av garn og halvferdige strikkeprosjekt. Begynte på ei lue i slutten av forrige uke. Den burde sikkert vært ferdig nå, men jeg er ikke den ivrigste strikkeren. Den skal bli ferdig før jul. har sånn halvveis tenkt at det skal være julegave.

Vivian skriver om de små øyeblikkene. At hun samler på de.  Det er noe vi alle burde tenke på. De små øyeblikkene. Det synes jeg mange her i bloggblokka er flinke til, og flinke til å minne hverandre på.

Helt på toppen av bloggtoppen troner Toms matprat. Jeg tror ikke det kun skyldes Fisketaco-sjarkene. men en kan aldri vite. Blogglesere er, som jeg har påpekt en del ganger før i dette innlegget, utrolig opptatt av mat.

I dag er det jeg som har ansvaret for middagen. Det kan det jo bli et bloigginnlegg av. Forrett må jeg vel og diske opp med, i følge dette innlegget. Det kan være lurt å følge med på denne bloggen man vet aldri hva som kan dukke opp av små og store kjerringtanker.

Høsten har kommet, og det er slutt med å nyte lange kvelder på terrassen.  Ute er det både mørkt og vått. I dag var været så dårlig at vi ikke en gang orket å dra til byen for å drikke kaffe-latte. Det sier litt om været. Så da ble det heller ikke noe rødvin på meg denne helga. Får holde meg til te. Oktober har kommet, og det merkes.

Maten i dag? Tomatsuppe med kjøttboller. Nei, den var ikke fra Toro. Den var fra Knorr…..
Det går i litt lettvinte middager for tiden. Vi må skjerpe oss litt.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Selv om det har vært vått har jeg vært ute i dag. har gått tur med Charlie Chihuahua.  Det regnet ikke da jeg trasket av sted, så jeg tok bare strikkejakka.
Det regnet mer etter hvert….

Mellom noen regnbyger var jeg og ute og høstet inn litt krydderurter til tørking og frysing. Det gjelder å få gjort det før frosten kommer, og den kan være her hver natt som helst nå,

Rensket opp i noen stubber hvor jeg har plantet blomster rakk jeg og mellom regnbygene. Synes jeg er flink jeg.
Nå er det snart på tide å krype til køys.

Da jeg jobbet på sykehuset var det en god regel og ikke si “God morgen” til meg når jeg kom på jobb. For meg har aldri god og morgen vært to ord som henger sammen.
Eller det er ikke helt sant. Jeg liker å komme meg opp om morgenen. Ha huset for meg selv. Sitte i fred og drive med mitt, som for eksempel å knotte ned noen tanker på en blogg. Jeg synes morgener er helt ok, hvis folk lar meg være i fred til jeg liksom har våknet ordentlig.

Nå sitter, halvt ligger Yngste Sønn i tantesofaen  Etter ommøbleringen i går er den tilbake der.  Jeg tror det blir bra. Vi må bare få byttet ut en skjenk med et hjørneskap.  Yngste Sønn har alt fortalt meg at jeg rører feil i tekoppen, nå har han gått over til å lese titlene på samtlige kokebøker i bokhylla høyt, og prøve å få i stand en debatt med meg om titlene. Sånn som at kokeboka “God mat fra hele verden” umulig kan inneholde god mat fra hele verden. Det er boka visstnok for tynn til. Jeg orker ikke svare. Vet at det bare får filosofen der på andre siden av bordet til å fortsette.
Ofte liker jeg filosoferinga til Yngste Sønn, men ikke på denne tiden av morgenen. La meg i det minste få i meg tekoppen i ro og fred først, OK?

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Ute regner det. Jeg har sjekka. Gamle Gubben Grå har vært ute og hentet avisen. Han hadde fuktig flanellskjorte da han kom inn igjen.  Typisk. Det er jeg som har ansvaret for hundeluftinga i dag.
Egentlig behøvde jeg ikke bruke “flanellskjorte-testen” for å finne ut at det er fuktig oktober ute. Det har den verkende kroppen min fortalt meg i hele natt. Det er ille når jeg midt på natta desperat leter etter halvtomme Voltarentuber i nattbordskuffen. Jeg fant ingen.

Nyhetene fra den store verden er ikke lystelig lesing.
Putin ruster opp, og fortsetter å true med å bruke atomvåpen. Ekspertene som var skråsikre på at han bare bløffa for en uke siden er nå mer usikker nå. Jeg tror ikke Putin bløffer. Den fyren er desperat og har ingen ting å tape på å få til en fullskala atom-krig. Jeg tror faktisk han ville like det. I egne øyne ville han fremstå som tøff og handlekraftig. Ingen tør realitets-orientere han. Da havner de fort ved fronten.

Noen har ødelagt gassrørledninger i Østersjøen, og droner er sett både ved oljeinstallasjoner og over kraftledninger og kraftverk. Det er økt beredskap, og økt grensekontroll ved grensa mot Russland ved Storskog.
Det siste er vel mer for å hindre russiske flyktninger fra å flykte for å unngå å bli kanonmat. Fra i dag er den alminnelige verneplikten i Russland utvidet ut året eller noe slikt. De vernepliktige kan visstnok ikke bli sent til fronten, men siden Putin har erklært deler av Ukraina som Russland kan han sende de dit. Tror ikke de unge russerne føler det betryggende.

Jeg konsentrerer meg om lokalavisa i stedet. Blir ikke blidere av å se bildet av kommunestyremøte på torsdag og alle hendene som stemte for bygging av høyhuset. Jeg skummer fort videre. Nå blir nettleien enda dyrere leser jeg. Får liksom ikke humøret til å stige. Men nettselskapet, som selvsagt ikke må forveksles med kraftselskapet, selv om de begge en gang var det man kalte Ringerike kraftverk, eller kraftverket.
Når kraften er så dyr som nå er det tapet av strøm som forsvinner på veien i nettet ut til forbrukerne en kostnad noen må dekke inn. Det hadde vært utrolig urettferdig om enten nettselskapet eller kraftselskapet skulle ta den kostnaden. Det ville jo gå ut over overskuddet i det ene selskapet, og derved ut over overskuddet i det andre konsernet.
Nei det er bare rett og rimelig at det er vi forbrukere som må ta den kostnaden.
Hvis man har de bedriftsøkonomiske brillene på gir det en viss mening.
For meg finnes det andre måter å organisere infrastruktur og kraft på.

Når jeg tenker meg om er  det alt for mye i samfunnet som styres av markedskrefter uten at det egentlig er noen god grunn til det.

Nå er tekoppen tom. På tide å få seg frokost, og komme i gang med dagen.
Gamle Gubben Grå er alt i gang med støvsuginga. Jeg tror jeg seriøst må sjekke om han har feber.