Tok med meg Charlie Chihuahua og soppkurven og dro til skogs. Det var kanskje ikke like strålende høstvær som sist helg, men det var i det minste oppholdsvær.
Det var mye fluesopp å se. Den er fin å ta bilde av, men jeg er ikke interessert i å ha den med i soppkurven. Vi gikk på litt sånne trange stier i nærskogen i dag. Det falt løv, barnåler og ikkeminst vann ned på Charlie og jeg der vi kom bort i busker og trær på vår vei. Charlie var ikke fornøyd med det. Hver gang jeg stoppet for å studere en sopp snudde han og ville gå hjemover. Det kunne han bare glemme. Jeg hadde tenkt å gå en runde. Den er på 2,5 km.
Turen går i variert terreng, over en bekk hvor vi måtte vasse litt. Eller jeg måtte vasse. For Charlie Chihuahua ble det mer som et bad. Merkelig nok hørte jeg ikke noe sutring. Ikke nølte han heller før han gikk ut i vannet. Overgangen fra veskehund som knapt fikk gå på bakken til å vasse gjennom kalde oktober-bekker er stor. Liten tøffing det er han, og han liker slike turer når han bare blir litt varm i trøya.
I dag skjedde det jeg har vært redd for lenge. Jeg skled på en glatt stein og landet på ryggkulen. Og jeg var alene på tur. Gamle Gubben Grå hadde ikke lyst på sopptur en grå oktober-søndag.
Det var et pent fall, og jeg kjente raskt at denne gangen hadde jeg heldigvis ikke knekt noe. Den venstre albuen traff steinen og fikk et lite skrubbsår. Det var alt. Og det beste – jeg kom meg raskt og effektivt på beina igjen. Det er jo det jeg har vært mest redd for, og ikke komme meg opp fra horisontalen.
Det ble en helt ok luftetur. Fant litt smørsopp og rødskrubb. Nok til en forrett. Har sittet på trammen og renset soppen. Nå føler jeg for en dusj og litt tørre klær. Er skikkelig skau-kjerring med løv og barnåler i håret, våte buksebein og våte sokker. Men jeg har funnet mat og følt på mestring, så jeg er fornøyd.
Så bra tur da og spennende med sopp! Godt å komme ut på slike dager med regn også.
Men ikke bra å skli, det er småglatt nå etter regnet. Må ha gode sko.
Jeg har veldig gode sko med gode såler. Men det er som du sier glatt etter alt regnet, Dette var en sti i furuskog hvor stien liksom gikk over en stein og det var da jeg skulle gå nedover steinen jeg skled.
Det gikk bra, og jeg kom meg opp igjen enkelt og greit. Ble ikke stressa en gang.
Nå er jeg nok litt tryggere neste gang jeg går ut på tur i sånt terreng – og jeg kommer til å prøve og huske og ta med stavene mine.
Så godt det gikk bra, så du slapp å ligge i skauen og rope på hjelp. Folk er som regel ikke i nærheten når du trenger dem.
Kunne nok blitt ei stund med gauling der ja. Ikke den mest trafikkerte stia.