Slapp av. Jeg sitter ikke her en tidlig mandag morgn og gomler fyrstekake. Men bildet setter en trivelig start på både innlegget og dagen. Jeg synes det passer. Innlegget skal jo blant annet handle om strikking. Da synes jeg det passer med en kaffekopp.

I sitt siste innlegg viser Vibbedille en helt nydelig ullbukse hun vurderer å strikke. Buksa er kjempefin, men jeg vurderer ikke å strikke den. Det har ikke bare noe med at jeg måtte strikket en størrelse som passer ei fortsatt stor kjerring. Jeg ville ha like store utfordringer med å få den ferdig om jeg skulle strikke den i størrelse nyfødt. Det er morivasjon jeg mangler. Motivasjon og kanskje evnen til å fullføre håndarbeidsprisjekt jeg starter på. Greit med litt selvinnsikt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er lenge siden jeg brukte vekkerklokke. Våkner av meg selv grytidlig hver morgen. I dag var klokka 05.17 da jeg ga opp søvnen og ruslet en tur på badet. La meg igjen, men kjente at søvnen ikke kom til å komme tilbake. Ble liggende å skrolle litt på telefonen til jeg hørte Yngste Sønn forsvinne på jobb litt over 6.

Å sove til klokka 9 har jeg ikke gjort på årevis. Tror knapt jeg har gjort det siden 2007 da jeg begynte å slite med vonddter. De siste årene, fra 2013 og skaden i kneet, har jeg vært våken mange ganger hver natt. Våkner hver gang jeg må skifte stilling. Det har blitt en vane. Sover jeg 3-4 timer sammenhengende i løpet av ei natt er jeg fornøyd.

Jeg har kommet til at det å få hvile i løpet av natta er det viktigste. Ikke stresse meg opp fordi jeg ikke finner søvnen. Ikke tenke Nå må jeg sove, om bare noen timer må jeg opp. Jeg forsøker bare å ligge rolig med lukkede øyne og slapper av. Fungerer bra.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg søker råd for å fp sove. Så fyll ikke kommentarfeltet opp med sauer som skal telles, varm melk eller sovemedisiner med elller uten resept. Medisinsk rådgivning søker jeg hos fastlegen hvis jeg føler behov for det. AI og kloke koner er liksom ikke meg.

Joda et kjerringråd i ny og ne kan kjerringa benytte seg av, men ikke akkurat på dette området. Helseutfordringene mine er mange og sammensatte. Da er det nok smartest å søke veiledning hos noen som har hele bildet enn fra velmenende sjeler med fikse ideer og KI lett tilgjengelig.

Sola skinner fra klar himmel. Det blir nok litt uteaktivitet i dag og. Nok å ta fatt på nå som våren har kommet.  Noen timer blir det og på Rådhuset. Har et møte der i ettermiddag.

Må si meg enig med Vibbedille. Ulltøy trengs ikke vaskes hver gang du har brukt det en gang heller tre.

Ulltøy bør vaskes så sjelden som mulig, da ull  er selvrensende og bakteriehemmende. Ofte holder det å lufte plagget i frisk luft. Jeg Vasker ulljakkene mine kun når det er flekkete eller lukter vondt etter lufting. Ullundertøy vaskes oftere, men det kan fint brukes mer enn en dag.

Hvor ofte du vil vaske ulltøyet ditt bestemmer du selvsagt selv. Jeg mener ikke å være ei slik kjerring som belærer folk hvordan de skal leve sine liv. Jeg sitter ikke med alle fasitsvarene. Jeg tar bare og kommer med mine kjerringtanker om så mangt. Og så bruker jeg det siste innlegget til bloggeren over meg på topplista til å sette i gang tankevirksomheten.

Jeg slengte på meg softshelljakka og joggeskoene og tok meg en tur elvelangs i dag. 7 grader, overskyet og liten kuling i kasta i følge yr er ikke det beste turværet. Det var visst meldt fare for en og annen regnbyge og, men det var ikke nok for å stoppe meg. Som mangeårig speider og speiderleder har jeg da vært ute i værre vær enn det.

Hvis man går hele turløypa som Elvelangs er så er den 6,5 km en vei. Frem og tilbake blir da 13 km. Målet er å forlenge den på sikt, og med noen gangbruer over elva skal vi etterhvert få til noen fine rundturer folk kan gå.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg hadde imidlertid ikke planer om å gå hele Elvelangs i dag. Ikke hadde jeg planer om bare å vandre langs elva heller.

Jeg så et par ender. Ikke mange. Kommer sikkert flere når isen går på hele elva. Pleier å være mange på bredden ved Gladtvedt på andre siden av elva.

Ved Tippen forlot jeg elvelangs og tok turen over bybrua. Ok vi har flere bruer i byen, men brua som går over elva ved fossen kalles bybrua. Egentlig tror jeg den heter Hønefoss bru. 

Fin utsikt fra bybrua. Du ser ned på gangbrua som ble til når rør for fjærnvarme skulle krysse elva. En smart sjel fant på å kombinere den rørgata med ei gangbro.

Det litt rare huset du ser er Glædeshuset. Der har vi revyer, show og nattklubb. En restaurant med uteservering er det også der. Nydelig tapas! Har du tenkt å spise blåskjell derimot velg et bord inne hvis du ikke har lyst til å dele maten din med sultne måker. Snakker av erfaring.

Ved Nordre torg krysset jeg veibanen og tok turen tilbake over elva på andre siden av brua. Kikket  ned på Nordre park. Vi er jo så glad i å anlegge parker her i kommunen. Å videreutvikle eller ta vare på de vi alt har er kanskje ikke like viktig.

Nordre park ble anlagt etter den siste store bybrannen i Hønefoss.  Den herjet den opprinnelige trehusbebyggelsen på stedet den 12. august 1878.  16 hus brant ned i den brannen.

Fossen er helt klart mye finere når der er vann i den. Ønsket for Elvelangs er at den skal gå opp til Hønefoss stasjon. Eiendomsutvikleren som eier bygget på bildet er helt enig i det. Og når han bare får bygget det høyhuset han har planer om på tomta kan vi alle få lov å vandre elvelangs innendørs gjennom forretningsbygget hans.

Selv jeg som er rimrlig bedagelig av meg synes elvelangs mister litt av sjarmen når den skal gå innomhus. Jeg vil og anta at bak vindusflatene mot elva vil det nok ikke være turvei, men dyre kontorlokaler eller restsuranter. Ja og muligens noen leiligheter oppover i etasjene hvis han ikke finner nok intresenter til alle kontorlokalene som er planlagt der i dag.

Når vi snakker om eiendomsutviklere, hvordan er det i andre byer? Løses kravet om “grønne lunger” der og med balkongtepper på de mest fantasirike steder, som i denne blomsterkassa.

Tror jeg ved senere utbygginger bør prøve å få med i vedtaket hva vi politikere tenker på når vi snakker om grønne lunger.

Her er et annet bygg, samme utbygger – og samme måte å løse urfordringen med grønne lunger. Mulig det er bare meg, men de balkongteppene irriterer meg hver gang jeg ser de.

Etter svingen oppom Fossveien ruslet jeg ned til kirken, gjennom kirkegården, og tilbake til parkeringen ved Petersøya hvor jeg hadde parkert.

Det ble ikke den lengste turen. Skrittelleren sa litt over 2 km.  I dag var det akkurat passe. Det er jo tross alt hviledag.

Det er som vanlig noen tanker som surrer rundt i hodet til denne kjerringa når hun leser det siste innlegget til Vibbedille.

Det første er Hva er white noise? Et googlesøk gir meg svar.  Det er en dings som gir babyen beroligende lyder når den skal sove, samt stenger bråe og forstyrrende lyder ute. Så ble jeg litt klokere i dag og.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Litt kjøligere her i dag enn i går. 3 grader ute nå. Skal stige til rundt 7. Lettskyet og litt vind. Ikke noe å snakke om. Jeg bor jo på østlandet. Sjelden det blåser skikkelig her.

Det er planer om nye firefeltsveier her på Ringerike og. For tiden er de vel mest på tegnebrettet. Ut og inn av NTP (Norsk Transport Plan.) etter som økonomien til Norge og samferdselsministre endres. Enda er vel ikke penger endelig bevilget, og spaden er ikke satt i jorda.

Egentlig er temaet disse veiprosjektene et skikkelig minefelt for en lokalpolitiker som meg. Er man i tillegg utstyrt med sunn fornuft, og har meninger på kant med de som påberoper seg å forfekte folkeviljen kan det bli riktig ubehagelig. Jeg mener når selv eiendomsutviklere og ihuga Høyre-kvinner går i 1. mai tog,  ja da forstår man hvor viktig vei er for regionen og næringslivet.

Jeg snakker om veiprosjektet Nymoen – Eggemoen som skal gå over jordene på billdet over. Det andre veiprosjektet er E16 fra Sundvollen til Vekrysset. Altså gjøre noe med spesielt helgetrafikken som stanger forbi Hønefoss når folk skal til og fra hyttene sine i Hallingdal og Valdres. Det er det siste prosjektet som skaper mest engasjement.

Elller jeg tror de fleste har innsett at veien kommer. Hvor raskt er avhengig av bevilgninger fra regjering og storting. Trasévalg og sånn er vi sånn noenlunde ferdig med å krangle om. Det vi krangler om nå er om vi må bygge toglinje samtidig, det såkalte FRE16 (Fellesprosjektet Ringeriksbanen E16), eller om vi skal gå for en ting av gangen. Stå på for å få bygget veien først, og så ta kampen om Ringeriksbanen etterpå.

Jeg skal si det ble ramaskrik når tidligere varaordfører lanserte den ideen i lokalavisa for et par uker siden. Lokakavisa måtte stenge kommentarfeltet etter et par timer, det ble for mange kommentarer som gikk mer på person enn sak.

Vel, jeg er blant de som støtter ideen om å ta veien først. Ikke forvente at regjeringen skal bruke hele samferdselsinvesterings budsjettet på vår region. Ta en ting av gangen, og kanskje på den måten få begge deler på sikt.

Det andre veiprosjektet Nymoen Eggemoen ligger mer ut i tid, og er ett prosjekt jeg i grunn er mer spent på. Da man skulle velge trasé for denne veien var det folkemøte oppe i grenda her. Man ønsket det alternativet av de tre alternativene som var lansert som gikk lengst fra husene våre. Dessverre fikk vi ikke mye støtte for det synet. Kanskje mest fordi det og var det rimeligste alternativet. Så nå kommer det en firefelts vei på jordene nedenfor Hundremeterskogen – ja når bare finansieringen er på plass.

Planene for dagen er å ha en rolig hviledag. Pusle rundt, kanskje rusle en tur hvis jeg føler for det. Gjøre akkurat det jeg føler for. Og nå føler jeg for å fylle opp tekoppen, og få meg litt frokost.

På bloggen har jeg ofte skrevet om kurvstolene på trammen. Det var her GGG og jeg gjerne satt med en kaffekopp eller et glass sommerfugler. Planla hageaebeid, oppussingsprosjekt eller turer vi skulle dra på. Det var her vi snakket politikk og om kreftsykdommen. Det var her GGG trakk seg tilbake med en røyk når han ville være i fred.

Kurvstolene på trammen har helt klart sett sine beste dager. De er ikke noe vakkert syn lenger der de står ved inngangsdøra og ønsker oss og gjester velkommen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De ble kjøpt på et loppemarked for sikkert 15 år siden. Jeg husker vi betalte 75 kr stykket. De har gjort nytta si. Når guttene kommer fra hytta skal jeg få de til å hjelpe meg med å få de opp i hengeren, og kjøre de på miljøstasjon. De er for tunge til ar jeg klarer å få de opp i hengeren alene.

Mulig de må gå på neste hengerlass. Jeg har nemlig fyllt opp den hengeren i dag. Ryddet ute. Blant annet kastet det drivhuset vi aldri rakk å få opp, samt noen gamle kurvmøbler som er i for dårlig stand til at der er noen vits i å male de slik jeg hadde tenkt.

Kjenner på ryggen og knea at jeg har stått på i dag. Knea fordi jeg selvsagt måtte snuble og lande på knea. Kom meg raskt opp igjen, og tror ikke jeg har pådratt meg noen skader. Har litt vondt i venstre hofte, men har både gått og kjørt bil og beinet fungerer helt greit. Har nok bare strukket litt mer enn vanlig på noen ligamenter.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg er flink til å utsette ting som jeg tror er litt krevende fysisk eller tidsmessig. Som å rydde vekk drivhusdeler, kurvmøbler og annet rot. Når jeg så bretter opp ærmene og setter i gang, så er det på langt nær så slitsomt eller tar så lang tid som jeg har forutsett. Jeg blir nesten litt skuffa over hvor rsskt det går. Her har jeg satt av hele dagen, utsatt det i ukesvis, og så er det gjort på en drøy time.

I dag har jeg fått unna mye jeg har utsatt lenge. Det føles godt. Egentlig, når jeg skal si det selv, har jeg fått gjort ganske mye denne uka. Har også ryddet i klesskapene til GGG. To store sekker med klær ble levert til Fretex i går.

Så denne lørdagskvelden er kjerringa fornøyd med egen innsats. Det er godt å kjenne at jeg har mer overskudd.

Jeg bor ikke langt fra Kistefoss. Det er rett på andre siden av skogen her. Likevel har jeg ennå ikke vært på The Twist. Galleri-bygget som har fått mye omtale, også internasjonalt.

GGG og jeg var på Kistefoss i fjor vår før sessongåpning. Skulpturparken er åpen da og, og skulpturene er nesten enda flottere når du så og si har de for deg selv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men det var altså før sessong, og The Twist var lukket og låst. I år har jeg som mål å komme meg på The Twist. Det burde være overkommelig. Det er som sagt rett over skauen her, og er åpent fra mai til oktober.

I år vil verk av Ragna Bley, Ida Ekblad, Oscar Murillo og Albert Oehlen være utstillt i The Twist. Det vil være en omfattende separatutstilling med Issy Wood i Nybruket Galleri.

Jeg er mest opptatt av skulpturparken. Vårens tilskudd i der er utformet av den amerikanske kunstneren Dana Schutz. Med en vekt på tretten tonn, støpt i bronse, er det nye verket på Kistefos det største og mest ambisiøse verket Schutz har skapt til dags dato.

Høsten 2026 vil Kistefos avduke et nytt skulpturelt prosjekt av den franske kunstneren Marguerite Humeau. Verket vil utspille seg i de sørlige skogsområdene nær elven på Kistefos. Der vil hele skogen bli til et kunstverk, idet prosjektet rekonstruerer livet til et enkelt grantre i revers – en prosess som kunstneren kaller “de-dying”. Spennende.

Når jeg leser årets program blir jeg enda mer sikker på at det må bli en tur til Kistefoss i løpet av året.

Jeg blir litt betenkt når jeg ser hvem som nok en gang befinner seg på plassen over meg på topplista. Her gjelder det å trå forsiktig.   Jeg har stor respekt for Vibbedille både som blogger og menneske. Jeg har overhode ikke lyst til at ting skal utvikle seg til en bloggkrig om turklær eller kallorier. Jeg er jo ikke spesielt opptatt av noen av delene.

Her i Drømmehuset blir det en stille helg. Eldste – og Yngste Sønn har dratt på hytta. Sjekke forholdene, og måke litt før påske. Det blir første turen noen av oss tar på hytta etter at GGG døde. Guttene og han var der i pinsen, under en uke før han gikk bort. Det er sikkert litt rart for de å komme opp dit, men det var deres idé å ta turen. Jeg tror de følte for å ta turen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har ikke tenkt å ligge på latsida mens de er borte. Jeg har ei lang liste over ting jeg har lyst til å få gjort. Vårsola har fått virkelysten til å våkne i denne kjerringa. Så i dag skal jeg starte med noen prosjekter jeg har utsatt en stund.  Når vårsola varmer blir det godt å drive på ute.

Så dyr som bensinen har blitt er det greit å holde seg hjemme. Fyllte full tank på torsdag til rundt 23 kr literen. I går så jeg at det var 26 kr literen her på Hønefoss. Det er helt villt.

Det ble en is på torsdag. Ikke årets første. Den tok jeg i Oslo sammen med Datteren 2. mars.

I løpet av uka må jeg ta en tur på kirkegården. Sette et gult lys i lykta. Plante noen påskeliljer. Og så må vi bestemme oss for gravminne. Grava har sunket sammen i løpet av høst og vinter slik at det kan monteres.

Men i dag blir det å holde på mye ute her hjemme. Jeg har ikke noen utsikt som drar prisen på Drømmehuset opp. Så når jeg etter hvert skal selge huset for å kjøpe leilighet bør tomta og utearealet, ja selvsagt hele Drømmehuset fremstå fra sin beste side. Da tenker jeg det er best å starte fra våren av og holde ting i orden, ikke satse på et skippertak rett før megleren kommer. Koselig for meg og å pusle rundt og holde ved like.

I starten av dette innlegget skrev jeg at jeg ikke ønsker å starte en bloggkrig om kalorier eller turklær. Jeg er heller ikke særlig opptatt av hva folk bruker pengene sine på, selv om jeg noen ganger gjør meg tanker om prisen på  enkelte varer. I dette innlegget har jeg jo gjort meg noen tanker om drivstoffprisene.  Jeg kunne og ha nevnt kaffeprisen, for der fikk jeg hakeslepp da jeg handlet i går. Rundt 150 kr for en halvkilo kaffebønner!

Å sjekke ut finn.no og andre sånne sider er ofte smart. Gjenbruk er smart både for miljøet og lommeboka. Skulle noen ha behov for hundeutstyr eller gamle prekensamlinger er det bare å søke opp mine anonser på finn.no.

I dag er den internasjonale dagen for lykke sa de på radioen tidligere i dag. De sa og at lykkeforskning antyder at rundt 40 prosent av vår lykke kan påvirkes av våre egne bevisste handlinger, tanker og vaner.

40 prosent. Det er ganske stor andel. Jeg er i grunn ikke overrasket. Jeg har lenge vært bevisst at man på mange måter er sin egen lykkesmed. Ar lykke ikke handler om ytre faktorer som rikdom og status. At det å føle lykke ofte har langt mer med tankesett og hvordan man møter de utfordringene vi alle møter gjennom livet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Å prioritere sosiale relasjoner blir trukket frem som en viktig faktor for lykke. Det å ha gode relasjoner til familie og venner er viktig. Jeg vil og anbefale en liten opprensk i relasjoner. Det å bruke mer tid på de relasjonene som gjør deg godt og nedprioritere de som tapper deg for energi. Jeg snakker ikke om nødvendigvis å kutte bånd, men mer med å prioritere ned de relasjonene som tar mer enn de gir.

Det sies og at det å være takknemlig øker lykkefølelsen. Jeg tolker det som det å være takknemlig for alt som er bra i livet ditt. Som at vinteren er over eller at sola skinner. Det behøver ikke være de helt store tingene. Det å sette seg ned med en kaffekopp på trammen og føle at livet er i grunn ok.

Det å være generøs og hjelpsom blir og trukket frem som noe som øker lykkefølelsen. Og ja man blir glad av å hjelpe andre. Det er godt å kunne være der for andre. Så lenge det ikke går på bekostning av deg selv. For de som alltid er på tilbudssiden, alltid stiller opp for andre er det en ballansegang så man ikke blir utnyttet. Å bli utnyttet øker ikke lykkefølelsen. Tvert i mot.

Fysisk aktivitet blir selvsagt og trukket frem. Det fysiske og det psykiske henger tettere sammen en man skulle tro. Er du som meg en person som får både kløe og negative følelser av ordet trening, husk da på at fysisk aktivitet kan være så mangt. Det behøver ikke å bety å svette inne på et helsestudio eller å løpe maraton. Det kan være ballspill i hagen, hoppe på trampoline eller å gå tur. For meg er det å være ute og gå tur min form for fysisk utskeielse.

Å være ute gir meg lykke på langt flere måter enn hvor fort eller hvor langt jeg går. Det å være ute gir lykkefølelse i seg selv.

Det å ha mål, ambisjoner og drømmer bidrar positivt til opplevelsen av lykke. Det behøver ikke å være de store ambisjonene som å gjøre karriere eller ta olympisk gull. Da jeg møtte veggen og bare hadde lyst til å ligge under pelspleddet på sofaen hadde jeg som mål å komme meg opp hver dag og få krota ned et blogginnlegg.

Der å ha noen mål som vinker i det fjerne, noe å glede seg til, drømme om gir lykke. Å glede seg til en reise for eksempel er jo ofte en viktig del av reisen. Slik er det med andre opplevelser og.

Det å ikke miste evnen til å drømme er og viktig. Gjerne og de litt urealistiske dagdrømmene. For tiden drømmer jeg om å flytte i leilighet. Det er jo og et mål, men drømmene dreier seg noen ganger om leiligheter jeg vet jeg aldri kommer til å ha råd til. Jeg tror at slike boligdrømmer gjør ar jeg og lettere ser mulighetene når jeg endelig finner det som skal bli drømmeleiligheten.

Jeg tror at man kan gjøre mye på lykkefølelsen sin selv. Ta grep, ikke minst med innstillingen man har til livet. Fokusere mer på det som er bra i livene våre, og mindre på det som ikke er så bra. Det kommer ikka ann på hvordan man har det, men hvordan man tar det. Er det ikke det man sier?

Selv om genetikken (ca. 50 %) og ytre omstendigheter (ca. 10 %) også spiller inn, viser forskningen altså at en betydelig andel (40 %) er opp til deg selv å forme gjennom hverdagsvalg.

Lag deg en lykkelig helg!

Jeg er klar over at treet på bildet er ei furu og ikke ei gran, men stranda den står på kalles Grantopp. Det er stranda jeg tilbragte mine batndoms somre på. Vi bodde rett ved denne stranda, og var været brukbart badet vi hver dag, ja gjerne mange ganger om dagen.

Om litt vil det lyse blått fra tue etter tue med blåveis i skogen ved stranda. Det er litt tidlig ennå, men holder været seg som i dag så er det nok ikke lenge før de første knoppene dukker opp.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det ble to turer i går. En elvelangs og en ute i min barndoms dal. Masse tid tilbragt ute.

Er det like fint vær i morgen, og det er det spådd, blir det nok uteaktivitet i morgen og. Å rydde klesskap, som er et av prosjektene jeg holder på med for tiden, kan jeg vente med til en gråværsdag.

Snømenn som Vibbedille driver med har jeg ikke tenkt å bruke tid på. Ikke noe annet som har med snø å gjøre heller. Nå håper jeg at jeg er ferdig med snø og vinter for en åtte måneders tid.

Jeg startet dagen med litt trening. Ja ikke der at jeg løp rundt og rundt på friidrettsbanen hvis du skulle tro det. Jeg syntes bare motivet var så fint da jeg rusla forbi. Jeg trives bedre på stiene elvelangs.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er noe trolskt ved å gå ved elva når morgentåka er i ferd med å lette. Det var akkurat derfor jeg tok turen langs elva denne morgenen. For å oppleve den trolske stemningen.

Etter turen i morgendisen dro jeg ut til Høvdingen. Tok meg en tur ned på stranda før jeg dro hjem. Det var så fint i vårværet.Tåka hadde lettet, og sola skinte fra klar blå himmel.

Isen er i ferd med å gå, så da er det bare å vente på at det skal bli badetemperaturer.  Det er tosifra varmegradee ute. Bare å nyte.

De siste årene har jeg ikke kjøpt en eneste buff, og det er jeg usikker på om Vibbedille har og. Ikke fordi jeg hevder at Vibbedille lyver,   men fordi Buff er et registrert varemerke på et multifunksjonelt teknisk hodeplagg utviklet og produsert av Original Buff S.L. i Spania. Så når Vibbedille bestiller en “buff” fra Devold, så er det vel strengt tatt ingen buff, siden den ikke er produsert av Original Buff S.L.

Vel uavhengig av produsent, jeg har ikke kjøpt en eneste “buff”, likevel ligger det noen slike halsplagg i skuffen i komoden i entreen. Fått fra forskjellige firmaer og med reklame for akt fra radiografforbundet til Hurtigruta Carglass.  Jeg har aldri brukt de.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vibbedille har kjøpt seg ny lue og buff for den nette sum av 955,- kr inbefattet toll og frakt. Hun er fornøyd med prisen. Det er visst 50 kr rimeligere enn om hun skulle bestillt det direkte fra produsenten. Jeg derimot synes prisen er hårreisende. Rett i underkant av 1000,- kr for en hals og ei lue? Jeg antar at Vibedille har masse merino-ull i garnlageret sitt.  Jeg vil og anta at hun har nok kunnskap om både strikking og garnkvaliteter til at hun kunne klare å strikke en buff perfekt til sin hals.

Jeg har aldri følt behov for noen buff.  Det kommer ikke av at jeg ikke har vært ute i vind og vær. Det har jeg vært fra lenge før buffer ble oppfunnet i 1992, og lærte å kle meg for friluftsliv før den tid.

Ok, jeg ser kanskje ikke så smart og trendy ut når jeg er ute på tur. Turklærne mine har ikke logoer fra de kjente turklær-produsentene, og er heller ikke en del av produsentenes nyeste koleksjon. Men tro meg, de holder meg både varm og tørr. Selv når jeg tar turen til fjells.

Jeg tviler ikke på at mange av de moderne, tekniske turklærne har sin funksjon, at de er smarte på mer enn utseende. Men det er ikke slik at du må investere i buff og luer i 1000 kroners klassen for å kunne nyte en tur ut i naturen. Jeg blir trist når jeg ber med meg folk på for eksempel en tur til Ringerudkollen en fin høstdag, og de takker nei fordi de ikke har noe å ha på seg. Turen ville vært overkommelig med helt vanlige klær og et par joggesko.

I dag skinner sola fra klar himmel.  Det er litt kaldt nå på morgenen. 3 grader. Det er lovet temperaturer opp til 12 grader i løpet av dagen. Jeg skal snart ut på tur.  Det er vår, man kan ikke site inne og sture.