Jeg tar en formiddagspause på terrassen. Klapper meg selv på skuldra og sier Flink kjerring. Det står til og med hjemmebakt på bordet.

Vet dere, jeg tror av og til blogging gjør meg til ei bedre kjerring. Eller i dette tilfelle ei bedre husmor. For når jeg skulle ha denne bær-pizzaen over fra steikebrett til fat gikk det som det ofte går for denne kjerringa. Pizzaen gikk i stykker, og noen varme bær ramlet ned på mine bare tær. Eller for det meste venstre stortå. Den samme stortåa som nesten fikk brannskader på torsdag da et rykende varmt pizzastykke på merkeligvis glapp ut av hånda mi, tok en saltormotale i lufta og landet med den varme osten først på tåa mi. Jepp, jeg vet. Kjerringa burde ha vernesko når hun kokkelerer.

Varme bær er ikke like varme som varm ost. Til gjengjeld lager de mer fargerikt søl på kjøkkengulvet. Litt oppgitt over meg selv vasker jeg vekk sølet, og kaster bærene som har ramlet på gulvet. Jeg vurderer å la stekepapiret ligge på under bær-pizzaen på fatet jeg har fått den over på. Det er bare jeg, og muligens Yngste Sønn som skal spise den. Men så tenker jeg, Har jeg bakt kake skal jeg skryte av det på blogg! Det blir ikke noe skrytebilde av et kakefat fullt av bakepapir. Så jeg klarte å lurke vekk papiret, ta med kaka ut på terrassen og finne en vinkel så jeg fikk fotografert uten at den ødelagte delen ble alt for synllig. Skulle hatt vaniljeis ved siden av, men det glemte jeg da jeg var på butikken i sted.

Kaka var lett å lage, og jeg innrømmer at jeg har juksa litt. Eller ikke juksa. Jeg fulgte oppskrifta jeg fant i Allers 29/2026 nesten helt nøyaktig. Det eneste var at jeg byttet ut ferdig butterdeig med ferdig paideig. Grunnen til det var at jeg ikke fant butterdeig på rull slik det var brukt i oppskriften.

Så jeg rullet ut paideigen med papiret på en stekeplate.

Så blandet jeg 2 dl cremefraiche med saften fra en halv sitron og 2 ss melis. Droppet å ha i sitronskall da sitronen min ikke var usprøyta.

Så penslet jeg bunnen med sammenpisket egg, og bredde kremen ut over bunnen, men ikke helt ut i kanten.

Brettet så opp kanten. Penslet den så med egg. Trykket den lett sammen. Jeg brukte fingrene, men hadde jeg brukt gaffel hadde det blitt et stripemønster.

Så fordelte jeg bærene over. Jeg skulle gjerne skrytt av at de var selvplukket, men de er fra butikken. Jeg gikk for bjørnebær, bringebær og blåbær. Det sto man skulle strø litt sukker over bærene. Det droppa jeg. Tenkte melisen i kremen gjør det nok søtt.

15 minutter i ovnen på 175 grader, og så hadde jeg en rykende fersk pai (eller pizza som det sto i Allers) med sommerbær. 

Paien var god – og den gjør seg på bilder når kjerringa forsøker å høste husmorpoeng.

Det er et vanskelig spørsmål Luckyluka tar opp i sitt siste innlegg. Skal ruspolitikk bygge på straff eller hjelp?

Det totale antallet overdose-dødsfall var 388 i 2023. Dette var det høyeste antall dødsfall siden 2001 da det var 411 dødsfall. Det har vært en økende trend de siste ti årene, selv om tallet gikk noe ned i 2024 da det ble registrert 342 overdosedødsfall. Det er de nyeste tallene jeg finner. Vi er vel alle enige i at det er alt for mange.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Straff er ment å ha en preventiv virkning. Det at det er ulovlig å bruke narkotika skal gjøre terskelen for å begynne å ruse seg litt høyere. I tillegg gir det samfunnet et tydelig signal på at narkotiske midler ikke er bra for den enkelte og for samfunnet. Om det har hjulpet er vanskelig å måle. Man vet jo ikke hvordan tallene hadde vært hvis man avkriminaliserte bruk og besittelse av mindre mengder narkotika slik for eksempel Portugal har gjort. Hadde det blitt mer eller mindre narkotikabruk i samfunnet? Luckiluka hevder at i Portugal har dette ført til færre overdosedødsfall. Hun skriver og at ved å møte narkomane med behandling i stedet for straff har man fått flere over i behandling. Det er bra.

Cannabis er det mest brukte illegale rusmiddelet i Norge, der omtrent 27–30 % av den voksne befolkningen oppgir å ha prøvd det i løpet av livet. De siste årene har statistikk fra ⁠Folkehelseinstituttet (FHI) og ⁠Helsedirektoratet vist en økning i bruken av illegale stoffer, særlig blant unge voksne.  Det er bruken av cannabis, kokain og MDMA  som øker blant ungdom og unge voksne.

Jeg tror ikke legalisering er måten og snu den trenden. Heller tvert i mot.  Ved å avkriminalisere bruk og besitrelse av mindre mengder narkotika tror jeg bruken heller vil øke enn avta. Mulig overdosedødsfallene ville gå ned, men overdosedødsfall er ikke det eneste problemet bruken av narkotika fører med seg.

Jeg er klar over at jeg ikke er tro mot eget partiprogram nå. I arbeidsprogrammet vårt står det at

Rødt vil Legalisere og regulere omsetningen av cannabis innenfor et system likt vinmonopolet, samt avkriminalisere bruk og besittelse av øvrige rusmidler til eget bruk. Uregulert salg vil fremdeles være ulovlig. Personer skal fremdeles møtes med oppfølging for å forebygge mer alvorlig rusproblematikk, og det skal arbeides for å ta tak i underliggende årsaker.

Det er sjelden man er enig i alt i eget partiprogram. Dette er ett av punktene jeg stemte i mot sist jeg var på landsmøte, men flertallet var ikke enig med meg, desverre.

Resten av ruspolitikken vår lever jeg godt med. Rødt ønsker en kunnskapsbasert og human ruspolitikk. Vi mener rusavhengige trenger omsorg og behandling, ikke straff. Derfor mener vi at heroinassistert behandling (HAR) bør være et alternativ for tunge heroinbrukere, i tillegg til legemiddelassistert behandling (LAR). Medikamentutvalget i LAR må utvides. Ikke minst jobber vi for å styrke forebyggende arbeid, rusfrie møteplasser og tidlig hjelp til barn og unge i risikosonen.

Jeg tror spørsmålsstillingen til Luckiluka blir litt feil. Det er ikke enten straff eller hjelp. Selv om det er ulovlig å være i besittelse av eller bruke narkotiske stoffer betyr ikke det at man ikke skal tilby brukerne hjelp til å slutte.

Jeg mener at det å avkriminalisete bruk og besittelse av små mengder narkotika er en falitterklæring. Vi klarer ikke gjøre noe med narkotikautfordringen, så vi gjør det lovlig. Slik får vi et langt penere tall når det gjelder narkotikakriminalitet. Problemet er like stort, men statistikken ser bedre ut.

Tallene fra Portugal er gledelige. De viser at antall overdosedødsfall har gått ned. Om det skyldes avkriminalisering eller at Portugal samtidig satset tungt på behandling, forebygging og hjelp.  Kanskje er det det som har gitt den positive virkningen. Ikke avkriminaliseringen.

Så mitt svar på spørsmålet til Luckiluka blir Ja takk, begge deler. En kunnskapsbasert og human ruspolitikk hvor rusavhengige får omsorg og behandling. Samtidig som samfunnet viser at narkotika er noe vi ikke ønsker i samfunnet. At det er ulovlig å bruke og å være i bedottelse av. Og at vi intensiverer det forebyggende.arbeidet, spessielt mot unge.

Hvis noen skulle lure på hva jeg har brukt dagen i dag til, så har jeg blant annet sortert frimerker.

I går drev jeg og ryddet i ei bokhylle inne på gjesterommet/kontoret. Det er stort sett GGG sine ting i den bokhylla. Mannen som aldri kastet en kvittering, om det så var på to flasker håndsåpe fra Rusta. Det er en del papirer, dokumenter og rot å gå gjennom i den hylla. Vel, jeg kom til å rive ned en sigareske med frimerkeavklipp. Det snødde frimerker over hele rommet, og det var bare å bøye ryggen og begynne å plukke opp.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette var ikke en samling fra guttedagene, men fra 2021/2022 så jeg da jeg så nærmere på dem. Den mannen samlet på det meste. Jeg sukket litt stille for meg selv.

Ingen av ungene samler på frimærker. Jeg har ikke tenkt å ta med meg sigaresker med frimerker når jeg en gang flytter. For det var ikke en eske med frimerker. Det var tre. Så deler av søndagen har gått med på å sortere frimerker. Prøve å lage lotter med forskjellige tema for kanskje å få litt penger for ro…, jeg mener selvsagt samlingen.  Det er ingen store verdier i disse, tror jeg, men ennkrone her og en krone der… Blir fort litt kaffe-latte eller annen morro for det.

Så nå får vi se da, om jeg får solgt noen i det hele tatt. Hm, tomme, gamle sigaresker har kanskje og en verdi…..

Denne kjerringa kan fort bli litt stressa og irritert. Spesielt når elektriske dupeditter ikke virker som det skal. Men irritasjonen varer ikke så lenge. Jeg tror ikke det er blodtrykksmedisinen alene som har æren for at kjerringa nå har senkede skuldre.

Det er mye som ikke er helt i vater i hagen i år. Men i dag da jeg kom ut på trammen lyste jeg opp i et smil. Solsikken som har dukket opp av seg selv i urtehagen er i ferd med å blomstre. Ingen kan være sur når man blir møtt av en sto, blomstrende solsikke når man går ut utgangsdøra!

Ikke alt er i vater i hagen, og Drømmehuset er langt fra ferdig ryddet i boder og garasje. Men jeg er i gang. Har alt kjørt en pose ned til Fretex-boksen i dag, og lagt ut litt på finn. Sakte men sikkert blir det litt mer orden – og etterhvert skal jeg nok begynne å innrede en drømmeleilighet. Jeg kjenner at jeg har begynt å glede meg til det.

Hvor er blodtrykksmedisinene? Jeg tror jeg trenger de i dag. Rart hvordan en morgen fort kan endre seg. Jeg lå lenge i dag. Kjenningsmelodien til Reiseradioen tonet gjennom eteren da jeg tuslet ut på kjøkkenet, skrudde på radioen og startet morgenrutinene. Varme tevann, se hvilken blogg jeg skal reflektere over denne morgenen, åpne døra ut til terrassen. Jeg var uthvilt, rolig og avballansert. Følte ikke umiddelbar behov for medikamenter av noe slag.

Min utsikt i dag heter innlegget til Kreative Beate som skal gi bakgrunn for refleksjon. Så jeg tok med meg tekoppen ut på terrassen og skulle ta et stemningsbilde av morgenen min. Mulig utsikten endrer seg i løpet av dagen, jeg har ikke tenkt å sitte her i gyngestolen hele dagen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det å ta slike stemningsbilder stresser meg overhode ikke. Det er noe av det jeg virkelig koser meg med. Det er nok heller blodtrykkssenkende. Himmelen er blå, sola skinner. Det er søndag og ferie. Ren harmoni på alle bauger og kanter.

Bildet blir tatt. Jeg lurer litt på om leserne mine kanskje begynner å bli lei av å se diverse versjoner av ting på dette terrassebordet (arvet etter Datteren da hun flyttet til Oslo) og den samme, gamle blomsten. Har blitt noen av de i sommer. Prøver litt andre steder på terrassen, men synes bildene ser litt oppkonstruerte ut. Koser  meg, og husker å nyte litt av teen mens jeg fotograferer.

Frodith hjalp meg i går. Ved å skifte nettleser løste problemene som irriterte meg i går. Nå burde det gå å laste opp bilder, og få de til å vises på blogg. Trodde jeg! Men den gang ei. Og denne gangen er det ingen andre enn meg selv jeg kan skjelle ut. For jeg klarer ikke å endre tilganger på denne nye nettleseren slik at den får lov (av meg) til å laste opp mine bilder!! Er det rart det begynner å ryke ut av øra og nesa på denne kjerringa og hun føler behov for blodtrykkssenkende medikamenter?

For å få til dette innlegget går jeg da på den forrige nettlesen for å laste opp bilde, selv om det da bare vises som en grå firkant i arkivet mitt. Det går fint. Når jeg så går tilbake til den nye nettleseren for å fortsette skriving av innlegg der, slik at jeg selv ser bildet mens jeg skriver, registrerer hjernen min at alle bildene jeg savnet i går, som bare har vært gråe firkanter de siste dagene nå plutselig har dukket opp også i den gamle nettleseren….

Jeg forsøker etter beste evne å puste med magen. Tenker litt surt at hvor ble det av han som lovet å ordne pcn min? uten at jeg er sikker på om det hadde gjort livet enklere.  Vel blogginnlegg ble det, dagen er i gang. Nå frokost – og blodtrykksmedisin og andre medisiner denne kjerringa trenger.

I dag har jeg lekt meg litt på kjøkkenet. Jeg så det var kommet flere dillkroner på en dillplante fra matbutikken som jeg har plantet ut i kjøkkenhagen. Hva kan jeg bruke de til? tenkte jeg, og googlet litt. Valget kom på kryddereddik.

Så da puttet jeg dillkroner og en chili på en flaske, og fyllte på med vanlig 7% eddik.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå skal det stå og pynte opp på kjøkkenet og godgjøre seg minst en uke før jeg siler eddiken. Greit å ha i salatdressinger o.l ut over høst og vinter.

Nå begynner jeg å bli skikkelig lei blogg.no og servicen de yter sine bloggere. Eller rettere sagt det totalt fravær av service jeg opplever.

Klikker du på KONTAKT OSS på menyen, får du beskjed om at siden ikke eksisterer. Så jeg leter meg frem til en mailadresse til Schibstedt, en mailadresse man visstnok skal bruke hvis man ønsker kontakt med blogg.no. Men når jeg sender mail til den oppgitte mailen får jeg beskjed om at heller ikke mailadressen er i bruk lenger. Ikke rart de sliter med å få annonsører. Det er jo plent umulig å få kontakt med dem.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva som er problemet? spør du. Jo det skal jeg fortelle deg. Det er opplasting av bilder.

En ting er at det går vinter og vår fra jeg laster opp et bilde til det synes i innlegget. Jeg har lært meg å hs tålmodighet der. De dukker jo som regel opp i løpet av en time eller fem. Det som irriterer litt mer er at sånn er det med andre blogger og. Bildene deres dukker ikke opp i innleggene. Litt kjedelig når man gjør seg flid med bildene eller de viser noe som er vesentlig for innlegget. Foto-shoot, eller vandring i hagen, matoppskrifter med bildeforklaring, vise frem bilder fra den siste turen… Skikkelig dumt når bildene ikke synes.

Reklameinntekter, slik noen merkelig nok fremdeles har, kan man bare se langt etter. Det blir liksom ikke det samme når bilder av krølltenger, robotstøvsugere eller hva man nå reklamerer for ikke dukker opp i innlegget.

En ting et at blogg.no ikke bistår sine bloggere lenger. Vi er ikke av interesse for eierne etter at de store stjernene forsvant. En annen ting er at de rett og slett motarbeider oss.

Det som har fått begeret til å renne over for denne kjerringa, og dermed gripe til tastaturet er at bildene jeg laster opp ikke lenger sees i mitt arkiv. Selv ikke etter flere døgn. Det siste bildet jeg ser i arkivet er bilde av ei multemyr. Det ble tatt på tirsdag. Jeg har lastet opp 6 bilder etter det. Litt vanskelig å huske hvilke bilder man har hvor i arkivet når alle dukker opp kun som gråe firkanter.

Hadde jeg visst hvordan jeg skulle få eierne og kundestøtte i tale hadde jeg selvsagt tatt det der og ikke i et blogginnlegg. Jeg tviler sterkt på at de leser blogg. Men muligens er det noen andre her i bloggblokka som har noen gode råd, og kan gi meg hjelp og veiledning.

Jeg liker blogg.no. Er en sktiv bidragsyter til platformen og har et håp om å kunne bidra til å øke populariteten til blogg som konsept, og blogg.no. Det hadde hjulpet hvis ting virket slik det skal.

I går kveld ble jeg sittende ute på terrassen til nærmere midnatt. Rødvin i glasset. Et pledd over skuldrene når kvelden begynte å bli kjøligere. Solcellelampa tentes automatisk når tussmørke kom.

Det var en flott kveld. Yngste Sønn satt der en stund sammen med meg, men stort sett satt jeg der alene. Leste litt, skrollet litt og så litt TV. Jeg trives bra i eget selskap.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Håper på mange flere slike kvelder utover.

Midt i veien er utfordringen fra Ut i friluft denne helgen. Jeg tenkte straks på dette bildet. Det er tatt på en ferietur på vestlandet sommeren 2020.

Bildet er tatt på veien mellom Undredal i Sogn og hovedveien. Vi kjørte bak disse geitene flere kilometer. Det gikk fint. Vi var på ferie. Vi hadde god tid. Andre bilister presset seg frem. Vi slapp de forbi så fort det var mulig. De fikk muligens noen riper i lakken av skremte geiter…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Undredal er et sted jeg tenker folk som har sans for eksotiske steder bør oppleve. De har en knøttliten stavkirke, visdtnok norges minste stavkirke. De kriger med fiskeværet Grip om hvem som har den minste brannstasjon. Jeg har ikke vært på Grip, men i Underdal er brannstasjons langside kortere enn stigen som henger på veggen….

Om mye er smått i Underdal har de slått på stortromma når det kommer til uteserveringa på kaia i regi av Eldhuset. Her får du kjøpt geitosten Underdal er kjent for, både hvit og brun. Du får og kjøpt mat med kjekjøtt. Da GGG og jeg var der i 2020 spiste vi pizza med kjekjøtt og lokale oster. Nydelig!

Mer om Underdal og GGG og min tur dit kan du lese i innlegget Stavkirker og geitost….

I sitt siste innlegg tar Countryekspressen opp en litt interressant problemstilling. Når man ser ukjente med for eksempel lepestift på fortenna. Skal man si fra, eller ikke?

Jeg har ikke noe klart svar. Hva mener du?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå