Kjære dagbok.

Jeg får litt følelsen av å lese en dagbok når jeg leser Danivalderrama  sitt siste innlegg. Eller i grunn alle innleggene til den bloggeren. Hun er vel en av de som er mest tro mot blogg-konseptet til de rosa som har forlatt platformen.  Det er ikke noe galt i det, hvis man behersker gangeren, og det mener jeg Danivalderrama gjør. Så får vi se om denne kjerringa og behersker gamle kunster. Jeg har skrevet mye dagbok i mitt liv.

I dag var jeg oppe til normal tid. 06.30 må være godkjent på en søndag og siste feriedag.

Jeg har ikke all verdens planer for uka som kommer. En avtale i morgen. Det er vel alt. Liker å ta dagene litt som de kommer. De skal nok bli fyllt. Jeg har i grunn nok å ta fatt på.

To ting jeg er ganske så sikker på at jeg ikke skal i dag er å bade og å grille. Grillen her har ikke blitt brukt i år, og kun en gang i fjor. Jeg er ikke så glad i gassgrill, leses jeg har ikke helt lært meg den.

Danivalderrama er langt yngre enn meg. Likevel kjenner jeg meg igjen i det hun skriver når hun skriver:

Jeg må begynne å tenke at ikke alle aktiviteter er såkalt «late». 

For jeg har en tendens til å tenke at det er feil hvis jeg sitter og leser bok, driver med håndarbeid eller andre fritidssysler midt på dagen. Jeg burde jo gjøre noe fornuftig.

Jeg har blitt flinkere de siste årene. Flinkere til å se at det å restituere er sunt. Likevel sliter jeg med dårlig samvittighet for å være lat.

Men i dag er det søndag. Da er det hviledag. Da kan jeg sitte med tekoppen med god samvittighet. Egentlig kan vel jeg som er uføretrygdet gjøre det hver dag, sitte med tekoppen langt utover formiddagen uten å få dårlig samvittighet, mener jeg. Det må jeg nok fremdeles jobbe litt med.

Noen hotellferie har jeg ikke unnet meg i sommer, ikke tror jeg jeg kommer til å gjøre det heller. Men noen flere dagsturer ser jeg ikke bort fra at det kan bli utover sensommeren og høsten.

Jogging blir det nok ikke noe av, men en kinotur skal man ikke se bort fra. Og selv om jeg har klesskapet fullt av klær skal man ikke se bort fra at jeg kommer til å handle et par klær. Nyw bruktfunn er det vel og fare for at dukker opp, selv om jeg håper å kvitte meg med mer enn jeg drar inn i Drømmehuset.

Danivanderrama skriver om alt hun er takknemlig for. Takknemlig er et ord jeg sjelden bruker. Men jeg er takknemlig for at jeg bor i en velferdsstat som gjør at jeg ksn ta hensyn til alle skavankene kroppen har fått uten å være redd for ikke å ha råd til te i koppen. (Te har forresten blitt veldig dyrt.) Jeg er og takknemlig for alle fine folka jeg har i livet mitt. Masse fine folk i familie og vennekrets.

Da tenker jeg ikke “fine” i betydningen rike, flotte stillinger eller viktige posdisjoner, men fine fordi de er flotte mennesker som jeg trives sammen med.

Jeg kan kose meg selv om jeg er alene. I går ble det rødvin i glasset og potetgull i bollen. En halvflaske vin holder til både fredag og lørdag for denne kjerringa. Det samme med en pose potetgull.

Takk for at du gad å lese dagboknotatet mitt. Nå skal jeg ha frokost, så får vi se hva jeg finner på utover dagen. Muligens det blir en liten utflukt. Men nå frokost.

 

 

 

 

 

Drømmer litt.

Jeg vet, det er et arkivbilde. Verken syrinen eller prydepletreet blomstrer ved Drømmehuset nå. Jeg gidder ikke fotografere terrassebordet hver gang jeg sitter i kurvgyngestolen her ute, og jeg liker bildet. Det får gjøre nytten sin.

Jeg hadde ikke tenkt å skrive om terrasse- eller hage. Selv om jeg lurer litt på hvor mange kvadratmeter balkong jeg trenger for å ha god plass til kurvgyngestolen, et bord å sette kaffekoppen på samt noen blomsterpotter. Ja, og så bør jeg vel ha plass til en liten stol til. Sånn i tilfelle jeg skulle få besøk. 2 kvm blir kanskje litt lite?

I går så jeg en leilighet jeg kunne tenke meg. Litt dyrere enn jeg har tenkt,.I det minste når jeg ikke vet hva jeg får for Drømmrhuset. Og så er balkongen muligens i minste laget.

Leiligheten er i tredje etasje i dette huset. Dere ser balkongen omtrent midt på bildet. Ja,ja, det er lov å drømme og fantasere.

Kanskje ble jeg litt motivert av denne leiligheten, for jeg har fått ryddet litt i dag. Det går sakte men sikkert fremover. For tiden er det stort sett gamle papirer jeg rydder i. Tidkrevende, men det føles utrolig godt å få gjort.

 

Hva er galt, og hva er rett?

Jeg har gjort litt. Jeg har vasket klær, og hengt det til tørk på terrassen. Ny vaskemaskin durer og går. Er jeg heldig har sensommervinden tørket tøyet ute når jeg skal henge opp nesre vask. Synes jeg fortjener noen husmorpoeng for å henge ut klær til tørk. Dog er ikke husmorpoeng det viktigste, men den friske duften av sommer som vil fylle klærne når de kommer inn.

Å stå statisk å henge opp tøy er noe som virkelig gjør vondt i ryggen. Så da blir det en liten pause mens jeg får smertene til å roe seg litt.

Jeg kunne valgt å roe smertene i ryggen vef å putte inn på med smertestillende, og så bare gå på. Smertene er ikke farlige. Fysioterapeuter sier at ryggen min blir ikke dårligere av at jeg trosser smertene. Men den blir ikke bedre heller. Nedslitte virvler og mellomvirvelskiver vokser ikke ut igjen.

Å bøtte inn på med smertelindrende midler er ikke sunt i lengden. Jeg velger derfor å roe smertene ved å gi ryggen en pause på en halv times tid, da slipper de taket. Så kan jeg stå på en stund til.

Til alle som nå klør i tastaturet etter å fortelle meg at min måte å ta vare på mim rygg er feil, at de selv, tanta deres eller en fjern slektning av naboen til ei venninne hadde akkurat de samme smertene som meg og hun ble frisk av å gå fjellturer, jodle internasjonalen, spise B-, D-  og G vitaminer eller leve på en spesiell diett takker jeg selvsagt for velmenende råd. Men hvis du ikke har studert grundig samtlige MR-, og røntgenbilder av ryggen min, tatt en god klinisk undersøkelse av den, foretatt en funksjonstest av ryggen,  og ut fra det har trukket en konklusjon du og innehar kompetanse til å trekke, ja så kan du i grunn holde munn. Jeg er ikke så interessett i ryggsmertene til fjerne slektninger av naboen din.

Jeg lever greit med alle helseutfordringene denne kjerringkroppen med åra har pådratt seg. Det jeg ikke føler er greit er alle som tror de vet hvordan min kroppp virker, og som mener jeg bare er lat når jeg ikke følger deres råd.

 

 

Ta vare på en selv..

Jeg trodde jeg skulle sove som en stein i natt. Den gang ei. Våknet ved 02.30 tiden etter tre timers søvn. Så lå jeg lys våken i senga til klokka var over 5. Dormet litt etter det, og kom meg ikke opp før klokka var over 8.30. Noen netter er slik.  Jeg burde sikkert stått opp, gått tur for å ta bilde av soloppgangen, men jeg gjorde ikke det. Jeg ble liggende i sengen. Jeg tenker alltid at det viktige er å hvile, ikke nødvendigvis sove.

Jeg bestemte meg for en måned siden at jeg skulle ha ferie i juli. I dag er det første august. Det betyr vel at ferien er over. Men siden det er helg varer ferien ut helga. Da er det lov med en litt sen morgen.

Noen vil sikkert, med rette, mene at å stå opp 8.30 på en lørdag er helt innafor, ferie eller ikke. Og selvsagt er det det. Det er bare jeg som føler at jeg er lat når jeg ikke er oppe før 8, at jeg gjør noe feil. Viktig å stå opp om morgenen, og få mest mulig ut av dagen. 

Få mest mulig ut av de siste feriedagene, retter jeg meg selv. Henter meg en ny kopp te, og tenker at jeg ble hjemme fra hytta for å lade batterier, ikke for å stresse.

De på hytta er alt oppe. Eller i det minste Datteren. Hun har sendt snap av tekoppen, fortalt at hun har vært oppe lenge. Mulig det ligger litt i slekta det der. Behovet for å dokumentere at en står opp om morgenen.

Fru Bruu forteller i sitt siste innlegg at hun var langt nede, og lot seg lure av mennesker som ikke gjorde henne godt.  Det var det jeg hadde tenkt å reflektere over i dette innlegget. Ikke klokkeslett for når jeg kom meg på beina i dag morges.

Det finnes dessverre mennesker som nærmest leter etter mennesker som av forskjellige grunner er langt nede for å finne noen man kan manipulerer og styre.  Kyniske mennesker som ikke gjør en godt.

Noen ganger når verden er vond og vanskelig, og det er den for de fleste en gang eller flere i løpet av livet, ønsker en å bli tatt vare på. Da er det lett å havne i garnet til de som ved første øyeksst virker omsorgsfulle og ivaretakende, men som egentlig bare er interessert i å ha noen å utnytte og dominere.

Jeg tror det viktigste i slike perioder er å ha evnen til å ivareta seg selv. Det er sikkert lett for meg å si, jeg er jo kjerringa som fikser alt. Beintøff. Panseransikt. Jeg er kanskje ikke den første en som er ute etter folk som ligger nede og kan la seg manipulere vil prøve seg på.

Jeg har ikke alltid vært den beintøffe kjerringa. Jeg har og vært en person som var usikker og svak. Og ja, det har nok opp gjennom livet vært folk som har både manipulert og styrt meg.

Å ta vare på seg selv betyr for eksempel å godta at en ikke kommer seg opp før klokka 08.30 en lørdag. Tenke at det er helt greit. At det ikke er et nederlag. Det er fremdeles mye igjen av dagen. Og hvem sier at du må få så mye ut av akkurat denne lørdagen?

Hva er forresten å få mye ut av dagen? Er det å ha gjort mest mulig? Kunne krysse av på ei liste, oppvask, malt huset, pusset alle vinduene, besteget en fjelltopp, hermetisert rabarbra og tatt deg en skikkelig joggetur?

Har du kanskje fått like mye ut av dagen hvis du når kvelden kommer kjenner at nå er jeg skikkelig avslappet? Skuldrene har senket seg, stresset har forlatt kroppen og jeg føler at jeg har det bra selv om oppvasken står urørt i kjøkkenvasken og lodottene leker sisten på stuegulvet?

Jeg skal nyte siste helg i ferien. Ta vare på meg selv. Kjenne at skuldrene senker seg, så får vi se hva jeg fyller dagen med.