I dag kræsja bilen min. Dere vet den velbrukte Mitsubishien som jeg arvet etter GGG, og som han igjen hadde arvet etter Svigerfar.Transportmiddelet som snart er veteran, men som jeg ikke tror går gjennom neste EU-kontroll uten at det blir dyrt. I dag kræsja den i tillegg.
Noen lurer sikkert på hvorfor jeg skriver at bilen kjæsja og ikke jeg. Det er jo jeg som pleier å sitte bak rattet og liksom har ansvaret og styringa. Saken er at denne gangen var jeg totalt uskyldig!
Jeg satt riktignok bak rattet, men tenninga var ikke på, og bilen var ikke i bevegelse. Så egentlig var det ikke bilen som kræsja heller. Vi ble rett og slett påkjørt der vi sto og ante fred og ingen fare på parkeringsplassen utenfor Kiwi.
Hvem som kjørte på oss, lurer du sikkert. Eller muligens du ikke forventer at Kjerringa skal oppgi fullt navn på den som smalt inn i Mitsubishien med sror kraft, og antakelig litt fart. Jeg så ikke kræsjet, jeg kjente bare smellet. Jo, den eller kanskje snarere det som smalt inn i bilen min med stor kraft var en tre-etasjes-pall med erica.
En pall som vanligvis står pent ved inngangen, men som nå altså hadde bestemt seg for å ta seg en kjøretur på egen hånd.
Da jeg kom ut av bilen lå blomsterpottene strødd. Folka på Kiwi kom raskt løpende og ryddet opp, vi undersøkte bilen men jeg tror ikke den har fåtr noen nye bulker og skraper. (Kan være litt vanskelig å si med sikkerhet). Et hendig uhell som ikke bør, men selvsagt kan skje.
I etterkant tenker jeg at er det i grunn noen andre enn denne kjerringa som klarer å bli påkjørt av en reol med lyng?