I dag fyller jeg 60 år! Da kan man ikke påberope seg å være ung lenger. Når jeg var ung var folk på 60 hønn-gamle.

60 år… Hvor har de åra blitt av? Det er ikke så lenge siden jeg var 10! Eller det er i grunn en stund siden jeg syklet avsted til skolen på flunkende ny Diamant-sykkel. Men 30 års-laget mitt. Det er ikke lenge siden, og 50-års dagen føles som om det bare var et par år siden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

60 år… Det føles rart. Hvert nye tiår man starter på er vel på mange måter en milepel. Da jeg var 20 hadde jeg akkurat flyttet på hybel. Studietid og selvstendighet var det som ventet. En spennende tid. Da jeg var 30 var jeg godt etablert med rekkehus, mann og to barn. Det året bedtemte vi oss for å utvide familien ytterligere. Da jeg fyllte 40 var det i grunn 40 års festen som fikk meg til å innse at jeg ikke hørte hjemme oppe i Krødsherrad. Jeg hadde bedt en haug med gjester, men ingen kryllinger. Da jeg fyllte 50 følte jeg meg på høyden. Mange verv, en jobb jeg trivdes med, et liv jeg elsket. Ungene var ferdig med videregående og alle klarte seg bra. Fortsettelsen virket hektisk, engasjerende og spennende.

I dag fyller jeg 60. Det hektiske, engasjerende livet jeg elsket er over. GGG, som jeg skulle bli gammel sammen med er borte. Kroppen spiller ikke alltid på lag. I dag morges var jeg så stiv at jeg nesten ikke kom ut av senga. Likevel, livet er fortsatt bra. Jeg er fremdeles spent på hva de neste ti åra vil bringe. Positiv spent. Jeg velger å tro at dette skal bli mitt tiår.

Jeg har mulighet til å ta hensyn til vondtene mine og legge opp aktivitetene etter dagsformen. Jeg bestemmer helt selv hva jeg vil bruke dagene mine på. Ingen som skal ha et ord med i laget hvis jeg får lyst til å male stua, flytte, ommøblere eller kaste kulepennsamlinga.

Livet er litt roligere enn det var for ti år siden, men det er fremdeles engasjerende. I dag skal jeg på et interessant møte, på mandag er det møte i eldrerådet og på tirsdag er det møte i Rødt. Jeg har fremdeles en stemme det blir lyttet til.

Jeg tror og jeg har blitt flinkere til å ikke ta livet som en selvfølge. At det ikke er en selvfølge at jeg er her om ti år. Det er mange som har vært viktige i livet mitt som ble borte så alt for tidlig. Mange som aldri ble 60, og GGG som bare ble 62 år. Det gjør, håper jeg, at jeg gleder meg litt mer over hver dag. At jeg er litt flinkere til å nyte de små, fine øyeblikkene hver dag består av. Det betyr og at jeg er mer spontan. Gjør ting jeg har lyst til i stedet for å utsette ting til en gang i fremtiden.

I dag fyller jeg 60. Jeg er ikke ung lenger, men jeg er heller ikke gammel. Jeg er i grunn på en fin plass i livet, og jeg gleder meg til fortsettelsen.