Jeg har lenge ønsket meg festdrakt. En sånn fantasi-bunad hvor du ikke er bundet av de strenge reglene til bunad-politiet. En festdrakt hvor jeg kan leke meg litt med farge på bunadskjorta, tilbehør og skape mitt eget uttrykk.
Lysten ble ikke noe mindre av at jeg ble bedt i bryllup til høsten hvor det under antrekk på innbydelsen står: Gjerne bunad eller noe annet du føler deg flott i.
Jeg har en bunad. Fikk den til konfirmasjon. Sist jeg var inne i den var på barnedåpen til Eldste Sønn i 1995. Selv om jeg har gått ned over 30 kilo fra jeg var på det største, er det fremdeles noen kilo igjen til match-vekta fra 95. Og så var det det der med å føle seg flott. Under den barnedåpen hadde jeg bunad i kirken, men tok på meg en langt behageligere kjole før middagen.
Natt til 18. mai søkte jeg, som mange ganger før, på finn på brukte bunader og festdrakter. Ikke lett å finne noe jeg var fornøyd med. Den skulle passe i størrelse uten for mye omsøm, ikke koste en hel formue og helst ikke være en av de masseproduserte til Spar-kjøp. Ikke noe galt med Spar-kjøp, men jeg hadde lyst på noe litt mer originalt. Noe det ikke var så mange av. Noe jeg kunne leke meg litt ned uten at “alle” så at det var en opp-pimpa-billig-variant. Og vet dere hva? Jeg fant den! Noen raske klikk på mobilen, og den var min og på vei til meg!
Å svi av en god del hundrelapper midt på svarte natta er ikke alltid like lurt. Jeg var litt små-engstelig mens pakka var på vei til meg. Tenk om jeg hadde kjøpt noe som viste seg å ikke være slik det så ut på bildene. Det som gjorde meg mest urolig var prisen. Den kostet litt, men langt mindre enn de fleste andre festdraktene på bruktmarkedet. I det minste de som ikke var av rimeligste kvalitet.
Drakta kom etter få dager, og jeg kunne pusta lettet ut. Den var av slik kvalitet jeg ønsket, ja kanskje bedre enn jeg hadde våget å tro.
Ganske enkel, svart, brokadelignende vest, fløyelsbånd i sort til pynt både på vest og skjørt, vesten er foret med lin, den har gode sømrom, og det beste av alt – den passet.
Finansieringa av “bunadkjøpet” har jeg litt lattermildt tenkt at var salg av 4 brukte kompostbøtter, såkalte bokashi-bøtter. GGG drev å lagde kompost av kjøkjenavfall med strø og vitenskap. Ikke en hobby jeg har lyst til å videreføre, så jeg solgte kompostbøttene hans samme uka som jeg kjøpte folkedrakta. Pengene jeg fikk for kompostbøttene finsnsierte over halve “bunadinvesteringa”.
Jeg har bunad, og følgelig bunadsølv jeg kan bruke. Har vel og ei bunadskjorte i hvit lin. Om den passer er jeg litt usikker på. Samtidig skal jo dette bli min helt personlige festdrakt. Tenker det kan være kjekt med flere bunadskjorter jeg kan variere med. Her om dagen ble en syrinfarget silkeskjorte med hjem fra en bruktbutikk. Den var på halv-pris, og kostet 25 kroner. Den blir nydelig i folkedrakta. Om det er den jeg kommer til å bruke på bryllupet gjenstår å se.
Skal og ordne litt annet til drakta, som veske, sjal osv. Dette er et gøyalt prosjekt hvor fantasien min og skapergleden får kost seg.
Det var litt mørkt så vanskelig å se noe annet enn svart på drakten foruten de n snøringen, men jammen gøy å ha noe man kan ordne til selv 🙂
Den er svart med svart pynt. Så må få inn litt mer fsrver.
Det ordner seg alltid for snille jenter. Skikkelig fin var den. Jeg har ringeriksbunad, og bruker den kun til barnedåper og konfirmasjoner. Det er kjekt å ha da man slipper å kjøpe “ny” kjole om man blir bedt i litt finere lag. Ellers henger den stort sett i skapet.
He, he. Kjekt med bunad ved sloke anledninger, men et dyrt antrekk å anskaffe seg. Fornøyd med dette kjøpet.
Gratulerer med et nydelig plagg. Dette var et kupp synes jeg. Moro å starte jakten på festantrekket. Pimpe opp det man vil.
Ja, dette koser jeg meg med.