Det har blitt september. Sommeren 23 er over. Jeg har fylt 57. Gamle Gubben Grå fylte 60 før sommeren. Ungene er ikke unger lenger. Eldste mann er 32, yngste 26. Noen ganger lurer jeg på hvor årene har tatt veien. Det er da ikke så forbaska lenge siden jeg fylte 40, 25 eller 10.
Eller jo. 10 år synes jeg det er lenge siden jeg var, men ikke 25.

Jeg føler meg ikke gammel. 57 er ikke gammelt i dag. 50 er de nye 30. Er det ikke det vi sier? For vi som er 50, eller 57, er ikke slik som de som var 57 før. Vi er annerledes.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Mamma var 57 i 1993. Hun arbeidet i bank og fylte fritiden sin med arbeid på gård og å passe barnebarn. Jeg tror ikke hun var så annerledes enn jeg er nå. Hun kjøpte seg verdens kuleste knall-røde  “kjerringbil” med spoilere og det hele det året hun fylte 59.
Litt motvillig konkluderer jeg med at Mamma nok var sprekere enn det jeg er nå da hun var 57.

Bestemødrene mine var 57 i 1961. Hvordan de var da aner jeg ikke. Jeg ble ikke født før de hadde passert 60 for flere år siden. De var gamle da jeg var ung. Men er ikke bestemødre alltid gamle? Vil ikke barn mene at bestemødre er gamle, selv om de er like spreke som dagens 57 åringer?
“Det er ikke så lett for deg og følge med i samfunnet. Du er jo gammel, du har fylt 30” sa min veslevoksne datter til meg. Hun var 7, og visste alt.
“Dropp den leppestiften. Det er ingen som ser på deg likevel” jeg 14 som utålmodig maser på min mor 44 før vi skal en tur til Hønefoss på shopping.

Enten man ser sånn eller slik på det, så er vel sannsynligheten for at jeg har levd over halve livet mitt. At tiden jeg har igjen er kortere enn det jeg alt har levd. Det er lov å være realist uten å bli kalt pessimist.
Skal jeg tro Fastlegen er mine dager relativt talte. Hvis du kommer gjennom valgkampen… sa han da jeg var innom kontoret hans denne uka. Jeg repliserte tørt at når fastlegen stiller spørsmålstegn ved om jeg fremdeles lever om to uker gir ikke det akkurat en god prognose. Han fikk latterkrampe. Før han presiserte at han mente når, ikke hvis.

Jeg er ikke gammel, langt der i fra.  Likevel kan man reflektere litt over årene som går – og årene som kommer.
Mest det siste.
Det er mer produktivt å planlegge fremtiden enn å dvele for mye med  fortiden.

Fremtiden, den begynner i dag. Den begynner her og nå. Ingen grunn til å utsette ting til en gang langt der fremme.
For tenk om Fastlegen har rett. Tenk om jeg ikke er her om to uker. Det er ingen som vet.

Vi har noen fine høstdager nå. Sommeren vi har ventet på siden starten av juli har endelig kommet. Så i kveld blir det et vinglass på trammen eller terrassen mens mørket senker seg rundt oss. Nyte denne kvelden.

Jeg har planer om å bli 100. Den planen er ikke endret.
Men mer viktig enn å legge år til livet er å fylle årene, dagene, timene med liv.
Ikke stresse av gårde i et heseblesende liv for panisk å forsøke å få med meg mest mulig. Men å ta meg tid til å nyte alle de små tingene i hverdagen. En vakker solnedgang. En vakker høstdag. En varm septemberkveld på terrassen.