Å, for en dag!

Jeg er ganske god på en-dags-ferieturer, og i går hadde Gamle Gubben Grå og jeg en slik en-dags-ferieturer  Og, du verden for en dag det ble!!!

For vet dere hva? Vi fant Norges svar på den franske riviera!  Ja, jeg ble helt forelsket i denne perlen av et sted.  Like forelsket som jeg er i Cannes og i Antibes.. Lykke, tenk den franske riviera bare et par timers kjøretur hjemmefra!  Jeg snakker selvsagt om Åsgårdstrand.

OK. Jeg skal innrømme at jeg var ganske irritert da vi ankom.  Vi kom oss litt for sent av gårde.  Gamle Gubben Grå er utrolig treig når vi skal ut av døra.  Han skal alltid en mengde ting før vi kan dra, mens impulsive meg egentlig bare vil reise meg opp gå ut døra og sette meg i bilen. Låse terrassedøra, lufte hunden, sette på oppvaskmaskin og andre ting Gamle Gubben Grå finner nødvendig er for meg unødig heft.  Gud vet hva han somlet med i går, for det var jeg som luftet Charlie, likevel var jeg ferdig lenge før han.  Ja, det gikk faktisk over en time fra jeg bestemte oss for å dra til Åsgårdstrand til vi satt i bilen.

Vi kom selvsagt ikke raskere frem av at jeg måtte stoppe på Fretex Åssiden når vi likevel var i nærheten.  Siden det er coronatider har Fretex begrensete åpningstider, og jeg har ikke vært der siden i starten av mars. Men sånt pirk som at dette og bidro til senere ankomst tar vi ikke med i beregningen.

Turen Drammen – Åsgårdstrand var varm og litt lengre enn jeg hadde regnet med.  I tillegg måtte vi lete litt før vi fant en ledig parkeringsplass da vi endelig kom frem, og ja, det var jeg som kjørte.  Blodsukkeret var lavt, jeg var tørst, varm og altså relativt sur og grinete da vi endelig fikk parkert og kom oss ut av bilen.

Det første vi måtte gjøre var å finne et sted og spise lunsj, og det hastet!  Her gjaldt det å få opp humøret på Kjerringa før hun gikk helt ut av konseptet.
Jeg strenet bort til den første og beste bygningen jeg så med noen bord i nærheten. Da det viste seg å kun være en kombinert do og is-kiosk for badestranda var det dråpen som gjorde at det nesten rakna oppe i toppen på kjerringa.

Gamle Gubben Grå hadde brukt øynene godt, og pekte raskt ut en annen bygning ute på moloen få meter fra der vi sto, og sa at han trodde det var en restaurant.  Jeg  mønstret bygningen. Og så raknet det fullstendig i hodet mitt.

For bygningen så ut som noen Moelven-brakker som var stabla sammen. Joda, det vaiet i norske flagg. og det så ut som om det kunne være en takterrasse på toppen av brakkene, men det gjorde det bare enda mer “Harry” i mine øyne. Ei relativt gretten kjerring hadde absolutt ikke kjørt to timer i en overopphetet bil for å spise lunsj på et slitent og møkkete gatekjøkken, og det forklarte jeg Gubben i klartekst!

Shangrila!! Jeg fnøys mens jeg labbet etter Gamle Gubben Grå mot brakkene.  “Det er ikke sikkert det er så dårlig som du vil ha det til” forsøkte Gubben seg. “Det heter Grand Brygge.  Jeg tipper det liksom er en del av Grand Hotell.  Det burde jo bety relativt bra kvalitet.”   Jeg ble ikke overbevist av den opplysningen. “Så du mener høy kvalitet er det som kjennetegner Grand, for eksempel på Hønefoss?” spurte jeg surt.  Gamle Gubben Grå ble stille.  I vår familie har vi av forskjellige grunner et litt anstrengt forhold til Grand Hotell på Hønefoss.

Det så bedre ut på nært hold.  Det måtte selv jeg innrømme.  Ved inngangen sto to av disse lampene.  Gamle Gubben Grå pekte på de, og sa for å muntre meg opp “Kanskje vi skulle ha to slike i porten hjemme!”  Han vet jeg har litt sansen for sære ting.  Jeg mønstret lampene.  Ble ikke enig med meg selv om at dette var det endelige beviset på et skikkelig Harry Shangrila-konsept på restauranten, eller om de var rå-kule.

Innenfor døra var det rent, pent, delikat og utrolig svalt og godt.  Jeg ble raskt i bedre humør.  På terrassen på sjøsiden av bygningen var det fullt på de bordene som lå i skygge.  Og de bordene som lå badet i sola, virket alt for varme. Litt nølende entret vi takterrassen. Ingen parasoller, det er sikkert for værhardt.  Men det blåste litt, det føltes helt ok å sette seg ned for en matbit og litt kaldt drikke.

Plutselig var ikke dette et så verst sted for en sommerlunsj,.  Egentlig et riktig bra sted.   Jeg så meg fornøyd rundt.

Enda mer fornøyd ble jeg da maten kom på bordet.  En stor porsjon med blåskjell!  Jeg hadde drømt om blåskjell hele formiddagen.  Finnes det noe bedre sommermat en dampede blåskjell?  OK at focacciaen var litt vel tørr i kantene. Focaccia skal ikke være krispy..Men jeg fikk Ailo, store flotte blåskjell sol, blå himmel, lukta av salt sjø og en duggfrisk lettøl.  Verden kunne i grunn ikke være bedre.

Etterpå gikk vi og tittet i den hvite sørlandsidyllen. Hvite bygninger, hvite stakittgjerde, masse roser og trange snirklete gater. En skikkelig somnerperle.

Mange fine detaljer. Det er ikke bare i Cannes man kan treffe på berømte filmskuespillere…

Sånne butikker som den på bildet pirrer min nysgjerrighet. På papp-biten står det forøvrig at du ikke skal teste hengekøya, så jeg lot det være selv om den så veldig fristende ut.

Etter litt byvandring måtte vi ha en kaffe og is pause på  Munchs Cafe.  Et messingskilt  ved inngangen fortalte at hvis vi trengte juridisk rådgivning kunne vi oppsøke Martin Pedersen på baren på andre siden av gata. Gamle Gubben Grå og jeg humret litt over det.

For de som ikke er like gamle som Gamle Gubben Grå og meg, så kan jeg fortelle at Martin Pedersen har fått den tvilsomme æren av å  bli karakterisert som Norges største bankraner. I perioden 1974 til 1980 foretok han 19 væpnede ran  fra banker og postkontor og skal ha fått med seg over 13 millioner kroner før han ble arrestert i 1981. Det siste ranet var av Norges Banks pengetransport i Drammen hvor han fikk med seg 10 millioner kroner. Det såkalte Drammensranet.

Han ble avslørt da han forsøkte å veksle inn nye, nummererte sedler fra Drammensranet i en bank i Sveits. Politiet ble ganske overrasket da det viste seg at Dramnenraneren var en 29 år gammel kunsthandler fra Tønsberg. De ble sikkert ikke noe mindre overrasket da denne 29 åringen i forhør uoppfordret tilsto nesten samtlige uoppklarte store bank- og postran på Østlandet.

Han ble dømt til 12 års fengsel, og sonet 8 av de. I fengselet tok han juridisk embetseksamen, og etter løslatelsen fikk han jobb på advokatkontore til Advokat Olav Hestenes, og senere i Rikstrygdeverket som førstekonsulent før han flyttet til Åsgårdstrand og begynte som kombinert juridisk rådgiver og kafé vert.

Vi trengte ikke noen juridisk rådgivning, så vi hadde det bra på vår side av gata. Kaffen ble servert i store kopper og isen var utrolig god.

Man kan ikke besøke Åsgårdstrand uten å få med seg at stedet er stolt av at Edvard Munch følte tilknytning til byen. Munch kjøpte et sommersted der i 1897, og tilbragte hver sommer der i tyve år. Mange av maleriene hans er malt i byen.

Gamle Gubben Grå og jeg tok en tur opp til det gamle feriehuset og atelieret til Munch. Det hører liksom til når en er på de kanter.

Vi vandret litt rundt i småbåthavna. Deilig og bare vandre rolig rundt og ta bilder og se seg om. Så gikk jeg i bilen og hentet badetøyet. En flott badestrand ligger midt i byen, og jeg mente det ville  være det perfekte stedet for årets første bad.

Gamle Gubben Grå er ingen bader. Hans unnskyldning for ikke å ha med badetøy i går var at han ikke eide noen badebukse. (Gjett hva jeg har kjøpt i dag   .)

Det ble ikke tatt noen bilder av badeseansen. Ikke fordi jeg er så bli ferdig, eller fordi linsa sprakk. Men rett og slett fordi Gamle Gubben Grå mener at folk fort kunne reagere hvis en gråhåret mann med langbukse, caps og jakke begynte å fotografere badende mennesker. Jeg ser den…

Vel, jeg koste meg i vannet. Det var 22 grader i sjøen. Masse folk og et helt supert badested.

Når dagen gikk mot natt satte vi kursen hjemover. En kort ferietur, men så utrolig godt. Forhåpentligvis blir det flere slike korte ferieturer i sommer.

6 kommentarer
    1. Åsgårdsstrand er en nydelig perle! På 90-tallet kom vi i snakk med selveste Martin Pedersen en gang vi besøkte Munch’s café. Så joda!
      Ellers en fornøyelig beretning om utflukt til Costa del Sol’s Cannes. Fortsatt god ferie! Her er man i ferd med å avslutte en ukes motorsykkelferie midt i tjukkeste Telemark.

    2. Fantastiske bilder..Virkelig idyll. Håper jeg også får meg en flott tur dit i sommer 🙂 Hatt lyst lenge for Annebe skriver mye vakkert om stedet..Og nå også deg seg som skribent og fotograf…….jeg må reise dit…og jeg elsker blåskjell….Mmmm

    3. Jeg har vært i Åsgårdstrand for mange år siden på jobbseminar noen dager. Et helt utrolig flott sted. Kanskje det er på tide å ta seg en tur dit igjen i sommer.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg