I dag da jeg klikket meg gjennom bloggtopplista for å finne noe som inspirerte kom jeg over to innlegg som handlet om anger, om det å angre. Så da ble det dagens tema.
Jeg hadde tenkt å si at jeg ikke angrer på noe, men det er selvsagt ikke sant. Jeg har gjort. sagt og skrevet utrolig mye dumt opp gjennom livet. Selvsagt er det ting jeg angrer på at jeg gjorde, eller ikke gjorde eller ting jeg har sagt eller skrevet som jeg ikke burde ha gjort.
Jeg burde hørt på Gamle Gubben Grå og ikke tatt turen rundt tjernet den dagen jeg knakk ankelen, Jeg skulle ikke ha brukt ordet “støttekontakt” da jeg snakket om varaordføreren på kommunestyrets talerstol. Jeg har skrevet ting på blogg som har såret enkelte. Noe av det jeg har skrevet angrer jeg på.
Men jeg lar ikke anger dra meg ned som en malstrøm. Jeg bruker ikke got mye tid på å angre, på å tenke at det er så typisk meg. Jeg er då håpløs, dum og klønete. Hvis jeg bare ikke hadde…
Jeg forsøker i stedet å ta lærdom av de dumme tingene jeg har gjort. Jeg går for eksempel ikke på talerstolen uten manus, og jeg lager ikke sluttreplikken i hodet mens jeg står der oppe. Men jeg lar ikke replikken om støttekontakten og alt bråket den medførte hindre meg i å gå på talerstolen igjen. Jeg tar lærdom av feiltrinnet og går videre.
Jeg lar ikke nedverdigende tanker om hvor dum og håpløs jeg er få feste. Jeg vet at det å gruble for mye over egne feiltrinn sjelden fører noe godt med seg. Slike tankespiraler er direkte usunne. De kan føre til både depresjon og handlingslammelse. Feiltrinnene blir gjerne overdimensjonert i eget hode hvis man gir de for mye plass.
Å angre er en sunn refleks. Å be om unskyldning hvis man har såret noen er en fornuftig reaksjon hvis man angrer på noe en har gjort, sagt eller skrevet. Å la seg dra ned av en malatrøm av anger er ingen tjent med.
Man har gjort en feil eller noe dumt. Det betyr ikke at en er feil eller dum. Ingen er feilfrie, det å feile er menneskelig. Å bruke for mye tid på å angre på ting en har gjort uten å ha mulighet til å rette opp feilen er bortkastet bruk av tid. Bruk heller den tiden til å finne ut hva du kan lære av det du gjorde feil. Prøv å tenke ut om feilen er mulig å rette opp.
Så ja jeg har gjort mye dumt. Noe av det skulle jeg ønske var ugjort. Men jeg bruker ikke for mye tid på å angre på ting jeg likevel ikke får endret.
HEI
Har det ikke så enkelt at jeg bare kan legge bak meg hendelser jeg angrer på. Det jeg plages med er at jeg ikke har nytta mulighetene som jeg har hatt i livet. Men det er jo håpløst for i stor grad så jeg ikke mulighetene for mange år etter, fokuset mitt var på noe annet. Hva er meningen med å plage seg sjøl med fortida ?
Nei hva er meningen med å plage seg med fortida? godt spørsmål.
Innlegget du kommenterer er snart to år gammelt. Siden jeg skrev det har jeg gjort ting jeg angrer på. For eksempel nok en gang på den talerstolen med en litt for kjapp replikk. Lokalavisa la til og med ut filmsnutt av den….
Jeg har og gjort ting jeg angrer, eller kanskje mer latt være å gjort ting jeg gjerne skulle ha gjort. Men noen ganger er det først i ettertid, når det er for sent, at en ser hva en burde ha gjort….
Jeg tror uansett at man ikke bør gruble for mye på feiltrinn man har gjort og som ikke kan gjøres om. prøve å ta lærdom av de, er vel det smarteste.