Vi overnattet som jeg skrev i går på Vassbakken kro og camping. Etter middagen gikk vi og tittet oss litt rundt.
Jeg hadde sett den imponerende fossen på andre siden av veien da vi sto på verandaen på hytta vår. Et imponerende fossefall! Da vi gikk rundt og kikket etter middag fant vi dette skiltet.
Jeg ble selvsagt i ekstase og måtte sende bilde til slekta! Stedet jeg kommer fra, det jeg pleier å kalle “Min barndoms dal” heter Åsa! Vi har en foss der og, men ikke så imponerende.
Ikke nok med det, men da jeg gikk på radiografhøgskolen ble jeg bare kalt Åsa. Ja selv nå over 30 år etter at vi sluttet på skolen er det flere av kullingene mine som bare kaller meg Åsa. Tenk at det er en foss som er kalt opp etter meg. Det er nok fordi den et så vill og vakker!
Jeg må google litt om denne fossen. Jeg finner ut at NVE ikke vil la noen lage kraftverk der. De mener den er for flott til å bli lagt I rør. Det er jeg helt enig i. Legge Åsa i rør!!! Aldri!
Det er visst og laget en sherpa-trapp opp til fossen. Det står at det bare er 300 meter opp til fossen overkommelig. Men jeg har sett på bilder, jeg tror ikke jeg tør ta turen med ankelen riktig ennå. I sted måtte jeg ha hjelp av Gamle Gubben Grå for å komme meg ned fra en rortauskant.