Så satt vi her ved kjøkkenbordet med hvert vårt krus svart kaffe. En stund siden sist vi hadde en prat. Det gjør ikke noe. Vi har kjent hverandre så lenge at praten går lett. Vi kan snakke om alt, slik gode venner kan. Vi ler og spøker, men har og rom for de mer alvorlige temaene. Vi har begge opplevd at livet ikke bare har solskinnsdager. Her ved kjøkkenbordet er det helt greit å sette ord også på det.

Vi er ikke en del av nå-skal-vi kose oss-med-å-snakke-om-stakkars-oss-gjengen. Vi mener begge at det å grave seg ned i det som er trist og leit ikke hjelper noen. Vi vil ikke dyrke sorgen eller savnet. Likevel er det godt å sette ord på følelsene der ved kjøkkenbordet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kaffekoppene fylles et par ganger. Temaene skifter fort. Vi snakker om sorg og savn, men vi snakker og om drømmer og reiseplaner. Vi kjenner tårene brenner litt i øyekroken, og vi ler så vi får vondt i magen.

To venner, to kaffekopper, et litt slitent kjøkkenbord. Jeg kjenner det gjør godt for kropp og sjel. Mer skal det ofte ikke til.