I dag morges da jeg satt med tekopp og tastatur og skrev blogginnlegg om turstier hørte jeg en lyd som jeg ikke helt klarte å plassere. En blafrende lyd, som om papirer eller noe annet blafret i vinden. Det var bare det at vinduene i stua var lukket. Terrassedøra hadde jeg ikke åpnet ennå. Klokka var vel rundt 7.30. Det var ikke noe vind eller trekk inne.

Så hører jeg lyden igjen, og ser en kjøttmeis fly mot vinduet i terrassedøra innenfra med et lite dunk, før den ble sittende på stuegulvet å se seg litt fortumlet rundt.

Jeg ropte på Yngste Sønn. Jeg klarer ikke løfte på fugler. De flakser så fort. I tillegg er Yngsre Sønn både forsiktig, rolig og fornuftig.

Han kom. Satt seg forsiktig ned ved fuglen. Brukte god tid på å få fuglen opp i hånden sin. Den så ikke skadet ut, bare litt fortumlet. Så han satt den på et bord på terrassen. Jeg la noen brødsmuler foran den. Så lot vi den være i fred.

Yngste Sønn fulgte med fra avstand.

Etter litt flakset den opp på rekkverket, og litt senere videre opp i treet ved verandaen. Det så ut som vingene virket som de skulle.

Verandadøra ble lukket i går ettermiddag da det kom en regnskur. Vi var ikke så mye i stua i går kveld. Vi kom seint hjem fra Olsokfeiring. Var ferdig med middagspising ved 22-tida. Fuglen må ha vært inne i natt, selv om vi ikke finner spor av den. Tipper den kom inn under regnværet flr Yngste Sønn lukket døra, og har sittet i ro et sted og tørket opp og sovet. Det er bra det ser ut til å ha gått bra med den lille fuglen.