Etter at denne bloggen har vært full av underholdende (?) krim i helga startet jeg mandagen med et innlegg om krigsfare og bombemål. Noen klikket seg inn på innlegget, forventet lett underholdning, og fikk servert verdenssituasjonen og krigstrussel til morgenkaffen. Overgangen ble litt brå. Innholdet var langt fra det man forventet

Slik har denne bloggen alltid vært, og kommer nok alltid til å være. Man skal ikke vite hva som venter når man klikker seg innom. Her kan man finne alt fra tull og tøys til alvorlige samfunnsspørsmål, fra interiør til historie – og ikke minst kirker.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bloggen heter Kjerringtanker og skal gjenspeile nettopp det. Tankene til denne kjerringa. De veksler mellom tull og alvor, gjerne relativt raskt.

I helga har mye av tankevirksomheten dreid seg om denne krimmen som har rullet og gått her på bloggen. I dag har tankene i stor grad dreid seg om politikk.

Jeg dro fra Drømmehuset halv ni i dag morges. Det var så tidlig at jeg for første gang i høst måtte skrape bilvinduene fri for is.
Hadde et møte på Rådhuset klokka 9. Ekstra-møte i administrasjonsutvalget angående siling av sykehjemstomter. 9 tomteinspill skal reduseres i antall før noen utredes videre. Kommunedirektøren har kommet med  innstilling på hvilke tre han mener vi skal gå videre med. Nå er saken på vandring i diverse råd og utvalg. Møtet jeg deltok på i dag var administrasjonsutvalget. Etter at saken har vært gjennom alle råd og utvalg skal det vedtas i kommunestyremøtet 5.11 hvilke forslag vi skal gå videre med. Jeg tipper det blir flere enn tre. Dette er en sak som debatteres heftig på Ringerike nå.

Etter møtet unnet jeg meg en kaffe-latte mens jeg studerte bylivet. Gjorde noen ærend, og tok en liten sveip for å se om jeg fant noen julegaver. Greit å fordele slikt litt ut over året.

I kveld var det medlemsmøte i Rødt med besøk av Elisabeth Thoresen fra AAP-aksjonen. For ei kunnskapsrik dame. Temaet vi hadde bedt henne snakke om var Fattigdom blant syke og uføre.  
Det var utrolig interessant å høre Elisabeth snakke om et tema hun har utrolig mye kunnskap om.
Samtidig blir man oppgitt og sint over systemet.
For meg var det i grunn også litt ille å bli dratt tilbake til den tiden jeg selv var på AAP.  Jeg husker hvor frustrerende det var å føle at jeg hele tiden måtte bevise at jeg virkelig var syk. At alt jeg gjorde ble feil Jeg klarte jo å skrive en saklig klage til NAV, da kunne jeg ikke være syk. Jeg skrev på Fb at jeg gikk tur, og ble redd for at det kunne bli brukt mot meg av Nav… Jeg var politisk aktiv, men det at jeg orket gå på ett eller to møter i måneden viste jo at jeg ikke var syk..

Elisabeth Thoresen sa at flere opplevde at de ble friskere når de ble uføre, fordi da kom de vekk fra AAP. Jeg tenkte at slik var det jo for meg og. Når jeg ble ufør var det på mange måter et nederlag. Jeg ønsket jo å jobbe. Men siden både arbeidsgiver, lege og jeg selv for lengst hadde innsett at jeg ikke hadde helse til det, føltes det å få innvilget uføretrygd som en lettelse. Jeg var blitt trodd. Jeg hadde lov til å være syk uten å bli mistenkt for å være en latsabb og unnasluntrer,

Dette har vært en lang dag som langsomt har gått over i natt.
I morgen vet jeg at jeg må ha en rolig dag. Samle litt krefter etter to litt slitsomme dager.
Hva jeg blogger om i morgen vil tiden vise. I helgen var det krim, I dag politikk. I morgen kan det fort være noe helt annet.