Det er lørdag. Tekopp og tastatur.  “Late Brit”, robotstøvsugeren, er ferdig med dagens runde. Jeg har vasket badet og gjestetoalettet. Gamle Gubben Grå har tømt oppvaskmaskinen og satt på en klesvask. Støvfilla har og danset over bilder, bordplater og lister. Det begynner å nærme seg tid for å dra til byen og tid for kaffe-latte.

Skal bare se over plantene i stua først. Vi har tatt inn mange av sommerplantene og de begynner å gå i vinterdvale. Greit å få klippet vekk litt og ordnet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mulig det trengs en ny runde med støvsugeren når jeg er ferdig med plantene, men det kan “Late Brit” ordne mens vi drikker kaffe og koser oss i byen.

Lørdag i byen ja. Det er litt sånn “se og bli sett” av og til. Hønefoss er jo en liten by hvor alle kjenner alle. Eller kjenner til mange da. Man går nedover Storgata og nikker og hilser til folk man møter.

På lørdager er det “vise frem dagen”. Da strender ikke folk rundt i byen og på senteret for å få unna alle nødvendige ærend. Man strener ikke fra apoteket, til matbutikken og innom garnbutikken for litt garn før man stresser hjem eller på jobb.  Nei, da har man gjerne med seg partner, barn, venninne eller barnebarn og har tid til å stoppe å skravle. Ta en kaffe og bare være i byen.

Da møter man stolte besteforeldre som er ute og triller barnevogner med ferske barnebarn de gjerne vil vise frem til alle. Og vi møter folk godt over den første og andre ungdom som stolt går hånd i hånd med den nye flammen for å vise hele byen at nå, nå er det oss to. Som jeg sa, den store”visr-frem-dagen”. Litt sånn som når det er “ta-med-dag” i barnehagen.

Noen ganger kan det bli litt kleint. Jeg mener når du forveksler de som er der for å vise frem nye barnebarn med de som viser frem ny partner. Det skjedde oss for noen lørdager siden.

Vi møtte da en bekjent stolt som en hane trillende på den nyeste modellen med barnevogn. Jeg hilste blidt på fyren som var en del av ungdomstiden mi på 80-tallet, tok en titt på vidunderet i vogna og gratulerte han som bestefar.  Ansiktet ble merkbart mer stramt, og jeg fikk et litt rart blikk. Det var ikke barnebarnet han hadde tatt med på vise-frem-dagen, men mer sin nye flamme. For der kom det en ung kvinne på rundt 30 og smøg armen sin inn i armkroken hans. Jeg ble litt flau når jeg skjønte at han var far til barnet i vogna og ikke bestefar.