Byliv

Ryggen har ikke godt av all denne vaskinga. Så etter at flere gulv var blitt vasket, lanpeskjermene i stua hadde fått en overhaling av vaskefilla (Vet dere hvor mye støv det kan samle seg på en lampeskjerm?) og speilfatet på skjenken var blitt skinnende blankt tok jeg med meg Charlie Chihuahua og labbet en tur gatelangs.

Regnet som dalte ned på morgenen var blitt erstattet av sol og blå himmel. Verandadører sto oppe og barn lekte på trampoliner.  Hundeglam og barnelatter hørtes. For meg er det lyden av mennesker. Lyden av byen og folkelivet.

Jeg sniktitter over gjerder og inn i hager jeg går forbi. Velstelte eiendommer. Det ser ut som folk trives og setter sin ære i å holde hjemmene sine i stand. Kanskje er det ikke slik enkelte her I byen later til å tro, at alle mennesker ønsker å bo i byen – og at alle i byen ønsket å bo i høye blokker i glass og betong.

 

4 kommentarer
    1. Mye fint med byen, men det hadde ikke gjort noe om man laget et “vakrere” preg på husene. Jeg er ikke glad i glass og betong 🙁 Ha en fin kveld 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg