Jeg hadde spist opp halve porsjonen før jeg kom på at dette ville jeg ta bilde av til bloggen. For denne middagen var virkelig overraskende god.  Enkelt og godt, og en middag for fire for en femtilapp.  Det er slike ting mange trenger nå i januar.

Jeg fant oppskriften i VG helg for 7. januar, men Cacio e pepe er en pastarett fra det moderne romerske kjøkken leser jeg på Wikipedia. Cacio e pepe betyr ost og pepper. Som navnet antyder, er ingrediensene i retten svært enkle: svart pepper, revet ost av typen pecorino romano, og spaghetti. Alle ingrediensene har lang holdbarhet, noe som gjorde retten praktisk for sauegjetere uten fast bopel.

Jeg kokte opp rikelig med vann og tilsatte rikelig med salt. Det sto at det skulle være nok salt til at pastavannet smakte saltvann.
Så kokte jeg 400g spagetti i vannet litt kortere tid enn det står på pakka. Den skal være i underkant av al dente fordi den og skal varmebehandles videre i steikepanna etter at den er kokt.

Mens pastaen kokte knuste jeg 2 spiseskjeer hel pepper i en morter ,Ja, du leste riktig 2 spiseskjeer,.
Pepperet ble så ristet et minutt i tørr stekepanne før jeg tilsatte 2 spiseskjeer smør og lot det steke videre ett minutt til.

Så tilsatte jeg 2,5 til 3 dl pastavann i panna og kokte opp.
Tilsatte så pastaen og en spiseskje til med smør. Skrudde så ned varmen og hadde så i rundt 90 g revet parmesan.
Rørte så godt til osten er smeltet og jevnt fordelt.
Så fjernet jeg panna fra varmen og tilsatte 90g til med parmesan og spedde med litt mer pastavann for å få litt saus og pastaen ikke ble for tørr.

Serverte så med litt mer revet parmesan på toppen.

Så godt, så enkelt!

Jeg sa til Gamle Gubben Grå at jeg godt kunne hatt litt sopp ved siden av. Gubben var ikke fremmed for den tanken, men når jeg spurte om han savnet bacon var svaret merkelig nok nei. Og jeg som trodde han alltid ville ha bacon i en slik kjøttfri rett….