Den fine hvite tida er det ikke det man sier? Jeg skriver man, for jeg tror aldri jeg har sagt eller skrevet noe slikt uten at det har vært ironisk ment.

Vel, i sted da jeg sto på gårdsplassen her utenfor Drømmehuset så jeg mot himmelen, (den var hvit den og) og forbannet snø, bil og livet på landet. Jeg som alltid har vært ei landsens kjærring ønsket meg plutselig et urbant liv – gjerne i Italia eller Syd-Frankrike.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Yngste Sønn måkte innkjørselen i går kveld. Han sa at det sto at en del på gårdsplassen. Han ga seg da snøskyffelen røyk. Jeg forstår han godt. Klokka hadde passert 21.

Noe av det som sto igjen var feltet bak bilen min. Ja, og bilen min. Det kom 30 cm nysnø her i går, og siden jeg hadde tenkt meg en kjapp tur ned på Mega måtte jeg grave frem bilen fra en haug med snø. Det er ikke til å komme forbi livet er langt enklere i en landsby ved Middelhavet.

Jeg jobbet meg varm. Fikk frem bilen og kom meg til Mega. Da jeg kom ut igjen etter å ha handler var det begynt å snø. Store, hvite filler med påfyll av den hvite massen jeg har mer enn nok av allerede. Det var bare å komme seg hjem.

(Jeg har ikke fotografert snø i dag. Bruker arkivbilder)

Nå har jeg fått varene i hus, og skal straks ut og fortsette måkejobben. Vi har en snøskyffel som ikke trenger repperasjon. Få unna noe av snøen som er sånn halvveis nedkjørt på gårdsplassen. Det skal komme jevnt tilsig av snø utover ettermiddag og kveld i dag, samt ytterlugere påfyll gjennom hele dagen i morgen. Samtidig skal temperaturen stige jevnt fra minus 5 nå til pluss 3 i morgen ettermiddag.

Pluss tre grader og regn opp på en gårdsplass med hjulspor på kryss og tvers i store mengder snø vil omgjøre gårdsplassen vår til en glassert kuleløype – perfekt for knall, fall og beinbrudd.  Nei det er bare å kaste seg over snøskyffelen og få vekk snøen før den blir glassert.

Lengter fremdeles mot vår hvis noen skulle lure…