Det var grått og overskyet da jeg sto opp, og så fort dagslyset kom begynte det å snø.

Jeg tente opp i ovnen, kokte meg kaffe og fikk en trivelig morgenstund før de andre våknet. Hege Duckert sin bok Norsk Kvinnehistorie på 200 sider er virkelig å anbefale. Ikke minst på grunn av siste avsnittet i nest siste kapittel.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tine Walbækken Bøhler,  det et Datteren. Tenk at hun allerede har skrevet seg inn i historiebøkene!

Skylda for at denne historien dukker opp mellom to permer har selvsagt denne kjerringa og denne bloggen.  Duckert hadde hørt en historie om et barn som var usikker på om en mann kunne være statsminister. Hun lurte på om det var en vandre historie eller om det faktisk hadde skjedd, så hun søkte litt på nett og kom over bloggen min. Der hadde jeg en gang beskrevet Datterens spørsmål, og Duckert tok kontakt og spurte om hun fikk lov til å bruke historien i boka si. Etter å ha spurt Datteren om lov, ga jeg tillatelse og da boka var klar til utgivelse dukket det opp et eksemplar i postkassen til Datteren. Gøy! Og ja, jeg har selvsagt kjøpt mitt eget eksemplar.

De andre våknet til liv etterhvert. Det ble frokost med egg og bacon før Datteren, Charlie Chihuahua og jeg gikk ut på tur. Det hadde gitt seg med å snø  og visst man er like optimistisk som meg kan man tro at det snart klarner opp.  Yr er like optimistisk som meg, uten at skyene ser ut til å la seg affisere av det.

Tilbake på hytta satte jeg meg i solveggen, selv om det ikke var sol og lot Charlie Chihuahua leke litt i snøen i håp om at han skulle bli litt renere etter tur på sølete veier.

Da jeg kom. Inn satt til min store overraskelse Datteren og håndsydde setetrekk til benken. Den jenta slutter aldri å imponere meg. Hun hadde funnet noe gammelt stoff i skapet på ett av soverommene, og var nå ivrig i gang med saks, nål og tråd.

Jeg hjalp Gamle Gubben Grå med oppvasken, og siden sola lot vente på seg ble det innekos med mere bok for meg.