Hei dere!

Slik starter Johanne  på plass 98 sitt innlegg, så da starter også kjerringa innlegget sitt slik i dag.  Der slutter og likheten mellom våre innlegg. For mens Johanne kan fortelle at årsaken til at hun har vært borte fra blogg en tre måneders tid er at hun har slitt litt mentalt med at hun føler at hun ikke strekker til, teppebommbarderer jeg blogg med innlegg til tider. Jeg føler og at det mentale har bedret seg betraktelig etter et tøfft år. Mulig jeg ikke strekker til på alle fronter, men jeg prøver å ha fokus på det jeg rekker, ikke på alt jeg ikke rekker.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når jeg leser innlegget til Johanne tenker jeg at hun kanskje har sett målene sine for høyt. At hun strever for hardt med å nå nesten uoppnåelige mål. Jeg tenker, slik kjerringer som har levd en stund kan tenke, at kanskje hun ville få det bedre hvis hun senket kravene og slappet mer av.

Johanne skriver at hun spiste ganske usunt (usunt for å være veganer), og gjorde nesten ingen styrketrening. Jeg vet ikke hva hun mener med å spise usunt for å være veganer. Om hun tenker på at hun spiste litt ensidig og ikke fikk i seg alle næringsstoffene hun trenger. I følge en dansk studie er veganere flinkere enn andre til å unngå sukker og mettet fett og å spise mer fiber. Viktige vitaminer som B12, A og D i tillegg til mineraler, manglet de derimot. Eller om hun mener at hun skeiet ut med “lovlige’ vegane urskeielser. Jeg tror bare at et for stort fokus på kosthold og trening fort kan slite på det mentale. Videre skriver Johanne ar hun har syklet og løpt, men jeg mistet helt motivasjonen for tunge vekter. Det har vært hardt!.

Jeg tviler ikke på at Johanne har opplevd det hardt. Det er vondt å føle at man ikke strekker til. Det er vondt å ikke nå opp til de krav elller forventninger man setter til seg selv. For selv om jeg ikke er veganer, unner meg å være litt usunn innimellom og aldri har hatt styrketrening eller annen trening som aktiviteter jeg tenker jeg må drive med, har jeg og hatt høye krav til meg selv og alt jeg skulle rekke. Alt jeg skulle gjøre. Jeg følte i mange år at jeg lå bak skjemaet. Samme hvor lange dager jeg sto på var det alltid noe jeg ikke rakk. Så ja, jeg kan kjenne meg igjen i følelsen av ikke å strekke til. Det er nettopp derfor jeg sier at det kanskje ikke er Johanne det er noe “feil” med. At det ikke er hun som ikke er flink nok. At det er kravene hun setter til seg selv som er for høye.

Johanne har snakket med treneren sin som i følge henne har motivert henne til ikke å miste fokuset på formen sin. Så Johanne er flink, og den dagen hun skrev dette innlegget hadde hun sin første styrketrening på flere måneder. Det er bra, hvis hun gjorde det fordi hun hadde lyst, ikke fordi hun følte hun måtte.

Nå vet jeg ikke hvordan og til hva treneren har morivert Johanne. Jeg har bare et ønske om at støttespillere rundt unge har fokus på å formidle at de er bra nok, og ikke legger mer press på unge skuldre. Det er tøfft nok å være ung i dag.

Det er helt greit for meg at Johanne har sluttet med alkohol. Jeg var avholdsmenneske til langt opp i ungdomsårene, og har aldri deltatt i ungdomsfylla. Likevel smiler jeg litt av avsnittet hennes.

Jeg har sluttet helt med alkohol og har 100% støtte i det fra familien. Ingen av foreldrene mine drikker, pappa jobber i Aker BP, så det er ikke akkurat slik at man blir teit og fattig av å slutte å drikke!

Johanne er 26 år. Da jeg var 26 år trengte jeg ikke støtte fra mamma og pappa for å ta beslutning om å drikke alkohol eller ikke. Jeg var selvstendig nok til å leve mitt eget liv med rekkehus, mann, barn og full jobb.

Jeg tenker at mange av dagens unge blir litt vel sent voksne. At de for lenge suser rundt og dyrker seg selv, og at foreldre støtter opp om denne forlengede ungsomstiden. Å definere mennesker som feit og fattig offentlig på en blogg er en uttalelse jeg mer synes passer for en tenåring enn en ung voksen i siste halvdel av 20 årene.

Avslutningen på innlegget kan jeg stille meg bak.

Jeg har så mye å glede meg over fremover så det er nesten utakknemlig å ikke ta vare på seg selv.

Nå tror jeg at Johanne og jeg legger litt foeskjellig i det å ta vare på oss selv.  Likevel, det er viktig og riktig å føle at man har det bra med seg selv.