I går var virkelig en dag i slow-motion for denne kjerringa. Det er ofte det etter noen aktive dager, spesielt når regnet siler. Eller når jeg antar at der silregner. Da jeg gikk og hentet posten var det bare lett yr. Grå og rå luft var det, og det kjentes på kroppen.
Brukte mye tid ved tastaturet med et pledd over skuldrene og en tekopp ved min side. Ble og en god strekk under et pledd på sofaen. Ikke akkurat en av de mest innholdsrike dagene. Slike dager er og en del av hverdagen. Prisen jeg må betale for at jeg andre dager kan leve et litt mer hektisk liv. Et liv mer likt det livet jeg levde før, det livet jeg elsket.
Jeg skriver ikke dette for å sutre, eller for å få medfølelse. Mer for å prøve å forklare at hvis man ser meg engasjert og aktiv, for eksempel i et politisk møte, så er jeg ikke like energisk hele tiden. Det kommer en dagen derpå hvor formen er langt mer laber.
Noen som ser meg på slike dager, eller opplever at jeg sier nei til avtaler fordi jeg er sliten mener at jeg kanskje burde trappe ned på politikken, Ikke engasjere meg så mye når det tapper meg for energi.
Slik tenker ikke jeg. Engasjementet og det å kunne delta er så viktig for meg at det å ha noen litt roligere dager i etterkant er en pris jeg helt klart betaler.
I går kveld ble det noen episoder av LIS, mens jeg drømte meg litt tilbake til en tid som er forbi. Det hender jeg savner det pulserende livet ved et sykehus.
Dette var i går.
I dag skinner sola.
En rolig tur i skogen er første punkt på programmet.



Godt med sånne dager for å hente seg inn 😊 Jeg har en sånn dag i dag 😅
I dag er jeg litt flinkere.