Det er ikke ofte frokosten i Drømmehuset blir spist når klokka er over 13, men slik er det i dag og det er helt ok.
Det ble seint i går, eller rettere sagt tidlig i dag, før siste venninne forsvant. Klokka var rundt halv fem. Halve natta hadde vi sittet og skravlet. Spist ost og kjeks og nippet til vinglasset.  Ingen musikk, ingen høy party-stemning. Bare tre kvinner i sin beste alder i samtale rundt et bord. Finnes det noe bedre?
Temaene var mange, og vi vekslet mellom latter og tårer. Mest latter. Men noen ganger er det godt også å få satt ord på det som er litt sårt.

Vi snakket litt om hvem som burde bli sentralbanksjef, eller hvem som ikke burde bli det.  Men det er ikke rundt mitt spisebord og i mine selskap slike beslutninger blir tatt. En ting er sikkert, det blir nok ingen av oss tre som satt rundt bordet her i går.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sesongens lekreste kjoler

Hvor var det det gikk galt? Hvor var det vi valgte feil? Vi tre som satt å nøt et glass vin eller tre rundt bordet i går. Vi er på samme alder som Jonas, Knut, Nicolai og Jens. De andre rundt bordet var enig med meg; vi er minst like oppegående og intelligente. Så hvorfor er det ikke i min spisestue, i mine middagsselskaper, at de viktige stillingene I norsk samfunnsliv blir besatt? Det kan da ikke bare skyldes at vi aldri meldte oss inn i AUF, men brukte tiden på frikirken,  speideren og som drillpike?

Er det noen som trenger oppegående kvinner helt uten tilknytting til Arbeiderpartiet til noen styrer er det bare å ta kontakt. Vi har gitt opp tanken på å bli Sentralbanksjef, Statsminister og Generalsekretær i NATO, men vi kan fremdeles bli styregrossister.

Det var en fin kveld, og natt. Jeg trenger slike. Hyggelige kvelder i gode venners lag.
Dette blir en lat søndag. Jeg trenger det og. Ikke fordi jeg er fyllesyk, men fordi jeg er sliten og litt trøtt.
En lat søndag er akkurat det jeg trenger i dag.  Dette er en fin helg.