Endelig er det kveld. Jeg har skjenket meg et glass sommerfugler, og satt meg ute på terrassen. Det begynner å bli levelig temperatur her ute. Jeg kjenner denne kveldsstunden alene på terrassen gjør godt. Roe ned etter en litt slitsom dag.
Ingen kjenner dagen før solen går ned, er det et ordtak som sier. Nå er sola på vei ned bak åsen. Det føles greit. Da har vel ikke dagen så mange flere overraskelser på lur.
Jeg nyter vinen og sommerkvelden. Kjenner det gjør godt, slik den lette kveldsbrisen gjør godt. Det var virkelig det jeg trengte nå. Et glass iskalde, boblende sommerfugler. Eller trengte blir feil. Jeg trenger ikke alkohol. Likevel kjenner jeg at vinen gjør godt i kveld.
Noen dager er slik. Ting skjer, og dagen tar en annen vending. Ikke alltid noe stort eller dramatisk, men nok til å få opp pulsen og stresshormonene for en periode. Dette har vært en slik dag.
Nå går kvelden straks over i natt. Jeg blir sittende ute litt til. Lytter til radioens toner inne på kjøkkenet. Ser gatelysene som langsomt tennes. Kjenner stresset symke og trøttheten komme snikende. Jeg tror det kommer til å sove godt i natt.
Godt når stresset gir slipp…
Det er det.
Det hørtes deilig ut med en sånn stund. Heter vinen Sommerfugler? Fint navn 😀
Vinen har sommerfugler malt på flaska. Den hetef Farfarella, som vel er sommerfugl på italiensk.