Ferie!  Jeg har ferie! I går ettermiddag da jeg dro fra jobb lå et hav av blanke dager foran meg. Og det føltes utrolig godt.

I dag har jeg kjent skuldrene senke seg. Jeg har tid. Tid og overskudd til å være til stede i hverdagen. Trenger ikke haste fra avtale til avtale. Det føles godt.

Jeg er utrolig glad for at formen er tilbake. Glad for at jeg igjen har energi til å leve det livet jeg elsker.  Men  selv om jeg har en stor heiagjeng, er det ikke alle som heier. Ja  det er til og med noen som motarbeider meg. Som ønsker at denne kjerringa går på en smell og blir borte igjen. Det er sikkert stygt å komme med slike beskyldninger, men desverre får jeg flere og flere bevis på at det er sant.

Nå har jeg to uker ferie. To uker hvor ingen leter med lys og lykte etter feil. Det føles så utrolig godt! Jeg reflekterte litt over det under pelspleddet på sofaen i går, og kjente plutselig på en så stor lettelse at demningen brast og tårene flommet. Det har vært litt stort press den siste tiden.

Første feriedag har blitt brukt til å føle på roen. Kjenne på følelsene av ikke å skulle noen ting. Det har vært godt. De siste to ukene har døgnet knapt hatt nok timer.  Fortsatt ligger mange blanke feriedager foran meg. Jeg gleder meg!