Når man er ufør har man alltid ferie, påstår noen. Kanskje er det mer riktig å si aldri ferie. De helseutfordringene som gjør at en er uføretrygdet tar sjelden ferie.

Nei dette er ikke et syteinnlegg. Det er bare en konstantering av fakta. Teksten kommer kanskje av at jeg er lei av å høre at jeg alltid har ferie. Som om jeg er heldig. Som om det å leve på uføretrygd er det samme som å leve sorgløse dager i sus og dus.

Vel, i dag bestemte jeg meg for at jeg skal ha ferie i hele juli. La humla suse. Ikke ha fastsatt program og ikke føle det som et nederlag om jeg ikke får gjort så mye fornuftig hver dag.

Etter å ha tatt den beslutningen gikk jeg ut og gjorde mitt ytterste for å få solstikk. Om ikke noe annet ved denne kjerringa tok ferie, så gjorde i det minste hjernen det.

Når temperaturen nærmet seg tretti grader og sola stekte fra blå himmel tok denne kjerringa med seg spade, jord og planter og dro på kirkegården på Norderhov. En ting er at grava til GGG trengte litt stell i varmen. Der er jeg med ujevne mellomrom. Den krever bare litt småpuss. Ta vekk visne blomster. Ha med friske blomster, luke litt, vanne…. Jeg ville og ta å ordne ordentlig ved to gamle familiegravsteder som trengte litt mer stell.

Ugress ble luket, gjengrodde bed spadd opp, ny jord og nye planter kom på plass – Og jeg ble så varm og sliten at jeg var nærmest kvalm. Følte meg helt klart mer ufør enn ferierende.

Da jeg parkerte ved kirken tenkte jeg at jeg kunne stikke innom Ringerike Museum i den gamle prestegården når jeg var ferdig på kirkegården. Museumsbesøk er jo feriesyssel. Da jeg var ferdig fristet ikke museumet lenger. Jeg ville bare hjem.

Stoppet ved en matbutikk. Ville handle noe lettvint til middag. Et typisk bevis på at jeg ikke var meg selv er at jeg kom ut ugjen med to pakker rømmegrøt fra Fjordland. Det var det jeg hadde lyst på da jeg sto inne på butikken og kjente etter. Jeg liker vanligvis ikke grøt, selv om rømmegrøt er den grøten jeg missliker minst. To pakker rømmegrøt – og rikelig av bokser med Bris. Trangen etter kaldt drikke var stor. Orket ikke ta svingen bortom iskremdisken. Det hadde medført 10 ekstra skritt.

Da jeg kom ut på parkeringa regnet det. Ikke mye, bare lett sommerregn. Jeg ble så glad at jeg tok noen dansetrinn der på parkeringsplassen. Det var så deilig med noen kjølende regndråper mot overopphetet kjerring-kropp.

Jeg droppa regn-dansen og dro hjem. Fikk drikke og rømmegrøt i kjøleskapet, og sank sammen på sofaen. Der ble jeg liggende til det var på tide å varme min porsjon med grøt.

Har kviknet litt mer til live etter maten. Men jeg føler meg mer ufør enn ferierende. Sånn var det når jeg var i arbeid og,  kommer jeg til når jeg tenker etter. Det pleide å ta et par dager å stille inn hodet på at en har ferie. Det blir nok bedre etter som juli skrider hen.