Først vil jeg oppklare en liten misforståelse. Det har kommet meg for øre at noen lever i den villfarelsen at denne kjerringa og Bien er en og samme person. Altså at Kjerringa benytter seg av “Bien” som et pseudonym – eller en biperson og sitter og kommenterer flittig i sitt eget og andres kommentarfelt.
La den tanken ta en ekstra runde i hjernevindingene før du godtar den som fakta.
Finner du det sannsynlig at denne kjerringa føler behov for å fremstå som en anonym stemme i et kommentarfelt? At hun ikke er moden og voksen nok til å stå for sine meninger, men trenger anonymitetens slør for å komme med kommentarer?
Vel, jeg kan forsikre alle om at jeg ikke har noe som helst behov eller ønske om anonymitet. Jeg er vant til både og synes og høres. Mulig det hender at jeg snakker høyt for meg selv, men det er sjelden jeg kommuniserer skriftlig med med meg selv. Begynner jeg med det, håper jeg noen får meg med på å oppsøke profesjonell hjelp.

I dag klikket jeg meg for første gang inn på bloggen Besøk Polen. Har ikke gjort det før fordi jeg ikke har hatt noen umiddelbare planer om å besøke Polen. Ikke fordi ikke Polen er et ferieland som frister, men fordi tja, jeg har ikke vært på reisefot ut av landet siden før pandemien.
Men i dag klikket jeg meg inn på bloggen, og ble slått av en reiseskildring så vakker at jeg nesten fikk lyst til å pakke kofferten og bestille billetter før jeg var ferdig med tekoppen. Dette er skrevet av et menneske med både kunnskap om, og ikke minst kjærlighet til området.
Anbefales, både for de med reiseplaner, og de som bare vil drømme seg bort.

Når jeg klikker meg videre inn på blogger nedover på lista kommer jeg inn på et innlegg jeg har lest før. Et bilde lokket meg inn tidligere i sommer. Og her er et forslag til en tur som faktisk kunne la seg gjennomføre i dag om jeg måtte ønske det.  Det er bloggen Fantastisk Turglede og hennes innlegg om en tur til Mikaelshulen.

Mikaelshulen, også kalt Sankt Mikaels kirke, er en fredet hule i den bratte fjellveggen på østsiden av innsjøen Norsjø i Skien kommune i Telemark.
Hulen skal i sin tid ha vært utstyrt som en kirke med forhall, skip, kor og alter og i katolsk tid ble den innviet til erkeengelen Mikael. Her ble det holdt messer også etter katolsk tid.
Det kjennes til rundt 20 mikaelskirker i Norge. De var ofte lagt i huler eller på berg, for på slike steder skulle erkeengelen Mikael kjempe mot Satan i skikkelse av en orm eller drake. På toppen av fjellet skal det også ha vært en gravplass, det er på en måte en kirke med kirkegården på taket.
Fra reformasjonen og fram til 1843 ble hulen et siste tilholdssted for tilhengere av katolisismen. I denne perioden var det dødsstraff for munker og Fader Sylvester var den siste munk i omegnen. Han døde her og ble begravet innenfor kirkens bakvegg, hvor man antar at kirkens sakristi var.

Turen til Skien og lengden på fotturen inn til Mikaelshulen er en helt overkommelig dagstur for Gamle Gubben Grå og meg, Hulen ville være et turmål helt i vår ånd. Jeg har virkelig fått lyst til å besøke stedet etter å ha lest innlegget til Fantastisk Turglede. Det fikk jeg første gangen jeg leste det og.
Den eneste grunnen til at jeg ikke for lengst har pakket ryggsekken er bildene fra det siste partiet. Det er nærmest klatring. Jeg er usikker på om jeg og beinet mitt hadde klart å komme meg helt opp.
Må nok tenke og vurdere litt til før vi eventuelt tar turen. Det frister veldig.

Litt lenger ned på lista klikker jeg meg inn på bloggen til Frilufts Heidi. En blogg jeg har fulgt lenge. Heidi er irkelig ei dame det står respekt av. Når jeg leser om hennes fottur på fjellet. Leser om hvordan sliter seg av gårde kilometer for kilometer. Ingen ting ser ut til å kunne stoppe den dama. Siden jeg har fulgt bloggen en god stund og forstår hvilke helseutfordringer hun har er innsatsen rett og slett imponerende.

Her sitter jeg og gir opp en par kilometers tur til en hule bare fordi jeg forstår at noen hundre meter kan bli krevende. Gir opp uten å ha sett utfordringene på noe annet enn noen bilder. Gir opp før jeg har prøvd.
Jeg bestemmer meg, inspirert av innlegget til Heidi. Jeg skal opp til den hulen en dag.