I dag vil jeg gi en stor blomsterbukett til Allan. Han klarte det kunststykket å få denne kjerringa til å smile fornøyd og litt rørt litt over klokka 7 en mørk og trist januarmorgen. (Det gar kommet snø i natt, og slikt pleier ikke å gjøre kjerringa blidere stemt.) For tenk Allan har skrevet dette innlegget  bare for å glede/blidgjøre denne kjerringa. Takk, Allan! Du reddet både min og din dag.

Jeg har det jo med å komme med mine refleksjoner om det siste innlegget på den bloggen som ligger foran min blogg på den omstridte topplista til blogg.no. I går var det Allans blåmandagsinnlegg som resulterte i innlegget Hva er det han klager over?
Så hadde det seg slik at Allan og bloggen hans havnet på plassen foran min blogg også i dag. Jeg begynner å kjenne Allan etter å ha fulgt bloggen hans en stund, og vet at han fort havner i en lettere depresjon etter å ha lirt av seg det ukentlige blåmandaginnlegget. og fort ikke orker å produsere nye blogginnlegg fylt med fjas og reklame i kjent Allan-stil før det atter nærmer seg helg. Så jeg hadde så smått begynt å forberede meg på å reflektere over det samme blåmandaginnlegget  for andre dag på rad. Slike reprise-øvelser pleier ikke å gjøre denne kjerringa spesielt positiv til det hus skal reflektere over.

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

Men Allan forstår hvordan Kjerringa har det, og selv om det bare er tirsdag kommer han med et flunkende nytt blogginnlegg for at denne kjerringa skal ha noe nytt å reflektere over. Det kaller jeg en god blogger-kollega. Dere vet fellesskap fungerer,.

Allan kommenterer i sitt innlegg mitt blåmandag bilde laget av en robot til gårsdagens innlegg. At roboten fremstiller kjerringa som en aldrende mann med både skjegg og bart mener Allan at er et positivt tegn på at det virkelig er en blåmandag. Tenk om jeg hadde våknet opp til dette utseende, hadde ikke den dagen da føltes litt tung? spør Allan. Jeg kan gi han rett i det.

Allan fabulerer videre. Han tenker at hvis denne kjerringa våknet opp og hadde fått både bart og skjegg ville det fort bli en blåmandag også for Gamle Gubben Grå. Det tror jeg han og har rett i.
Hadde Gamle Gubben Grå våknet opp med karen på bildet ved siden av seg i senga hadde han nok hoppet ut av senga med ville hyl og trengt minst to kopper kaffe og et par sigaretter for å roe seg ned igjen. Eller, det er jo det han trenger for å våkne på en vanlig dag… Nei, her måtte det nok langt mer kaffe til. Minst ei hel kanne.
Hadde han i tillegg, slik Allan fabulerer om, tatt seg et glass vi kvelden før, ville han garantert blitt avholdsmann en god stund eventuelt startet dagen med en solid klunk brunt brennevin oppe i den kaffen. Sånn Irish coffee de kaller.

Allan gjorde med sitt blogginnlegg denne tirsdagsmorgenen langt bedre i Drømmehuset, til tross for at det fremdeles snør. I stedet for klaging og syting over at Allan ikke hadde fornyet seg og sikkert noen sure kommentarer om været, satt Kjerringa og Gamle Gubben Grå side om side og humret mens Kjerringa leste blogginnlegget til Allan høyt for Gubben. En langt bedre start på dagen, spør du meg.

Kanskje er det ikke så grusomt og skummelt at denne kjerringa reflekterer over det siste innlegget til bloggen over henne på topplista som noen skal ha det til. I dette tilfelle førte det til at Allan skrev et innlegg i dag, noe han ikke hadde planer om. Et innlegg som garantert gir han klikk, og kanskje bidrar til penger i potten ved at han får solgt en støvsuger eller tre.

Jeg tror at slike innlegg som Allan og jeg har skrevet de siste par dagene bidrar til å fremme begge bloggene på en god måte. Langt bedre enn bloggkriger som enkelte forsøker å få dratt i gang med ujevne mellomrom for å øke trafikken på egen blogg.
Folk smiler av oss, og gleder seg med oss.
Jeg tipper jeg ikke er alene om å håpe at Allan havner på plassen over bloggen min også i morgen, slik at han nok en gang blir lokket ut av depresjonen og kommer med et nytt innlegg også i morgen.

Allan avslutter sitt innlegg med litt poesi. Diktet Hold sinnet ditt mykt av Hans Børli.
Jeg kan ikke være dårligere, og må og komme med et dikt for liksom å understreke budskapet i dette innlegget. Budskapet om at vi bloggere når flere, når lenger hvis vi samarbeider.
Som vi alle vet er Allan opptatt av blåmandager. Jeg tror det kan være vanskelig å liksom fornye det temaet hver mandag. Derfor deler jeg nå diktet Den er blå av Rolf Jacobsen. Håper det kan være til inspirasjon for Allan og andre.

Den er blå –
– himmelblå
asurblå
sett fra månen,
alle gatene (osende glohete) fattigghettoene
ser blå ut fra månen
der de drar i klosettsnorene
og rotter piler over søppelfjellene
ser det blått ut fra månen,
ti mil med røde baklys som bloddrypp
de nye vaskemidlene Super XX prisbomben
ser blå ut fra månen.
Avsvidde trær
hvor det har ligget en landsby
ser blå ut fra månen,
tante Sophie Fredrikstadbroen
din munn min elskede
blå blå
likeledes sett fra månen
klessnorer preventiver kaninbur
blåblå
frittsvevende i rommet
dreiende seg sakte om seg selv
asurblå
blåere enn himmelen
idetheletatt blå

– Rolf Jacobsen