Frodith har en skriveutfordring på bloggen sin. Sånt må jo denne kjerringa henge seg med på. Her er mitt bidrag:

Et gult hus med glassveranda i  en stor eplehage. Blått i blått i skråningen nedmot veien av de vårblomstene hun ikke husket navnet på. Hun sto utenfor stakittgjerde og tittet inn. Dette var et slikt hus hun alltid hadde drømt om. Og det er til salgs!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hun har vært inne og sjekket finn. annonsen. Dette huset har alt hun har sett etter. Litt umoderne men ikke mer enn at mye kan gjøres med litt maling og noen ruller tapet. Ting de kan fikse selv.  Et flott hus med sjel som kan fylles med liv, med barnelatter, familieliv lekende barn i hagen og rolige sensommerkvelder på glassverandaen.

Det var dette som var drømmen fra de begynte å se etter sitt eget tidlig på 1990-tallet. Drømmen som aldri helt sluknet selv om de alltid har trivdes i boligene de har eid. Det er denne drømmen som fremdeles ligger der. Det var derfor hjertet slo litt fortere da denne eiendommen dukket opp på finn. 

Barna som skulle leke i den hagen er voksne nå. Han hun skulle sitte på glassverandaen sammen med er borte. Bare hun er tilbake. Det hun ser etter nå er drømmeboligen for henne. Ikke for en hel familie. Hun sukker litt der hun går videre. 250 kvm oppussingsobjekt og 3 mål tomt som må stelles er ikke det hun trenger nå. Ikke har hun lyst på det heller innser hun når hun kjenner etter. En hver tid har sine drømmer.