OK, et litt gammelt bilde fra en flott høstdag ved Ultvedttjern, men jeg har ikke ei harry T-skjorte med “Kjerringtanker” trykt over hele ryggen jeg kan ta bilde av..  Dessuten er et stille skogstjern mye penere å se på enn ryggtavla mi. Ja, som dere alle skjønner er Kokkesnobben tilbake på bloggtoppen.  Isabell Raad og de andre jentene ville aldri ha latt seg avbilde i ei T-skjorte med navnet sitt trykt på ryggen.  Ikke ville de nøyd seg med å vise oss ryggen sin heller, Der går det mer i ansikt og kløft…(Dette var IKKE ment som en oppfordring til Kokkejævel til å vise mer kløft…)

Tidlig morgen, eller langt på dag for meg å være.  Klokka er 8.21. Jeg har ikke vært i dusjen ennå, ok? Godt å dasse litt rundt en morgen. Men jeg maser på Yngste Sønn og drikker te som vanlig.
Har kaffemaskin på kjøkkenet ti skritt fra der jeg sitter og knotter, men jeg foretrekker te om morgenen. Om kvelden og i grunn. Det er bare på møter jeg drikker kaffe, men da drikker jeg gjerne bøttevis med kaffe. Men Kokkesnobben, vi har kaffemaskin, ikke noe pulverkaffe her i huset! Og det enda vi ikke har vært på TV eller noe.
Nå er det vel mer hybelkaniner enn rosenblader på “veien” til dusjen, blir fort det med to hunder i huset. Ikke står det noen klar til å skrubbe meg forsiktig på ryggen med en svamp heller.  HELDIGVIS!!!!!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Her i huset er det ingen som sover. Selv Charlie Chihuahua har stått opp, og når Yngste Sønn nå bare blir klar, er jeg  klar for dagens første kjøreoppdrag.
Jeg sovnet vel rundt 23 i går. Var helt inn til margen sliten. Jeg har en jobb, og et par tre verv. Nei jeg tenker ikke på bloggen.  Det er ikke jobb. Det er kos. Føler overhode ikke noe press når det gjelder den. Vil jeg ikke blogge en dag, er det mitt valg.  Dette er bare avslapping, en fin måte å starte dagen på.
Men jobben som tillitsvalgt, den bærer jeg med meg 24/7, selv om jeg er delvis sykemeldt.  Jeg representerer og bryr meg om 133 medlemmer. Arbeidslivet byr på små og store utfordringer, ikke bare for meg. Det er trusler om nedbemanning, og folk som ønsker større stilling, høyere lønn eller har skreket ut sin frustrasjon litt for høyt. Det er svært gode ledere, helt greie ledere som gjør så godt de kan ut av de ressurser de har til rådighet og det er ledere som burde funnet på noe annet å drive med.  Det samme har vi på arbeidstakersiden…
Jeg vet at jeg kanskje er litt mer på enn mange andre tillitsvalgte.  Men slik er jeg skrudd sammen, og kan ikke fungere i vervet på annen måte. Enten går jeg fullt og helt inn for en oppgave, eller så påtar jeg meg ikke oppgaven.

Men nå er det helg, Og selv om jeg skal skrive en protokolltilførsel i løpet av helga, og i grunn burde begynne å tenke på den interpellasjonen om bom på Rundtom, har jeg senkede skuldre og helgefølelse. Og til neste uke er det jeg som kan nyte noen dager på hotell i hovedstaden. Ikke det at man ikke nås i Oslo i denne mobilens tidsalder. Vi må jo alle være tilgjengelige hele tiden, men litt mer rolig blir det forhåpentligvis.
Den første meldingen jeg fikk etter at jeg antakelig hadde stoppet nedbemanningen i går, var fra de som ikke liker at veien deres er planlagt stengt med bom, og som heller ikke ønsker 66 boenheter i nærskogen hvor de lufter hunder og plukker kvister med gåsunger. De ønsker min hjelp og mine råd på hvordan de skal få flest mulig av politikerne til å dele deres syn. Så fort man har løst en utfordring venter en ny…

Klokka er 11.45. Jeg har vært en tur ute hos Høvdingen og gjort lørdagshandelen. Så nå ble det tid for ei brødskive, en tekopp og litt mer knotting på tastaturer. Gamle Gubben Grå er allerede i gang med husarbeidet. Jeg må snart komme i gang jeg og. Vi pleier å shine opp kåken på lørdager, og hvis dagen ikke for lengst har blitt kveld når vi er ferdige med det unner vi oss en tur til byen, handle litt, holde hender og innom en cafe. Ukens høydepunkt. Kjærestetid, oss to Gamle Gubben Grå og kjerringa