I dag har det vært grått. Jeg tente stearinlys i stua midt på dagen. Det sier litt.

Ryddingen av to kjøkkenskap gikk raskt og effektivt. Jeg var ferdig med det allerede litt over klokka 9 i morges. Fornøyd med det, siden den ryddinga inbefattet å ligge på alle fire halvveis inni det store hjørneskapet under kjøkkenbenken. Du vet et slikt med karusell, hvor enkelte tiing har det med å ramle av karusellen å havne innerst inne i kroken. Det er utrolig hva man tar vare på, tenker jeg under slike oppryddninger. Lokk til for lengst kastede kjeler, for eksempel. Vel nå er det litt mindre i de skapene. Noe gikk i esken til bruktbutikken, og noe gikk rett i søpla.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Strakk ryggen på sofaen etter ryddinga. Det tar på å krabbe lengst inn i det skapet under benken for rydding og vasking. Da ringte telefonen. Det var eiendomsmegleren som skal selge den tomannsboligen jeg så på i ettermiddag. Hun lurte på om jeg trengte hjelp eller tilbud på finansiering. Jeg hørte at stemmen min kanskje (eller helt sikkert) var litt vel krass da jeg svarte at Først må jeg vel se boligen!. Hun tok raskt tegninga. Når vi har kjøpt bolig tidligere har ikke meglerne vært så på. Da begynte ikke maset før etter visning.

Litt senere tikket det inn en melding som gjorde meg litt blidere. Det var ei som ville kjøpe tre tomme sigaresker jeg har til salgs på finn. Jeg får muligens ikke finansiert en tomannsbolig for det salget, men litt kommer da inn på konto.

Snart er borgfreden over, så jeg tok og jobbet litt med leserinnlegget jeg har tenkt å få publisert når den er over Det inbefattet et par telefonsamtaler til partikollegaer, og da også litt snakk om andre aktuelle politiske saker. Ah, ingenting er som å bruke litt av dagen på politikk!

Så var det på tide å dra på visning.  Jeg hadde egentlig trodd at når jeg så boligen ville jeg finne ut at dette ikke var boligen for meg. At jeg mest dro dit for å få slått fast det. Få strøket den av lista. Sånn ble det ikke. I det minste ikke helt.

Plenklippingsbiten var overkommelig. Fargegjengivelsen på bildene på finn.no var feil. Det var en varmere farge. Eiendomsmegleren mente den het sand. Det var visst det stylisten anbefalte for tiden. Jeg kunne leve med veggene til jeg eventuelt fikk en av mine gode ideer. Det som uroet meg med kjøkken og bad kunne jeg stryke, selv om jeg nok ville skiftet vask og vaskeskap på badet etterhvert.

Det som trekker ned er beliggenheten. Den ligger litt langt fra Hønefoss. Samtidig, jeg må jo ikke til byen hver dag. Kiwi tror jeg at jeg kan gå til på rundt 10 minutter. (8 minutter sier Google. Det er 600m). Ankepunkt 2 er snømåking. Inngangen var liksom på feil side av huset i forhold til carporten. Det var ikke en uoverkommelig avstand, samt at det er snakk om gangvei, ikke kjørevei. Likevel, det snør gjerne en del her. Det er noen snøfall i løpet av en vinter.

Det er noen tanker som surrer i kjerrighodet. Men jeg tror ikke det blir noen budkrig på leiligheten med det første. Jeg har tid til å tenke. Det er og et par leiligheter til jeg skal se på.