NB! NB!  NB!  DET HER ER EN KOMMENTAR TIL KOKKEJÆVELS INNLEGG MED SAMME TITTEL. DET KAN HENDE AT DENNE TEKSTEN VIL INNEHOLDE  NOEN AV DE SAMME BOKSTAVENE, ORDENE ELLER FORMULERINGENE SOM KOKKEJÆVEL HAR BENYTTET I SITT INNLEGG.  NB! NB! NB!

Håper innlegget er merket tilstrekkelig til at Kokken der oppe i nord ikke går helt fra forstanden. Men det kommer jeg selvsagt ikke til å få vite, for han har lovet å aldri mer kommentere bloggen min. Et løfte er et løfte!

Kokkejævels innlegg er en hyldest og takk til alle de flinke ansatte han har.  Jeg som arbeidstaker og tillitsvalgt blir glad når jeg leser slikt.  En god sjef setter pris på sine ansattes innsats og ser hvilke kvaliteter hver enkelt av de ansatte har.

Det mest nærliggende når jeg med utgangspunkt i dette toppbloggerinnlegget skal skrive noe om mitt eget  kjerringliv ville være å skrive noe positivt om kollegaene mine.  Skrive om kollegaer som produserer og produserer samtidig som de tar seg av hver enkelt pasient med kunnskap og humør.  Om kollegaer som har smil som vel må smelte alle. Om kollegaer med stålkontroll som ikke unner seg tre minutters pause, men alltid finner på noe å gjøre.
Men det kan jeg ikke, og det er ikke kollegaene mines feil.  De er fantastiske arbeidstakere og kollegaer på alle måter.
Et løfte er et løfte, og jeg har lovet noen å ikke skrive om jobben på blogg.  Det var visst noe med lojalitetsplikten.

Som dere skjønner.  Det er ikke greit for ei kjerring på 50+ å bli toppblogger.  Det er så ,mange som har meninger om hva jeg kan skrive, og enda flere meninger om hva jeg ikke kan skrive.   Sukk.
Men sola skinner fra klar blå himmel,  Jeg er på 26. plass med over 1.400 sidevisninger.
Dette ser ut til å bli en fin dag!