Det har vært en lang natt. Kroppen min var vond. Det tok tid før både Charlie Chihuahua og jeg fant en behagelig stilling. Klokka hadde passert midnatt med god margin før jeg sovna.
Kjøteren vekket oss etter et par timer med høylytt bjeffing. Jeg sparker til Gamle Gubben Grå som motvillig står opp, men ikke uten protester. Det samme gjentar seg en time etter det, og en halvtime etter det igjen. Ja, bortsett fra det med sparkinga. Jeg ligger helt rolig og later som jeg sover. Gubben står opp uten spark.
Den siste turen, rundt 3 om natta blir det månelyst på soverommet. Gamle Gubben Grå må kle på seg og ta med Kjøteren ut. Hunden vil ikke traske ute i hagen alene må vite. Gamle hunder er som kjerringer, veldig vrange. Charlie Chihuahua og jeg kryper sammen og ligger helt stille under dobbeldyna. Vi hører Kjøteren og Gamle Gubben Grå traske ut i vinternatta. Så sover vi et par timer til før vekkerklokka ringer 05.30.
Gamle Gubben Grå ligger på sofaen i stua når jeg står opp. Jeg lar han ligge i fred. Konsentrerer meg om å få opp Yngste Sønn og få kjørt han på jobb. Ute er det kuldegrader og regn.
Bilen er glasert. Veiene er glasert. Jeg definerer meg selv som kjerring. Liker kjerringkonseptet. Ergo kjører jeg bil som ei kjerring. I det minste på slikt føre.
Drar på jobb før å ta litt kontorarbeid som har hopet seg opp. Ønsker å ta juleferie med god samvittighet. Det er kanskje og greit å la Gamle Gubben Grå få en rolig start på dagen. Det blir fire timer foran Pcn. Men nå har jeg fått gått gjennom alle mail, arkivert og slettet. Planlagt møtevirksomheten de første to ukene i januar, fått tatt tak i et par ting som har ligget på vent og noe som har blitt litt glemt. Juleferien kan tas med god samvittighet. Det føles godt. 2020 kan begynne med nesten blanke ark.
Hjem og frokost. Eller lunsj. Høvdingen ringte. Han trengte noen til å ordne et par erend. “Noen” er gjerne meg.
Og plutselig ble jeg så utrolig sliten. Det er 4 dager til jul, jeg har så utrolig mye jeg gjerne skulle ha gjort for å skape en perfekt jul . Men for å få til det må jeg tilbringe litt tid i Drømmehjemmet. Ikke være i møter, ikke kjøre rundt på glatte veier, ikke traske rundt på kjøpesenter eller haste ut til Høvdingen. Jeg tar en time på øret, jeg sov vel knapt tre timer i natt. Tar en kjapp dusj og så er jeg klar til å sette i gang. Men så stressa at jeg ikke vet hvor jeg skal starte.
Så brøler vi litt til hverandre, Gamle Gubben Grå og jeg. Før vi setter oss ned og prøver sammen å danne oss et bilde av hva vi har igjen som MÅ gjøres for at det skal bli jul. Hva som bør gjøres slik at jeg får den jula jeg ønsker, og hva vi ikke behøver å prioritere og deler så på oppgavene. Og så tar Gamle Gubben Grå handlelista, lover å kjøre ut til Høvdingen og svinge innom polet etter ei flaske rødvin til helga.
Jeg lytter på radio og pakker inn julegaver. Skuldrene senker seg. Å pakke inn julegaver er jo i grunn ganske så koselig. Til de minste i slekta anstrenger jeg meg ikke så veldig med psour og pakkelapp. Er du 4 år eller snart 3 ofrer du sjelden innpakkinga en tanke. Da er alt fokus på spenningen med å se hva som er inni pakka. Men jenter som er i tenårene og gamle bestemødre kan fort ha litt større fokus på detaljer. Så da gjør jeg meg ner flid med papir, bånd og merkelapp. Da jeg skulle pakke inn gaven til familiens “hipster”, en ung mann i 20 årene med et visst engasjement for miljøet føltes det galt å gå for glansa papir. Så da ble det frem med gråpapiret. Gråpapiret ble dekorert med gamle reklamer jeg har klippet ut fra ukebladene jeg fikk tak i da jeg fikk en skatt Til-fra kappen lagde jeg av litt papp fra en av pakkene med til-fra lapper. Den ble skikkelig retro og gjenbruk så det holder.
Så ble det middag og et glass med litt rødt i. Det er tre dager igjen til jul. Jeg kommer nok i mål i år også – omtrent når det lysner av dag julaften morgen.