i går ble jeg nok en gang skjelt ut som kjeltring. Eldre mann med flanellskjorte, hvitt hår og briller skjelte meg ut på torget for å være kjeltring.  Jeg prøvde å si at det var en mann som tok et par solbriller at det ikke gjorde hel partiet til kjeltringer.. Talestrømmen stoppet ikke av den grunn. Det var ikke bare solbriller han tenkte på. Det var ikke bare Rødt. Han tenkte like mye på aksjekjøp og partier som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre. Kjeltringer alle sammen! Han hadde heller ikke noen tro på at det var bedre i de andre partiene. De var bare ikke blitt tatt ennå eller hadde andre svin på skogen som han ikke kom på i farten. Ja selv en KrF politiker hadde jo snusket til seg penger han ikke hadde krav på ved å hevde at han og hele kjernefamilien bodde hjemme på gutterommet hos hans gamle foreldre.
Dagens politikere er en gjeng kjeltringer som kun er ute etter å mele sin egen kake!

Egentlig skjønner jeg hva han mener og ikke minst hvorfor han mener det. Samtidig føles kritikken så utrolig urettferdig. For jeg kjenner masse flinke folk i alle partier som virkelig ønsker å bidra til å få samfunnet til å utvikle seg i den retningen de mener er riktig. Som bruker masse tid og krefter på politikk og som sjelden får takk fra andre enn egne partikamerater tilbake.  Vi er ikke en gjeng kjeltringer alle sammen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

La oss ta den siste ukens avsløringer fra rikspolitikken litt under lupen. Annikken Huitfeldt ante ikke hvilke aksjer ektemannen satt med. Det var ikke slikt de utvekslet opplysninger om. Jeg har ikke noe problem med å tro henne. Å være statsråd er ikke akkurat en 9-16 jobb. Hun har sikkert mer enn nok med sitt og spør ikke inngående om hvordan ektemannens arbeidsdag har vært. Så hvis han holder kortene tett, vanntette skott som han selv sier, så kan jo ikke hun vite at han har gått bak ryggen hennes og handlet med aksjer som hun har forklart han at han ikke kan handle med så lenge hun er statsråd.

Det at ektemannen bevisst har holdt informasjonen hemmelig for henne gjør ikke saken noe bedre.
For når hun ikke visste hva hun ikke måtte snakke med mannen om, hvilke møter og avveininger hun ikke måtte nevne for ham hvor sikker kan vi da være på at hun ikke har kommet med en tilfeldig kommentar her, et lite hjertesukk der som han har kunnet trekke konklusjoner av. Konklusjoner som han har benyttet når han har lagt strategiene for sine aksjekjøp og -salg?
Annikken Huitfeldt har ved flere anledninger fremstått både som naiv og litt “enkel”.  Det betyr ikke at ikke mannen hennes er det samme.

Man kan føle medfølelse med Annikken. Hun har ikke bevisst gjort noe galt.
Men samtidig. Hun er ladets utenriksminister. En tung ministerpost med mye ansvar. Hvis hun skal holde tak i vårt forhold til verden rundt oss. Alt fra hissige ledere i Russland, finanseliten i EU, og bistandsaktører i land i den tredje verden. Er det ikke da rimelig å forvente at hun klarer å få ektemannen til å forstå regelverket og handle deretter?

Så har vi Erna og Sindre. De hadde ingen hemmeligheter for hverandre skal vi tro pressen. Erna visste om alle aksjer og alle transaksjoner. Var det noe som var på kanten, som med selskapet der hennes søster var ansatt erklærte hun seg inhabil. Å hevde noe annet er bare “spekulasjoner” sier hun på riksdekkende TV og fnyser av at noen i det hele tatt kan tenke tanken på at hun har gjort noe kritikkverdig. Ydmykheten vi ser hos Huitfeldt er helt fraværende hos Erna.

Likevel er det mange likhetstrekk mellom disse to sakene.
Om man tar til tårer eller benytter seg av indignert arroganse. Ingen av de ser ut til å innse at deres handlinger har vært med på å bryte ned tillitten ikke bare til dem men og til andre politikere og til det politiske systemet.

Vi har hatt et samfunn med små forskjeller her i landet. Det har vært vår styrke. Nå øker forskjellene samtidig som det troner frem en maktelite blant landets rikspolitikere. En maktelite som virker som å mene at de er høyt hevet over så vel lover og regler som vanlig oppførsel.

Kjeltringer skrek mannen på torget i Hønefoss. Troen hans på politikkere så vel som demokratiet var svekket om ikke fraværende. Det er et problem. Vi tåler ikke flere slike saker om snusk og kjeltringstreker hos våre fremste politiske ledere nå.