Kanskje litt merkelig overskrift på dette innlegget. Denne kjerringa blogger så ofte at folk nok ikke rekker å savne oppdatteringer fra denne fronten. Da er det noe annet med Backstege beaty som kommer med sitt første innlegg på 4 år. Eller kom. Det nærmer seg to måneder siden hun proklamerte at hun var tilbake, Så ble det stille igjen. Ja, ja. Folk får blogge så ofte eller sjeldent de ønsker for meg. Når jeg tenker etter husker jeg ikke bloggennog bloggeren.
Årsaken til at jeg skriver at Kjerringa er tilbake er rett og slett slik jeg følte det i går da jeg sto og stekte vafler. Det er en god stund siden jeg gjorde det sist, stekte vafler altså.
Det var ingen grunn til de vaflene. Ikke en desperst løsning fordi noen skulle komme på besøk, og jeg ikke hadde noe å servere. Jeg hadde bare lyst på vafler på terrassen. Det er sommer for meg. Vaffel i sommersola. Mamma var langt flittigere med vaffeljernet enn jeg har vært. Litt dumt. For hvis du ikke skal steike vafler til en hel bataljon er det ikke så stor jobb.
Livet var så sliten av det hektiske livet jeg levde at mange av de “unødvendige” tingene som vaffel på terrassen forsvant. Jeg hadde ikke energi og overskudd til slikt. Ikke så mye tid heller. Litt dumt, for det er ofte slike små pauser i hverdagen som gir det overskuddet man sårt trenger.
De siste årene har overskuddet langsomt vendt tilbake. Litt oftere kunne man se meg med bakebollen, med en blomsterbukett eller andre ting jeg liker å pusle med. Så døde GGG og overskuddet og lysten til å gjøre slike ting forsvant. Mat lagde jeg fordi Ymgste Sønn jo må få middag når han kommer fra jobb. Enkle middager, lite leking på kjøkkenet. Jeg lagde mat for å stilne sulten. Noe ekstra hadde jeg ikke ork eller lyst til. Selv julebaksten ble et absolutt minimum. Jeg hadde egentlig ikke lyst til noe.
I det siste har jeg følt at det har letta. Jeg finner glede i de små ting i større grad enn på en god stund. Jeg smiler oftere, ler mer og det hender flere ganger om dagen at jeg tar noen dansetrinn på kjøkkengulvet når musikken på radioen fenger.
Mye er forandret i livet mitt. GGG og hundene er borte, ungene voksne, den hektiske hvetdagen har blitt betraktelig roligere. Men jeg er fremdeles meg. På mange måter enda mer meg, fordi så mange andre hatter har forsvunnet.
Sola skinner fra klar himmel i dag og. Jeg åpner terrassedøra, svinger meg til tonene fra reiseradioen og lager meg en god dag.
Godt å bli SEG igjen :- ) Vafler er lukten av barndom og hjem for meg. Mamma stekte mye vafler. Jeg lager det sjelden, mulig jeg hadde gjort det hvis jeg hadde små barn, eller folk som kom på besøk. Men sjelden både små barn og besøk her. Treffes mest ute her i byen 🙂 Godt å høre du er på plass i deg selv mer og mer 🙂
Vafler er godt. Må gjøre slikt oftere.
Jeg var ikke flinknpå vaffelsteking når ungene var små heller.
Bra livsgleden vender tilbake. Det er tungt når den er borte.
Vafler er deilig og det lages her i huset når jeg har besøk. Dine så perfekte ut, man nyter dette ute på terrassen i sola.
Så da er det bare å fortsette i sporet du er på nå! Lage seg bra dager!
Det er godt å føle at overskuddet vender tilbake.
Det høres så fint ut, at du tar noen dansetrinn og føler mer glede. Det har vært mye for deg, så en trenger tid. Og vafler ute i sommersol høres veldig fint ut. Livet er slik, det forandrer seg, plutselig er det en sjøl som sitter der og er i en eldre rolle med mindre travehet der en finner seg sjøl mer <3
Ja, og det føkes godt å ha tid og mulighet til å “dyrke” seg selv litt mer.
Hyggelig lesning!
Vafler og reiseradioen!
Mamma stekte også vafler på terrassen om sommeren – hver gang vi kom på besøk.
Da hun ble dement, var det vi som stekte vafler på terrassen hennes når vi kom på besøk.
De smakte godt, uansett! 😃
Vafler på terrassen er sommer!