Livet er kort, bryt noen regler, tilgi hurtig, kyss langsomt, elsk alle, le ukontollert, og si ja til livet……..
Et godt innlegg fra Muligens normal. Egentlig behøver jeg ikke komme med noen refleksjoner over innlegget, men det hadde jo ikke vært meg.
Livet er kort. Jeg har planlagt å leve lenge. Samtidig har jeg opplevd at mange jeg har vært glad i har levd korte liv. Alt for korte. Flere har forlatt meg brått og uventet. To barn, ei god venninne, en ektemann…. Det har lært meg å bli flinkere til å sette pris på livets små gleder. Ikke utsette så mye til en gang langt der fremme, for jeg har ungen garantier for morgendagen.
Bryt noen regler. Jeg er ingen lovbryter. Spiller jeg Ludo eller Barikade er det greit å følge reglene, trafikkregler likeså. Som tillitsvalgt kunne jeg være en regelrytter. I det minste hvis det gagnet min sak eller mitt synspunkt.
Tilgi hurtig. Jeg har hwldigvi evnen til å tilgi. Alle kan trå feil. Alle kan gjøre noe dumt. Men tråkker du på tærne mine litt for mange ganger… Da er det ikke snakk om tilgivelse. Da blir du en ikke-person for meg. En jeg hwlst ikke snakker med, omgås eller har nie som helst med å gjøre. Er vi på samme sted er du luft.
Kyss langsomt. GGG er ikke mer. Jeg har mistet interessen for kyssing.
Elsk alle. Jeg er glad i folk. All slags folk Jesus elsker alle barna, alle barna på vår jord. Rød og gul og brun og svart…. Jeg er ikke Jesus, men jeg er i utgangspunktet positiv til mennesker. Er ikke opptatt av å sette de i bås.
Le ukontrollert. Det skal litt til før latterkrampa tar meg. Jeg er ikke en slik hvis latter skjærer gjennom rommet. I mange år var jeg for sliten til å le. Nå ler jeg igjen. Humrer over gamle kokebøker, ler av egen dumhet. Men ukontrollert latterkrampe…. det er årevis siden.
Si ja til livet. Jeg sier ja til livet. Ønsker en hver ny dag velkommen med glede. Det er opp til meg og gjøre drt til en god dag.
Ja til livet – og det skjer det som vil skje… eller noe slikt…. kysse sakte om det kommer noe den veien… det er aldri godt å vite.
Det som skjer det skjer
Ja det var flotte regler for livet.
Jeg har mistet veldig mange nære venner. Trist. Så livet har jo blitt veldig annerledes uten dem.
Det er trist når venner dør. Livet endrer seg, men man må jo bare fortsette.
Et godt innlegg 🙂 Jeg ler av og til så jeg får latterkrampe, ofte sammen med søsteren min. Det kan også være når vi er litt slitne, ser alt fra den komiske siden 🙂 Jeg tenker at livet er kort, i den store sammenhengen, og vi bør gjøre mest mulig ut av det uansett, som du sier– fordi man ikke vet lengden.
Takk. Jeg får sjelden latterkrampr, men ser ofte det komisje i situasjoner
Det var fine livsregler i alt dette en ikke vet. Livet med alt sitt. Sjøl kan jeg kjøre litt for fort, men har blitt mye flinkere til å overholde 🙂
Kjørt litt fort har vel hendt