Nå øser regnet ned utenfor Drømmehuset. Det er helt greit. Klokka er snart 21, det er ok å trekke inn.

Vi hørte tordenbrak i det fjerne i sted da Yngste Sønn og jeg satt på terrassen og koste oss med is og bringebær. Nå kommer brakene stadig nærmere, og lynene flærrer himmelen. Jeg er ikke redd i tordenvær, mer fasinert av naturkreftene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har erklært at jeg har ferie i juli. Som uføretrygdet kan jeg jo bestemme når jeg selv vil ha ferie. Det betyr ikke at jeg har store reiseplaner. Det blir vel å være en del på hytta når ungene får ferie. For meg har ferie vært, også når jeg var i jobb, og ha dager helt uten planer. Å stå opp når jeg våknet og fylle dagen med akkurat det jeg følte for. Slik har jeg tenkt å bruke juli måned i år. Ikke være så opptatt av alt jeg bør, bare gjøre det jeg har lyst til.

I dag har det vært å tusle rundt i hagen og plukke en stor blomsterbukett. Du ser den på det øverste bildet.

Jeg har tilbragt tid på terrassen, og moret meg med å forsøke å ta stemningsfulle feriebilder. Eller kanskje sommerbilder er mer dekkende begrep. Å velge riktig bakgrunn, lysvinkel og motiv for å prøve å få frem riktig stemning er noe jeg virkelig koser meg med. I tillegg ønsker jeg og vise at man kan dele idyliske sommerbilder på sodiale medier selv om en i likhet med meg har svært kortreist ferie.

Jeg har og vært ute og ruslet tur i vakkert kulturlandskap. Kjørte en tur opp til Veme og gikk tur der, før jeg svingte innom kirkegården ved Veme kirke. Venninna mi ligger begravet der. Selv om det er over 26 år siden hun døde savner jeg henne fremdeles.

Jeg har og gjort noe fornuftig. Ryddet og vasket i kjøleskapet, tatt oppvasken, pantet flasker, handlet mat – og lest ferdig boka jeg begynte på i forrige uke. Det har vært en fin feriedag. En dag for senkede skuldre og rekreasjon.