I likhet med 122.000 andre er det jo ikke meg selv man derimot en fødsel oppe i Hammerfest jeg er mest opptatt av..  Og i dag går mine tanker og største medfølelse til Kjærest .  Tenk høygravid, frustrert over at fødselen har stoppet opp og innestengt på et lite pasientrom sammen med Kokkejævel på fjerde døgnet!  Jeg hadde klikka.  Virkelig.  Jeg hadde det.

Jeg husker da jeg skulle ha Datteren, en gang i forrige århundre.  da ble jeg lagt inn på kur en torsdag morgen.  Datter er født på en lørdag.  Det var to utrolig lange døgn.  Heldigvis slapp vi å være innestengt på rommet, og kunne bevege oss fritt rundt.  Nå holdt jeg meg mest inne på rommet, slik at kollegaer som av en eller annen grunn skulle befinne seg på fødeavdelingen ikke skulle se meg og forstå at noe var på gang.
Det var liksom ikke deling av ventetiden på føden minutt for minutt på blogg den gang.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ikke hadde vi mobiltelefon heller.  Så Mamma, og Svigermor som ønsket oppdatering på hvordan fødselen utviklet seg, måtte ringe vaktrommet på Føden, og snille jordmødre og barnepleiere kom med telefon til meg slik at jeg kunne holde de oppdatert.  De ringte sikkert ikke så ofte som vi ville ha gjort nå, eller sendt meldinger og snap.  Men jeg som frustrert, høygravid, hormonell, førstegangsfødende synes det var et utidig mas.  Et utidig mas som gjorde at jeg til slutt skrek til Mamma i telefonen “Det skjer ingenting. Jeg ringer deg når du har blitt mormor. Slutt og mas!!!!” 
Mamma var en fornuftig dame.  Hun ringte ikke mer før Gamle (unge) Gubben Grå hadde ringt og sagt at endelig hadde de blitt besteforeldre til ei nydelig jente.

Gamle Gubben Grå benyttet ventetida godt. Han fiksa vaskemaskin i leiligheten slik at vi slapp å bruke fellesvaskeriet i kjelleren på blokka vi bodde i.  Han sov hjemme.  Vi bodde i sykehusleilighet bare få hundre meter fra sykehuset.  Og han tok seg mange røykepauser, sikkert noen ærend til byen .  Det skjedde jo ikke noe.

Jeg er utrolig glad for at han ikke løp rundt i sykehustøy, heiste senga opp og ned, opp og ned, spratt rundt på digre blå baller, ringte TV2 for å få maks mediedekning av begivenheten.  TV2 var forresten ikke oppfunnet ennå, og jeg tviler på at statskanalen NRK hadde sett nyhetsverdien i at det snart skulle bli født et barn på Ringerike. Det ble født rundt 60.000 barn i Norge det året.

Da fredagskvelden gikk over i natt uten at noe hadde skjedd, den gang i 1991, sendte jordmor Gamle Gubben Grå hjem. “Det kom ikke til å skje noe i løpet av natta, Gå hjem og få deg en god natts søvn”. Så Gamle Gubben Grå gikk hjem. Tok en liten dram, for å roe seg litt. Fødsler som ikke kommer i gang er slitsomme også for fedrene.  Og så sovnet han godt.  Utrolig godt, man gjør gjerne det etter slike dager.

To timer senere ringer jordmor. Fødselen er i gang. Han må komme!
Som sagt, vi bodde rett ved sykehuset, så Gamle Gubben Grå var vel knapt våken før han var nede alle trappene, ute av døra på blokka og på vei til sykehuset.   Et eller annet sted på veien, muligens i en kaffeautomat i sykehusvestibylen, eller en hyggelig barnepleier på vakt som så en stresset pappa, han husker ikke. Men ett eller annet sted på veien mot fødestua plukket han med seg et pappkrus med kaffe.  Selv i dag snart tretti år senere er vi enige om det.

Gamle Gubben Grå elsket og elsker kaffe.  Eller… jeg tror kaffe er en nødvendighet for han for i det hele tatt å våkne. I det svangerskapet hadde jeg utviklet en sterk aversjon mot nettopp kaffe.
Dette medførte at den blivende far ikke ble hilst kjærlig velkommen av den fødende dragen da han ankom fødestua, men i stedet ble møtt med “Se til helvete å ta med deg den kaffekoppen ut herfra!” 

En kaffekopp var altså nok til å få meg til å klikke i vinkel.  Med stor medfølelse følger jeg med på alle krumspring fra Kokkejævel som Kjærest må gjennomleve.  Du har min største medfølelse.