Høvdingen, eller familien om du vil, eier ei lita hytte ved et skogstjern på Krokskogen. Da jeg var barn dro vi hit på sommerferie (sånn mellom hesjing, høykjøring, potetluking og alle de andre aktivitetene som hørte sommeren til.) Ja, vi dro selvsagt  hit i vinterferien, påskeferiene og en del helger også. Et lite fristed i barndommen hvor vi snekra trebåter, fiska abbor, padla kano og koste oss. Blåbær plukket vi rett utenfor hytteveggen og abbor og i heldige tilfeller ørret kunne vi dra opp med fiskestanga rett fra terrassen.

Da jeg ble tenåring og venninner med familie dro til Roma og Bulgaria føltes det litt mer kjipt å pakke ryggsekken å dra på ferie på hytta fire kilometer lengre inn i granskauen enn der jeg bodde til vanlig. Fisking, blåbærplukking og endeløse multeturer var liksom ikke det store.

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Nå tar jeg gjerne turen opp hit for avkjølende kveldsbad. Vannet er både varmere og renere enn nede i fjorden. Og du har ofte hele tjernet for deg selv.

I går tok Gamle Gubben Grå og jeg med oss hundene og dro på skauen for et kveldsbad. Ja, på meg og Kjøteren. Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå er nesten like redde for å bade. Klokka var nesten ni før vi kom oss opp, og vi hadde tjernet for oss selv.  Vi gikk ned til stranda der vi parkerer bilen. Det var jo seint. Behøver ikke gå de 500 meterne bort til hytta når tjernet ligger der blinkende like ved bilen.  Vannet var bare så deilig!

Men Kjøteren ble raskt ferdig med badinga, og svært utålmodig. Høye bjeff og mas for å få meg opp av vannet, eller vannet vekk. Vi vet ikke helt. Det har alltid vært noe angstfylt med vann for Kjøteren. Må være noen opplevelser hos tidligere eier. Så vi bestemte at Gamle Gubben Grå skulle ta med seg sakene mine og hundene og gå til hytta mens jeg svømte bort dit.

Utrolig fin opplevelse. Blikkstille vann. Rolige svømmetak og en sol som langsomt farget himmelen rød. På hytta ble vi sittende på trammen til sola gikk ned. Bare små plask fra fiske-vak som lagde krusninger på vannoverflaten brøt stillheten. Så rusla vi langsomt stien tilbake til bilen.